Hvorfor liker folk forskjellig mat?

Det er langt fra enkelt å finne frem til hvorfor smaken er så forskjellig. Ved siden av selve smaken er det nemlig en rekke psykologiske faktorer som gjør seg gjeldende. Især betyr det mye hvilke erfaringer hver av oss har gjort med mat livet igjennom. Hvis man for eksempel er blitt tvunget til å spise havregrøt som barn, kan det gi seg utslag i livslang motvilje. Det er også mulig at man på et visst tidspunkt har spist noe før man ble syk, og ubevisst forbinder det med sykdommen – også selv om den hadde helt andre årsaker. Vi beholder heller ikke de samme smakspreferansene livet igjennom. Hormonell ubalanse og mindre følsomhet i smaksløkene med alderen kan endre våre smaksopplevelser. Samtidig kan vi lære å like bestemte mat- og drikkevarer etter hvert som vi blir eldre. De fleste barn er ganske kresne, og liker dårlig kraftige og krydrede retter. Men hvis vi utsetter smaksløkene for den samme smaksopplevelsen om og om igjen, er det gode muligheter for at vi til slutt lærer å like mat som vi opprinnelig syntes smakte pyton.

Umami betyr god smak på japansk og er den grunnsmaken som ble oppdaget sist. Les alt om en femte grunnsmaken, umami

Det er bare de færreste av oss som liker øl, sterke karriretter eller for den saks skyld lutefisk den første gangen vi smaker det. Selv om det er store forskjeller, har forskningen på dette området vist at det er visse smaker som de fleste mennesker i verden forbinder med noe ubehagelig. Det gjelder for eksempel matvarer som smaker bittert, råttent eller av avføring. Dette skyldes sannsynligvis at ting som smaker på denne måten, ofte er skadelige. Det er grunnen til at vi har utviklet en motvilje overfor slike smaksopplevelser. Dessuten har de fleste motvilje mot smak eller konsistens som faller utenfor det som er vanlig: for eksempel salte jordbær eller kjeks som er myk.