Mand øje closeup

Forskerne har funnet det ondes rot: Møt dine verste sider

Vet vitenskapen hva ondskap er? Svaret er ja, for forskere har nå funnet den underliggende årsaken til menneskets ni verste personlighetstrekk. Ta testen lengre nede og finn ut hvor mørk personligheten din er.

Vet vitenskapen hva ondskap er? Svaret er ja, for forskere har nå funnet den underliggende årsaken til menneskets ni verste personlighetstrekk. Ta testen lengre nede og finn ut hvor mørk personligheten din er.

Shutterstock

Vanligvis er du sikkert ikke typen som kunne finne på å kverne uskyldige fluelarver i en kaffekvern bare for fornøyelsens skyld. Men forestill deg at du ble tvunget til å sitte og se en uendelig lang og uinteressant film, og larvemord var ditt eneste alternativ til å dø av kjedsomhet.

I et nytt forsøk som var utformet på nettopp den måten, valgte overraskende mange å kverne larvene. Ifølge forskerne som står bak forsøket, kreves det ikke mer enn litt kjedsomhet for å lokke fram sadisten i mange av oss.

Og har du en flik av sadisme, er det stor sannsynlighet for at du også scorer høyt på andre mørke egenskaper.

Sadisme er bare en av ingrediensene i ondskap. I 2018 dokumenterte forskere at i alt ni ubehagelige personlighetstrekk stammer fra den samme roten, den såkalte D-faktoren som definerer hvor langt vi er villige til å gå for å nå våre egne mål på bekostning av andre.

1–2 prosent av befolkningen har veldig mørke karaktertrekk, men ti ganger så mange har dem i moderate utgaver.

De ni trekkene har en høy grad av arvelighet og er så forbundet at hvis du scorer høyt på for eksempel sadisme, har du stor sannsynlighet for også å være for eksempel narsissist og egoist.

Men hvorfor har evolusjonen tillatt asosiale og ofte destruktive trekk å bli videreført? Svaret er at en viss grad av ondskap noen ganger kan være en fordel.

Ondskap har fått seks nye sider

Fram til for noen få år siden fokuserte psykologene mest på tre grunnleggende karaktertrekk når de måtte forklare menneskets verste sider: psykopati, narsissisme og såkalt machiavellisme, som er en tilbøyelighet til å manipulere andre for å nå målene sine.

De tre karaktertrekkene er kliniske diagnoser på personlighetsforstyrrelse og kalles under ett for den mørke trekanten eller «dark triad».

Men i 2018 la atferdspsykologen Ingo Zettler fra Københavns Universitet til seks ekstra ingredienser til definisjonen på en mørk personlighet. Samtidig fant han opp begrepet D-faktoren – D for «dark» – som alle egenskapenes underliggende årsak.

Selv om de seks ekstra karaktertrekkene er med på å karakterisere en mørk personlighet, ligger de psykologisk sett seg i den lettere enden av skalaen enn psykopati, narsissisme og machiavellisme.

Det verste av dem, sadisme, betraktes bare i sin mest brutale, seksuelle form som en mental sykdom. De andre – egoisme, selvhevding, stormannsgalskap, ondsinnethet og kynisme – anses ikke som sykelige karaktertrekk.

Zettler kom på sporet av D-faktoren da han laget et spørreskjema som testet de mørke sidene av personligheten vår.

Sammen med kolleger på de to tyske universitetene i Ulm og Koblenz-Landau bad Zettler mer enn 2500 forsøkspersoner om å ta stilling til hvor enige eller uenige de var i en rekke utsagn.

Det kunne for eksempel være «Jeg vet jeg er spesiell fordi folk alltid sier det», «Sørg for at planene dine hjelper deg selv og ikke andre», eller «Jeg blir oppstemt av å såre andre mennesker».

Mand skygge djævel

Kjedsomhet kan være nok til å lokke fram sadisten i mange av oss. Og har man én mørk egenskap, er det stor sannsynlighet for å ha flere av de andre.

© Shutterstock

Hvert av utsagnene berørte et eller flere av de ni mørke karaktertrekkene, og da forskerne gjennomgikk svarene, oppdaget de at det var en nær sammenheng mellom flere av dem.

Utpregede sadister var altså veldig ofte også psykopater. På samme måte var narsissister også veldig selvforherligende og hadde en høy grad av stormannsgalskap, mens egoister vanligvis også hadde tydelige machiavellistiske og kyniske sider av personligheten sin.

Zettler konkluderte derfor med at alle de ni mørke personlighetstrekket til en viss grad henger sammen, og at man sjelden scorer høyt på bare ett av dem uten også å ha tendens til noen av de andre mørke sidene.

Det fikk Zettler til å definere den felles mørke faktoren der alle de ni karaktertrekkene stammer fra.

D-faktoren forteller strengt tatt to ting: I hvor høy grad det du gjør for å oppnå egne fordeler skjer på bekostning av andre mennesker, og hvordan du forsøker å rettferdiggjøre oppførselen din.

Men den sier ikke i seg selv noe om hvorvidt du oppnår det du vil med vold eller juks.

Empati kan både hjelpe og skade

Både våre mørkeste og lyseste karaktertrekk er nært koblet til den måten vi oppfatter andre mennesker på.

Som flokkdyr er vi helt avhengige av å kunne forstå hva medmenneskene våre tenker og å kunne sette oss inn i følelsene deres. Det gjelder uansett om vi har til hensikt å samarbeide med dem eller å utnytte dem.

Derfor er mennesker utstyrt med to unike evner, nemlig empati og innlevelsesevne.

