Seriemordere har feil i hjernen

Forskere har ved hjelp av hjerneskanninger og andre studier funnet frem til en rekke indre faktorer som er felles for seriemordere.

Hannibal seriemorder

En cocktail av en avvikende konstruksjon av hjernen, unormal hjerneaktivitet og ekstra kromosomer er tre av de markørene som forskere og leger kan se nærmere på når de i fremtiden skal fange en seriemorder.

Ifølge Kent Kiehl, som er professor i nevrovitenskap, er seriemordernes hjerner unormale. Og 50 prosent av disse avvikene skyldes genetiske forhold.

1. Mindre hjernedeler

Professor Kiehl har intervjuet og hjerneskannet over 4000 kriminelle i USA, og han konkluderer med at psykopater har mindre såkalt grå substans i hjernen enn andre.

Grå substans er en viktig komponent i sentralnervesystemet, som bl.a. består av nerveceller, blodkar og synapser.

Kiehl kunne ut fra hjerneskanningene også se at psykopater har en mindre amygdala enn andre mennesker. Amygdala er et område i hjernens tinninglapp. Her håndterer hjernen både frykt og forsvar.

2. Feil i kromosomene

En annen forsker som har sett nærmere på seriemordere, er den kriminaltekniske psykiateren Helen Morrison.

Hun mener at mordere i mange tilfeller lider av at de har et ekstra kromosom.

For eksempel har den amerikanske seriemorder Bobbie Joe Long, som er dømt til døden for å ha drept minst ti kvinner, et ekstra X-kromosom.

Bobbie Joe Long. Foto: Wikimedia

Det ekstra X-kromosomet fikk kroppen hans til å produsere mer østrogen i puberteten, slik at han utviklet bryster. Og det førte ifølge Morrison til en følelse av skam og sinne i Long.

Et annet eksempel er Richard Speck, som i 1966 torturerte, voldtok og drepte åtte sykepleierstudenter i Chicago. Han hadde et ekstra Y-kromosom.

3. Voldelig hjerneaktivitet

Hjerneforskeren Jim Fallon fra University of California har dykket ned i massemorderes hjerneaktivitet, og genene deres. Hans forskning tyder på at noen mennesker er disponert for vold.

Fallon har blant annet studert hjernene til psykopater nærmere ved hjelp av CT-skanninger.

Han oppdaget at sosiopatisk atferd – som for eksempel ikke er i stand til å undertrykke sinne og vold – henger sammen med en lav aktivitet i en bestemt del av hjernebarken.

Med opptil 50 prosent genetisk medinnflytelse understreker forskerne likevel, overfor Popular Science, at miljøet fortsatt spiller en stor rolle for om personer med disse hjernefeilene blir mordere.

LES OGSÅ: Slik gjenkjenner du en sosiopat