Guide: Gjør tenåringen mentalt sterk
En av fire unge opplever angst, depresjon eller en annen psykisk lidelse. Og problemet blir verre år for år. Heldigvis har forskerne en rekke gode råd som kan hjelpe de unge til bedre psykisk helse.
Mer enn en fjerdedel av verdens tenåringer lider av en psykisk lidelse, som depresjon eller angst. Det viser en stor analyse fra 2020.
Den store hyppigheten skyldes blant annet at de unge menneskene er særlig sårbare – hjernen er nemlig midt i en storstilt ombyggingsprosess. I tenårene luker hjernen voldsomt i overflødige nerveceller samtidig med at den bygger opp nye forbindelser mellom hjernesentrene.
Omveltningen betyr at de unge har vanskeligere enn voksne for å styre impulser og håndtere følelser. Heldigvis er det mye både tenåringer og tenåringsforeldre kan foreta seg for å gjøre hjernen mer robust følelsesmessig.
Innholdsoversikt
OPPLEVELSER
Gjør plass til nye eventyr
Effekt: Hjernen produserer lykkestoffet dopamin.
Hvorfor?
Studier avslører at tenåringer er mye mer dristige enn voksne og mindre barn. For eksempel viste et forsøk fra 2012 at de unge er mer tilbøyelige til å fortsette å spille et spill der det er veldig usikkert om de vil vinne eller tape penger. Årsaken er antagelig at tenåringers hjerner skiller ut store mengder av signalstoffet dopamin, som gir en sterk rus, når de står i en uvant eller usikker situasjon.
Hvordan?
Tenåringenes dristighet er antagelig fordelaktig fra et evolusjonært synspunkt fordi den sørger for at de utforsker verden og søker nye utfordringer som de kan lære av. Derfor er det også viktig å gi tenåringene muligheten til å tilfredsstille trangen til nye opplevelser. Det kan for eksempel gjøres med å oppfordre dem til fritidsaktiviteter, for eksempel idrett eller en hobby. Disse aktivitetene senker dessuten risikoen for at tenåringene oppsøker mindre sunne opplevelser, for eksempel narkotika og kriminalitet.
SOSIALT ANSVAR
Støtt opp om frivillig arbeid
Effekt: Ansvar for andre hjelper hele kroppen.
Hvorfor?
Tenåringer opplever et økende behov for å føle at de har et mål i livet, og en rekke studier viser at dette behovet kan oppfylles gjennom frivillig arbeid. Denne typen arbeid gir bedre selvtillit, mer motivasjon på skolen og en bedre holdning til andre. Årsaken er blant annet at hjernens belønningssenter aktiveres når de unge hjelper andre. Frivillig arbeid er dessuten bra for den fysiske helsen – det senker for eksempel kolesterolnivået og demper betennelsestilstander i kroppen.
Hvordan?
Støtt tenåringer som vil delta i frivillig arbeid. Det kan være noe så enkelt som å utføre husarbeid. Men analyser tyder på at det beste resultatet oppnås med arbeid der tenåringen hjelper folk med spesielle behov, for eksempel barn, eldre eller hjemløse – særlig hvis det innebærer personlig kontakt med mottagerne. En nederlandsk studie fra 2014 viser dessuten at effekten er høyest hvis tenåringen kan bearbeide opplevelsene med en dagbok eller i samtaler.
KONTAKT
Vær et forbilde
Effekt: God voksenkontakt styrker hjernens utvikling.
Hvorfor?
Studier har vist at tenåringer med god voksenkontakt har det bedre med seg selv og har lavere risiko for depresjon enn unge som verken har foreldre eller andre voksne de kan se opp til. Omsorgsfulle foreldre setter spor i tenåringens hjerne og sørger for at amygdala, som er involvert i å regulere følelsene, utvikler seg riktig. Den gode voksenkontakten kan også etableres i form av en lærer eller fotballtrener som den unge har tillit til.
Hvordan?
Foreldre kan få god kontakt med tenåringen ved å være åpne og imøtekommende samtidig med at de stiller krav. De må dessuten forklare poenget med kravene sine slik at de ikke blir uforståelige ordrer. Foreldrene bør også vise interesse for tenåringens aktiviteter – uten å involvere seg for mye – og støtte ved utfordringer eller problemer. Alt i alt er det viktig å tro på at tenåringen er god nok, og å vise at man tror det.
SØVN
Sørg for gode søvnvaner
Effekt: Søvn utvikler følelser og intellekt.
Hvorfor?
Mange studier har vist at en god natts søvn er avgjørende for at tenåringer har overskudd til å engasjere seg i verden rundt seg og lyst til å utforske den. Søvnen styrker nemlig tenåringens hukommelse, konsentrasjonsevne og læringsevne. Det gjelder både intellektuelt og følelsesmessig. Unge med søvnunderskudd har vansker med å håndtere stress og styre impulsene sine, og de har økt risiko for lidelser som ADHD, angst og depresjon.
Hvordan?
Tenåringen trenger ikke nødvendigvis legge seg så veldig tidlig. Det viktigste er å sovne uten at det går så lang tid. Men kan for eksempel oppfordre til rolige aktiviteter før sengetid samt forsøke å hindre at mobilen blir med i sengen. Foreldrene kan også prøve å ta en prat med skolen og få dem til å endre litt på praksis, for det er vitenskapelig dokumentasjon for at det går utover søvnen hvis den unge har mye lekser og må møte tidlig.
SKJERM
Snakk om sosiale medier
Effekt: Samtale kan forebygge mentale lidelser.
Hvorfor?
Ifølge amerikanske helsemyndigheter bruker en gjennomsnittlig tenåring mellom 7,5 og 9 timer foran en skjerm hver eneste dag. Og flere forskere har funnet en sammenheng mellom skjermtid og dårlig mental helse – blant annet depresjon, angst og ADHD. Særlig sosiale medier kan ha en skadelig effekt fordi de unge risikerer å utvikle dårlig selvtillit når de sammenligner seg med andres perfekte liv på nettet, og dessuten risikerer å bli mobbet eller utestengt.
Hvordan?
Foreldre bør snakke med tenåringene om bruk av mobil og sosiale medier og om hvordan de kan unngå at skjermen kommer i veien for lekser, søvn og fysisk aktivitet. De kan også spørre om tenåringen kanskje kunne fått det bedre ved å bruke mindre tid på mobil og sosiale medier. Det er også en god idé å oppfordre tenåringene til å være mer sammen med vennene sine fysisk – særlig hvis man er sårbar eller har tendenser til angst.