Shutterstock

Slik får du kontroll over prokrastineringen

Ødelegger prokrastinering for det du skal gjøre? Få gode råd fra psykologien her

Veien til å løse en oppgave kan være brolagt med prokrastinering.

Forskning viser at kontorarbeidere i gjennomsnitt bruker omkring 2 timer på prokrastinering hver dag, så hvis du selv har brukt en stor del av dagen på å sludre med kollegene dine, er du absolutt ikke alene.

Men ifølge Mikkel Wallentin, professor i kognitiv vitenskap ved Aarhus Universitet, kan prokrastinering – som å ta et bad eller se en kattevideo på YouTube – faktisk være en effektiv del av prosessen når en oppgave skal løses.

Samtidig tyder britisk forskning på at det aller viktigste er å innse at prokrastineringen ikke kan gjøre noe med frustrasjonen eller fortvilelsen en oppgave bringer med seg.

Prokrastinering skaper plass til nye ideer

Prokrastinering kan faktisk være positivt. Det forklarer Wallentin til Illustrert Vitenskap.

«Prokrastinering kan betraktes fra mange ulike synsvinkler innen kognisjonsvitenskapen, men det faller blant annet innen det feltet som arbeider med problemløsning», forklarer han.

«Det har vist seg at det å la et problem hvile, kan forbedre problemløsning. Når man tar en pause fra å arbeide aktivt med oppgaven, kan det oppstå en såkalt inkubasjonseffekt», sier han.

Kognitiv inkubasjon betyr at underbevisstheten fortsatt jobber med problemet, selv om man er ute og går en tur eller ser en kattevideo eller to.

Wallentin forklarer at en prokrastinering derfor kan bidra til å skape plass i bevisstheten til en annen og kanskje mer effektiv løsning.

«Det er den mest positive tolkningen av prokrastinering», sier han.

FAKTABOKS: Hvordan får du kontroll over prokrastineringen?

Prokrastinering er en følelsesmessig reaksjon

En studie fra Media School at Indiana University, som har spurt over 7000 deltakere om internettvaner, konkluderte med at prokrastinering bare bedrer humøret i en kort periode.

Forskerne spurte blant annet om hvorfor deltakerne valgte å se en kattevideo på internett i stedet for å løse oppgaven de skulle løse. De fleste deltakerne svarte at de gjorde det for å komme i bedre humør.

Deltakerne beskrev dessuten at humøret bare midlertidig ble bedret av underholdningen fordi oppgaven de hadde foran seg, fortsatt var uløst. De negative tankene som var forbundet med den utsatte arbeidsoppgaven, vendte tilbake.

Og det er nettopp det kortvarige løftet av humøret som får oss til å prokrastinere i første omgang.

Det konkluderer Fuschia Sirois, som har forsket på prokrastinering ved Bishops College i Canada og University of Sheffield i England.

Forskningen hennes tyder på at det ubehaget vi som mennesker kan forbinde med en uløst oppgave, forårsaker et naturlig ønske om å gjøre oss selv i bedre humør.

Men hvis oppgaven er så viktig at den langvarige gleden er avhengig av å få den løst, gjør man seg selv en bjørnetjeneste med å fokusere på den kortvarige gleden, konkluderer Sirois.

Del opp oppgaven i små biter

Hennes kollega og medforsker, Tim Pychyl fra Carleton University i Canada, forklarer til BBC at det første skrittet vekk fra prokrastineringen er å innse at det er en naturlig – men ugunstig – følelsesmessig reaksjon å velge en annen oppgave.

«Når man har innsett det, kan man bruke mitt beste tips. Neste gang du holder på å begi deg ut i prokrastinering, må du innsnevre fokuset», sier han.

«Hva ville den neste handlingen være hvis jeg skulle løse oppgaven med det samme?»

Ved å finne fram til en enkel deloppgave, vender man blikket vekk fra den ubehagelige følelsen som er forbundet med oppgaven i sin helhet, og kommer lettere i gang.

«Og vår forskning viser at når vi først har kommet i gang, har vi lettere for å fortsette. Bare det å sette i gang, er avgjørende.»

Gjør underholdning mindre tilgjengelig

En av de første studiene som framsatte påstanden om at vi prokrastinerer for å bedre humøret ble utført ved Case Western Reserve University i Ohio.

I studien fikk forskerne deltakernes humør til å falle ved å be dem om å lese sørgelige fortellinger.

Det gjorde deltakerne mer tilbøyelige til å løse puslespill eller spille videospill i stedet for å forberede seg på en IQ-test de skulle ta som del av forsøket.

I en annen studie gjennomført av den samme forskergruppen var konklusjonen at vi prokrastinerer hvis vi er omgitt av muligheter for underholdning.