Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Skizofrenia
Mennesket - Psykologi

Hva er schizofreni

Schizofreni er en alvorlig psykisk sykdom som medfører hallusinasjoner, vrangforestillinger og alvorlige forstyrrelser i tankene og følelseslivet.

Schizofreni er en alvorlig sinnslidelse som medfører hallusinasjoner, vrangforestillinger samt alvorlige forstyrrelser av tankene og følelseslivet. Genene spiller en avgjørende rolle for hvor stor risiko man har for å utvikle schizofreni, men sykdommen utløses som regel først når man utsettes for sosial og psykisk overlast, eller av stoffmisbruk.

Flere undersøkelser har vist at hjernen hos schizofrene pasienter tilsynelatende er bygd opp og fungerer annerledes enn hos friske personer. I en stor undersøkelse fra 2008 brukte Andreas Meyer-Lindenberg ved Zentralinstitut für Seelische Gesundheit i Mannheim, Tyskland, MRI-skanning til å måle størrelsen av hjerneområder på ca. 500 personer, der halvparten led av schizofreni.

Resultatene viste at hippocampus (som er involvert i hukommelsen) samt flere områder av hjernebarkens grå substans var mindre hos de schizofrene pasientene, mens en rekke områder i hjernens indre var større. Disse områdene kalles corpus striatum.

Områdene har betydning for følelser og bevegelser og er viktige forbindelsesledd for kommunikasjonen mellom andre områder. Det tyder på at hjernens kommunikasjonsveier er unormale i en schizofren hjerne.

Les om nyere forskning på årsaken til schizofreni.

Færre nervebaner forbinder sentrene

Ian Ellison-Wright og Ed Bullmore ved University of Cambridge i England analyserte i 2009 skanninger fra over 400 schizofrene pasienter, der hjernen var blitt studert med den avanserte DTI-skanneteknikken. Det er en spesiell form for MRI-skanning som registrerer vannmolekylenes bevegelse inne i de langstrakte nervecellene og dermed gjør dem synlige. På den måten kan man se hvilke deler av hjernen som er forbundet med hverandre.

Undersøkelsen viste at schizofrene pasienter hadde markant færre nervebaner i to områder av panne- og tinninglappen. Disse områdene er kritiske for kommunikasjonen mellom thalamus, pannelappen og cingulate gyrus samt mellom blant annet pannelapp, tinninglapp og isselappene.

Les også:

Sex

INTIMSONEN: Få vitenskapens 7 råd til bedre sex

12 minutter
Hjernetema
Psykologi

Psykiske sykdommer kan ses i hjernen

3 minutter
Hannibal seriemorder
Psykologi

Seriemordere har feil i hjernen

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul