Forskerne har funnet oppskriften på en seriemorder

De dreper for nytelsens skyld – og fordi de styres av en indre trang. Igjen og igjen. Seriemordere er fundamentalt ulike fra andre mordere. Forskere har funnet et bestemt gen som kan peke ut seriemorderen, og ved hjelp av nye algoritmer vender etterforskerne gjentakelsestvangen mot ham selv.

De dreper for nytelsens skyld – og fordi de styres av en indre trang. Igjen og igjen. Seriemordere er fundamentalt ulike fra andre mordere. Forskere har funnet et bestemt gen som kan peke ut seriemorderen, og ved hjelp av nye algoritmer vender etterforskerne gjentakelsestvangen mot ham selv.

Getty

På 1980-tallet og deler av 1990-tallet overtalte den østerrikske «svarte enken» Elfriede Blauensteiner flere eldre menn til å legge henne inn i testamentet sitt. Deretter tok hun livet av dem med gift.

Omkring år 2000 trengte kineseren Yang Xinhai inn i hus som lå avsides til og drepte alle beboere med øks, hammer eller spade.

Og i 2010–2018 voldtok og drepte den kanadiske gartneren Bruce McArthur flere menn som han møtte via datingapper og gjemte rester av likene i de hagene der han arbeidet.

Elfriede Blauensteiner, Yang Xinhai og Bruce McArthur er seriemordere.

Motivene til å drepe og de grusomme måtene de utførte drapene på, er ulike – men to avgjørende trekk forbinder dem: De drepte minst tre personer med mer enn en måneds mellomrom, og forbrytelsene hadde et rituelt preg med karakteristiske gjentakelser fra mord til mord.

© Shutterstock

Opptakten

I denne fase bygger seriemorderen opp fantasier om dominans og lysten til å drepe en bestemt type offer.

Det føderale politiet i USA, FBI, anslår at opp mot ti prosent av alle mord begås av seriemordere, og de fleste av dem fortsetter med å drepe til de blir tatt.

Men takket være forskere ved flere vitenskapelige felt har nettet begynt å stramme seg rundt seriemorderne.

Hjerneforskere har utpekt de ing­rediensene som skaper en seriemorder, og dataspesialister har utviklet programmer som spår når de slår til neste gang.

Genet MAOA kontrollerer mengden av tre signalstoffer i hjernen som regulerer nervesignalenes baner. Dermed påvirker de tanker og handlinger.

En medfødt mutasjon kan sette genet delvis ut av kraft, slik at nivået av de såkalte nevrotransmitterne enten stiger eller faller.

Hvis nivået stiger, og personen samtidig blir utsatt for misbruk eller mangel på omsorg i barndommen, tredobles sannsynligheten for at vedkommende begår grov voldskriminalitet, viser en amerikansk studie.

Flere seriemordere har vist seg å ha det muterte MAOA-genet. Genet sitter på X-kromosomet, der menn er mer sårbare overfor genfeil, og det forklarer hvorfor over 90 prosent av alle seriemordere er menn.

© Shutterstock

Normal atferd

Signalstofferne serotonin (oransje), dopamin (blå) og adrenalin (grønt) endrer adferden.

© Shutterstock

Depresjon, angst og tvangstanker

Genfeil gir lavt nivå av nevrotransmittere

© Shutterstock

Impulsiv og aggressiv atferd (mulig seriemorder)

Genfeil gir høyt nivå av nevrotransmittere

Lokket ofre ved å be om hjelp

Seriemordere skjuler ofte sin avvikende karakter bak en tilsynelatende uskyldig fasade. Mens bare omkring en prosent av befolkningen er psykopater, gjelder det for over halvparten av alle seriemordere.

De føler ikke noen medlidenhet med eller skyld overfor ofrene og har ofte en overfladisk sjarm som gjør det lettere for dem å lokke ofrene med seg.

En av USAs mest kjente seriemordere, Ted Bundy, var en sjarmerende og flott ung mann som ofte fikk fatt på unge kvinner ved å late som om han hadde kommet til skade og trengte hjelp.

Bare omkring ti prosent av seriemorderne har hjerneskader, men likevel fungerer hjernene deres ofte annerledes enn hos andre mennesker, også andre mordere.