Empati gjør oss i stand til bokstavelig talt å føle andre menneskers følelser på vår egen kropp, mens innlevelsesevnen gir oss mulighet for å forstå hvorfor de føler som de gjør.

De to evnene gjør oss i stand til å hjelpe andre, men kan også brukes til å manipulere dem og utnytte dem.

Forskere mener at bare 1–2 prosent av befolkningen har veldig mørke karaktertrekk. 10–20 prosent har dem imidlertid i mer moderate utgaver, og det er nok til at disse menneskene i stor grad er løgnere, svindlere eller voldsmenn.

Mennesker med en høy D-faktor har generelt dårligere sjanser for å klare seg godt i livet. Folk som oppfører seg asosialt, voldelig eller manipulerende, blir nemlig raskt en belastning for fellesskapet og blir holdt ute.

15 prosent av de innsatte i fengslene har psykopatiske trekk. Det samme gjelder 4–12 prosent av alle toppsjefer.

Mange studier har vist at det i det lange løp ikke lønner seg å være kynisk og samvittighetsløs.

Men i mindre doser kan mørke karaktertrekk faktisk gi en fordel, og derfor ligger de fortsatt forankret i genene våre.

Psykopati hjelper toppledere

Mange bedrifter tester arbeidssøkeres mørke karaktertrekk – ikke bare for å avsløre en eventuell destruktiv atferd, men også fordi en viss D-faktor i noen tilfeller kan gjøre personen mer målrettet.

En av de mørke egenskapene som kan være en fordel på arbeidsmarkedet, er psykopati.

Psykopater har nemlig både høy risikovilje og handleevne. De gjør det de vil, uten å tenke så mye over konsekvensene for andre mennesker. Den formen for iskald kynisme kan være nyttig når man sitter høyt i hierarkiet og må treffe omfattende og ofte ubehagelige beslutninger.

Flere studier har også anslått at 4–12 prosent av alle toppsjefer har psykopatiske trekk, noe som er mye mer enn gjennomsnittet i befolkningen – bare 1 prosent. Til gjengjeld ligger det tett på de 15 prosent blant innsatte i fengslene.

Mand råber krop papirspose

Psykopater er ofte målrettede og handlekraftige på jobben, og de har dermed større sjanser for å bli forfremmet til toppsjefer.

© Shutterstock

I en såkalt metaanalyse fra 2019 studerte organisasjonspsykologen Marcus Crede fra Iowa State University resultatene fra 92 studier av psykopatiske ledere.

For menn gjaldt det at psykopater hadde større sjanse for å få en lederjobb og presterte bedre i jobben. For kvinner var det ingen målbar effekt av å være psykopat når det gjaldt å score lederjobben, men fikk de jobben, klarte de seg dårligere enn ikke-psykopater.

For begge kjønn gjaldt det imidlertid at psykopatene var dårlige til å motivere medarbeiderne.

Blant toppsjefer er det flere psykopater enn i resten av befolkningen. Det skyldes blant annet at de kan treffe iskalde beslutninger uten å skjelve på hånden. Men forskning viser at suksessen er begrenset.

© Malene Vinther

1. Psykopater setter seg i sjefsstolen

Svake psykopatiske trekk gir de samme eller dårligere sjanser for å få en toppstilling sammenlignet med ikke-psykopater (0 på y-aksen). Men jo sterkere psykopatiske trekk, jo mer stiger sannsynligheten for å nå til topps.

© Malene Vinther

2. Leverer resultater til et visst punkt

Ledere med svake psykopatiske trekk presterer dårligere enn andre (0). Etter hvert som graden av psykopati stiger, når psykopatene opp på samme nivå som ikke-psykopater, men deretter faller effektiviteten igjen.

© Malene Vinther

3. Medarbeiderne mister tilliten

Med ingen eller svake psykopatiske trekk har lederen gode muligheter for å vinne medarbeidernes tillit og få dem til å jobbe for et felles mål. Men jo sterkere psykopatiske trekk, desto mer faller medarbeidernes tillit.

Kjedsomhet gjør deg til sadist

Tvillingundersøkelser har vist at genene kan forklare omkring to tredjedeler av ens psykopatiske egenskaper.

For narsissisme skyldes 59 prosent genene og 41 prosent miljøet. Machiavellisme skyldes derimot i mye høyere grad miljøet enn genene – her er fordelingen henholdsvis 69 og 31 prosent.

Selv om forskerne ikke kjenner de spesifikke genene som står bak de ni mørke karaktertrekkene, tyder alt på at vi alle sammen bærer på noen av dem, og at de mørke sidene derfor ligger latent i oss.

Det gjelder i hvert fall for sadisme, noe psykologen Stefan Pfattheicher fra Aarhus Universitet demonstrerte i 2020.

Ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse kunne Pfattheicher påvise en sammenheng mellom sadisme og kjedsomhet. Folk med tilbøyelighet til å kjede seg i hverdagen var nemlig mye mer sadistisk anlagt enn de som sjelden kjedet seg.

Hverdagssadismen kom blant annet til uttrykk ved at de mente det var morsomt å skrive ondsinnede oppslag på nettet eller å se andre mennesker drive gjøn med barna sine.

Det var også Pfattheicher som utførte innledningens forsøk med den kjedelige filmen og fluelarvene. Og heldigvis var det et lyspunkt i de mørke konklusjonene om sadisme og kjedsomhet:

Hvis forsøksdeltakerne fikk mulighet for å slippe unna kjedsomheten ved å gjøre noe nyttig, foretrakk de aller fleste å gjøre det i stedet for å trykke på knappen og kverne larvene.