Samtale
La andre snakke om seg selv
Effekt: Spørsmål aktiverer hjernens belønningssenter.
Hvorfor?
Folk elsker å snakke om seg selv. Hjerneskanninger har avslørt at hjernens belønningssenter blir mer aktivert når vi får lov til å snakke om oss selv, enn når vi snakker om andre eller om ting rundt oss. Lignende hjerneaktivitet finner sted når vi spiser eller har sex.
Du gleder med andre ord samtalepartneren ved å gi dem taletid. Andre studier har dessuten vist at folk oppfatter deg som mer sympatisk hvis du spør dem hva de mener.
Hvordan?
Hold deg litt tilbake og spør hva den andre mener. Sørg for å høre godt etter slik at du kan følge opp samtalen neste gang dere møtes. Husk at det ikke er en konkurranse, så hvis den andre sier noe som også er viktig for deg, så må du la være å overta samtalen og forsøke å dominere.
Som en god lytter gleder du ikke bare samtalepartneren din, men du blir også bedre kjent med vedkommende slik at dere har bedre sjanser for å bli venner.
Ærlighet
Fortell om deg selv
Effekt: Ærlighet knytter tettere bånd.
Hvorfor?
Vitenskapelige studier har vist at de fleste mennesker får mer sympati for folk som forteller åpent om seg selv, enn for folk som holder kortene tett til brystet og ikke vil avsløre mer personlige sider.
Forbindelsen går også den andre veien, slik at du ubevisst vil være mer glad i folk som du har delt dine innerste tanker og følelser med. Forsøk har også avslørt at hvis nære venner deler veldig intime opplysninger, blir vennskapet enda tettere.
Hvordan?
Småprating kan være en god måte å kommunisere på for å få i gang samtalen med et nytt bekjentskap, men hvis du får lyst til å bli bedre kjent med noen og føler at dere kanskje kunne bli gode venner, bør du raskt droppe den overfladiske samtalen og begi deg inn på mer personlige emner.
Fortell ærlig om hvordan du har det, og hva som gjør deg glad eller redd, og vis deg ikke bare fra dine sterke, men også fra dine svake sider.
Personlighet
Oppsøk folk med dine egne interesser
Effekt: Personlighet øker sjansen for vennskap.
Hvorfor?
En lang rekke studier slår fast at gode vennskap vanligvis oppstår mellom folk som ligner hverandre når det gjelder for eksempel alder, utdannelse og interesser, men også personlighetstrekk, slik som graden av åpenhet og samvittighetsfullhet.
En studie fra 2004 viser imidlertid at likhetene ofte kan være skjult bak forskjeller. Når du møter en fremmed, er du altså nødt til å tilbringe en stund med vedkommende før du kan vite om dere har noe til felles.
Hvordan?
Du kan øke sjansene for å finne en venn ved å oppsøke fellesskap med mennesker som deler dine interesser og verdier. Du kan for eksempel melde deg inn i en forening, begynne med idrett, gå på språkundervisning eller delta i frivillig arbeid – så lenge du brenner for det.
I fellesskapene møter du likesinnede, og det ofte regelmessige samværet betyr samtidig at dere har rik mulighet til å bli kjent med hverandre i et stille og rolig tempo.
Tålmodighet
Invester massevis av tid i vennskapet
Effekt: 300 timers samvær skaper sterkt vennskap.
Hvorfor?
Kjærlighet ved første blikk er kanskje en utopi, men vennskap ved første blikk er enda mer usannsynlig. Et vennskap tar tid å bygge opp, og jo mer tid du tilbringer med din nye venn, jo nærmere blir vennskapet.
En studie fra 2019 viste for eksempel at studenter først betraktet hverandre som venner når de hadde tilbrakt 50 timer sammen. For å bli gode venner krevdes det 140 timer sammen, mens de først ble nære venner etter mer enn 300 timer i hverandres selskap.
Hvordan?
Du må investere tid for å få nye venner, selv om det betyr at du må nedprioritere andre aktiviteter. Du må med andre ord ofre noe. Hvis du for eksempel har flyttet til en annen by, kan det være fristende å dra tilbake til de gamle vennene i helgen, men det vil begrense sjansene til å bygge opp nye vennskap.
Du kan eventuelt betrakte oppbygningen av nye vennskap som en slags jobb og sette av tid i kalenderen til å finne nye venner.
Øyekontakt
Se vekk etter tre sekunder
Effekt: Kortvarig øyekontakt virker mer troverdig.
Hvorfor?
Øyekontakt kan virke både tiltrekkende og frastøtende på andre mennesker. En studie har for eksempel vist at du opplever en følelse av å høre til hvis en fremmed person i en kort periode ser deg i øynene og smiler. Men det er en balansegang, for hvis den fremmede ikke får etablert øyekontakten, vil et nøytralt ansiktsuttrykk virke mer imøtekommende enn et smil.
I tillegg har det vist seg at du blir oppfattet som lite troverdig hvis du holder direkte øyekontakt i mer enn tre sekunder.
Hvordan?
Vær imøtekommende, og vis interesse for samtalepartneren din å se vedkommende inn i øynene og sende et lite smil en gang imellom. Men pass på å ikke overdrive med verken smil eller øyekontakt, for da risikerer du at anstrengelsene dine virker mot sin hensikt. Samtalepartneren kan for eksempel føle seg beglodd eller oppfatte deg som ubehagelig.
Du kan i de fleste tilfeller sende de samme imøtekommende signalene ved å opptre positivt og engasjert i samtalen.