Mens vanlige mordere som regel handler i impulsivt raseri eller jobber målrettet for å ta livet av en bestemt person på en raskt og effektiv måte, er seriemordere i de fleste tilfellene svært kaldblodige når de dreper, og de forsøker å la det vare lenge fordi de nyter å pine offeret.

© Pam Francis/Liaison/Getty

Henry Lucas vokste opp i et rent helvete

Som barn måtte Henry Lee Lucas se at moren, som var prostituert, hadde sex med fremmede menn. Moren var voldelig og banket både gutten og hans alkoholiserte far, som var invalid. I sjetteklasse stakk Lucas av hjemmefra og begynte å drepe. Som 24-åring ble han dømt for å ha drept moren, og da han ble løslatt etter ti år, fortsatte drapene. Han drepte blant annet arbeidsgiveren sin og sin bare 15 år gamle kjæreste.

  • Drapsperiode: 1960-1983
  • Land: USA
  • Drapsmetode: Knivstikk og kvelning
  • Ofre: Folk han kjente
  • Antall mord: 11-40

I en rekke hjerneskanninger har den anerkjente nevropsykologen Adrian Raine fra University of Southern California dokumentert at seriemorderens kjølige og veloverveide handlinger skyldes en økt aktivitet i pannelappene, som kontrollerer tenkning og impulskontroll.

Overgrep setter spor i hjernen

Ifølge flere studier har de fleste seriemorderne blitt utsatt for omsorgssvikt som barn, og det er høyst sannsynlig en del av forklaringen på trangen til å drepe.

Traumatiske opplevelser setter spor i hjernen fordi det påvirker produksjonen av nevrotransmittere – signalstoffer – som regulerer oppbygningen av nerveforbindelsene i hjernen.

Seksuelle overgrep eller fysisk avstraffelse i barndommen kan altså bygge om hjernen, slik at personen ender opp med å mangle vanlig moralsk dømmekraft og i verste fall utvikler seg til seriemorder.

Mordet er et nøye planlagt ritual

/ 5

Kjenner ikke offeret

Ved de fleste mord er gjerningsmannen en del av offerets omgangskrets, men seriemordere kjenner ofte ikke ofrene på forhånd. De typiske ofrene er en hvit kvinne i 30-årene.

1

Tar trofeer fra drapet

Seriemorderen tar ofte et trofé fra offeret for å ha et minne om forbrytelsen. Det kan være klær og smykker, ting fra offerets hjem eller deler av liket som hjertet eller hodet.

2

Gjentar samme ritualer

Seriemorderens motiv er ofte seksuelt, og det er ikke uvanlig at han voldtar liket eller behandler det på en spesiell måte – for eksempel skjærer i det eller arrangerer det i en bestemt stilling.

3

Trekker pinen i langdrag

For å forlenge nytelsen mest mulig trekkes drapet i langdrag, og kvelning er den foretrukne metoden. Noen binder ofrene eller gir dem bind for øynene for å skremme dem enda mer.

4

Etterlater en signatur

Seriemorderen blir ofte lenge på gjerningsstedet for å fjerne spor og nyte handlingen. Noen etterlater en signatur eller et spor som en slags skryt.

5
© Shutterstock

Forskere ved Radford University i Virginia i USA konkluderer med at 68 prosent av seriemorderne har blitt utsatt for fysiske, seksuelle eller psykiske overgrep i barndommen.

Overgrepene gjør det vanskelig for dem å etablere sunne forhold til andre mennesker. Samtidig får den manglende menneskelige kontakten dem til å fantasere om å ha makt over andre og kontroll over situasjonen.

Fantasiene går i første omgang typisk ut over dyr, som blir pint og plaget, og flere forskere mener at disse fantasiene etter hvert blir det halmstrået den blivende seriemorderen klamrer seg fast til for å skape mening i tilværelsen.

Ofte får drapene en utpreget seksuell karakter, slik at de utløser en intens tilfredsstillelse, og med tiden vokser de seg så sterke at personen til slutt ikke kan stå imot fristelsen til å føre dem ut i livet.

