I Harry Potters univers er tre dråper av den gjennomsiktige og luktfrie væsken veritaserum nok til å få en person til fortelle sannheten og plapre ut med alle hemmelighetene sine. I virkelighetens verden er det ikke like enkelt.
Sannhetsserum finnes riktignok i form av stoffer med en lignende effekt. Betegnelsen dekker midler som virker sløvende og beroligende.
Serumet kan for eksempel lages av atropin og skopolamin, som er giftstoffer fra planter i nattskyggefamilien.
Hyoscyamus niger, også kalt bulmeurt, inneholder skopolamin, som kan brukes i sannhetsserum.
Giften blokkerer et signalstoff som hjelper hjernecellene med å kommunisere.
Stoffene har for eksempel blitt brukt for å få mistenkte til å være mindre på vakt under avhør og fortelle om hendelser som personen forsøkte å skjule.
Også i behandlingen av psykiatriske pasienter har sannhetsserum blitt gitt for å legge en demper på personens hemninger. Formålet var å få den syke til å avsløre tanker som personen ikke vil dele med andre.
Den virkelige nytten av sannhetsserumer er imidlertid tvilsom, for stoffene virker også ved å stimulere fantasien og føre til kraftige hallusinasjoner.
Dermed kan sannhetsserum få den stikk motsatte effekten: Hjernen produserer overbevisende løgnhistorier i stedet for at å røpe sine innerste hemmeligheter.