© Shutterstock

Mordet

I denne fase opplever seriemorderen et voldsomt kick ved å virkeliggjøre fantasien, men tilfredsstillelsen er kortvarig.

© Shutterstock

Amygdala kontrollerer følelsene

Seksuell atferd, aggresjon og grunnleggende følelser reguleres av amygdala. Skader som gir økt aktivitet her, får personen til å reagere med sinne på negative opplevelser.

© Shutterstock

Vanlige mordere handler i raseri

Amygdala fungerer ofte unormalt, og morderen gripes av ekstremt raseri i gjerningsøyeblikket. Men seriemordere dreper med kaldt blod. Amygdala fungerer typisk normalt. Seriemorderen er ikke aggressiv, men kjølig og beregnende.

Fordi mordet skal virkeliggjøre en bestemt fantasi, leter seriemorderen etter et offer der kjønn, alder og utseende ligner mest mulig, og tar eventuelt offeret med et bestemt sted eller sørger for bestemte klær.

Morderen etterlater en signatur

Etter det første mordet kommer det ifølge den italienske sosiologen Nicola Malizia fra Universitetet i Enna en periode der morderen nyter å tenke tilbake på episoden og bygge videre på fantasien. Men til slutt er det ikke lenger nok til å tilfredsstille ham, og han føler seg trukket mot å begå et nytt mord.

Altså blir han til en seriemorder som gradvis utvikler stadig mer perverse seksuelle fantasier og myrder for å oppnå forløsning. Mordene har nå blitt et ritual som helst skal utføres på samme måte fra gang til gang, og seriemorderen etterlater seg dermed en personlig signatur.

Signaturen knytter seg ikke bare til valg av offer, gjerningssted og drapsmetode, men også til bestemte ritualer som å voldta liket eller skjære i kjønnsorganene.

© Ritzau Scanpix

Jeffrey Dahmer gjemte hodene til ofrene i fryseren

Jeffrey begikk sitt første mord som 18-åring, da han plukket opp en jevnaldrende haiker og kvalte ham. Først ni år senere begikk han sitt neste mord, og i de følgende årene gjentok drapene seg med få måneders mellomrom. Dahmer hadde nå bygd opp et fast mønster, som gikk ut på å bedøve og kvele offeret, ha sex med liket, oppløse det i syre og gjemme hodet som et trofé. Da han ble arrestert i 1991, fant politiet flere kroppsdeler i fryseren hans.

  • Drapsperiode: 1978-1991
  • Land: USA
  • Drapsmetode: Kvelning
  • Ofre: Unge menn
  • Antall mord: 16-17

Hvis politiet legger merke til signaturen, kan de koble sammen mordene og knytte dem til den samme gjerningsmannen, og det gjør det mye mer sannsynlig at forbrytelsen blir oppklart.

Dessverre er det ikke alltid lett å få øye på mønsteret, for bare i USA blir det begått omkring 17 000 mord hvert eneste år, og FBI anslår at det til enhver tid er 25–50 aktive seriemordere på frifot.

Hvis en seriemorder dessuten opererer i flere politidistrikter, kan det lett skje at mordene etterforskes enkeltvis og ikke som den samme gjerningsmannens verk.

Dermed blir etterforskningen mye vanskeligere, og det har fått den amerikanske journalisten Thomas Hargrove til å ta i bruk data-algoritmer. Algoritmene bruker kunstig intelligens til å gjennomgå enorme mengder data om uoppklarte mord på tvers av delstatsgrenser og tiår for å finne de mønstrene som knytter dem sammen.

© Shutterstock

Oppklaringen

I denne fasen mister seriemorderen sine fantasier om mordet, og glansen avløses i stedet av tomhet og depresjon.

© Shutterstock

Tre områder rommer samvittigheten vår

Hjerneområdene gyrus angularis, posterior cingulate og de frontale pannelappene aktiveres når vi skal treffe moralske valg eller vurdere konsekvensene av handlingene våre.

© Shutterstock

Vanlige mordere har dårlig samvittighet

Samvittigheten fungerer typisk normalt, slik at morderen rammes av skyldfølelse, men seriemordere føler ingen skyld. Ofte er det skader i hjerneområdene der samvittigheten normalt sitter, slik at seriemorderen ikke føler han har gjort noe galt.

I 2010 satte Hargrove algoritmene sine til å gjennomgå en liste over 16 000 mord, med opplysninger om offerets alder, etnisitet og kjønn samt detaljer som drapsmetode, gjerningssted og lignende.

Algoritmene fant fram til 14 uoppklarte mord som var begått over en lang årrekke i byen Gary i staten Indiana.

Ofrene var prostituerte som var kvalt i sitt eget hjem eller i forlatte bygninger, og i flere tilfeller var sporene forsøkt slettet ved å sette fyr på gjerningsstedet.

Hargrove informerte politiet, men først fire år senere – etter ytterligere fem mord som passet inn i det samme mønsteret – fikk politiet tatt massemorderen Darren Deon Vann, som ble dømt for sju av mordene.

I 2015 stiftet Hargrove organisasjonen Murder Accountability Project, som har laget en database med over 700 000 mord i USA, som er til fri bruk for politiet og offentligheten.

Psykologisk profil avslører morderen:

Hver detalj av drapet hjelper politiet med å tegne et bilde av morderens personlighet og eventuelt koble flere mord til samme gjerningsmann. Rettstekniske metoder er også med på å stramme nettet om seriemorderen.

Seriemordere fanges tidligere

Mønstre i mordsaker kan også brukes til å tegne av en profil hvem gjerningsmannen er.

Over hele verden samarbeider politiet med psykologer og psykiatere i etterforskningen av seriemordersaker. Ut fra valget av gjerningssted, offerets identitet, drapsmetoden og andre detaljer kan de gi et bilde av morderens psykologi.

Erfaringen viser for eksempel at veldig omhyggelig planlagte mord typisk er utført av eldre og relativt begavede gjerningsmenn, og at hvite kvinner som regel blir drept av hvite menn.

Etterfors­kerne kan sammenligne profilen med en liste av mistenkte, eller de kan til og med gå direkte ut og lete etter en person som passer med profilen.

© Bo Rader/Reuters/Ritzau Scanpix

Dennis Rader ga politiet spor

Politiet sto på bar bakke etter ti bestialske mord som i byen Wichita mellom 1974 og 1991. Ofrene hadde blitt kvalt, tydeligvis av den samme gjerningsmannen, men saken forble uoppklart. Over ti år senere mottok politiet flere anonyme brev med detaljer om drapene og en diskett, og ved å gjenskape en slettet fil kom politiet på sporet av avsenderen, Dennis Rader, som tilsto alle drapene.

  • Drapsperiode: 1974-1991
  • Land: USA
  • Drapsmetode: Kvelning
  • Ofre: Kvinner og menn i alle aldre
  • Antall mord: 10

Med hjelp fra forskerne har politiet gjennom årene blitt flinkere til å finne de avgjørende mønstrene i mordsaker.

Det har i seg selv redusert antallet seriemordere med 85 prosent i løpet av de siste tre tiårene, fordi de fleste morderne blir tatt før de rekker å bli seriemordere.

For 40 år siden rakk nesten hver tredje seriemorder å ta livet av fem eller flere personer før han ble fanget, men i 2018 var det tallet nede på 13 prosent.

Når politiet for alvor lærer å utnytte mulighetene i de nye algoritmene og de siste framskrittene innen hjerneforskning, kan de tallene forhåpentligvis komme enda lenger ned, slik at ingen trenger å frykte at de vil ende som ofre for en seriemorder.

Offerets siste minner setter spor i hjernen, og det kan hjelpe politiet med å oppklare mord i fremtiden.

© Shutterstock

Offerets siste minner setter spor i hjernen

I framtiden kan politiet kanskje undersøke hjernen til et mordoffer og finne ut hva som skjedde i gjerningsøyeblikket.

Minner kodes i hjernen ved at nervene danner nye forbindelser, og for at det kan skje, må bestemte gener aktiveres.

I et forsøk ga forskere noen mus en godbit, mens andre fikk et elektrisk støt, like før de ble avlivet.

Ut fra de genene som hadde blitt aktivert i hjernens hukommelsessenter, kunne forskerne avgjøre hva musene hadde opplevd.