Fullmånen har i århundrer blitt mistenkt for å bringe fram det verste i mennesket. Alt fra kriminalitet, sinnssykdom og selvfølgelig varulver har fullmånen fått skylden for.
Men den gamle overtroen kan faktisk være inne på noe.
En ny studie viser nemlig at flere mennesker tar sitt eget liv i uken rundt fullmåne.
Fullmåne, ettermiddag og høst er ekstra farlige
Et team psykiatere ved Indiana University har gjennomgått listen over dødsfall i kommunen Marion, i samme delstat, fra 2012 til 2016.
Og flere mennesker tok sitt eget liv i uken rundt fullmåne enn i noen av de tre andre ukene i månens syklus, viser studien.
I fullmåne-uker begikk 210 mennesker selvmord mens 566 – eller nesten 189 i gjennomsnitt – døde for egen hånd i en av de tre andre ukene i månesyklusen.
Tendensen var spesielt tydelig for middelaldrende mennesker.
Månen har fire faser: fullmåne, minkende måne, nymåne og voksende måne. Det tar 29,5 døgn for månen å gjennomføre en syklus av alle fire faser.
Når fullmånen lyste, tok 70 mennesker over 55 år livet av seg, mens gjennomsnittet bare lå på 54 for andre uker.
Forskernes oversikt viser også at ettermiddagen og høsten er spesielt farlige for mennesker som går med selvmordstanker.
September er den måneden der flest tar sitt eget liv, og timen mellom tre og fire på ettermiddagen det farligste tidspunktet på dagen.
Månelys skaper kaos i cellenes døgnrytme
Tidligere forskning på selvmord har funnet noen biologiske markører som ved hjelp av blodprøver kan avsløre om mennesker har depresjon, angst eller PTSD som kan gjøre dem mer selvmordsutsatt.
Forskerne som står bak den nye studien, har også hatt adgang til blodprøver fra noen av de personene som begikk selvmord.
Spesielt gener som er med på å regulere cellenes døgnrytme, var mer aktive hos mennesker som tok livet av seg selv rundt fullmåne.
Den ledende forskeren som står bak studien, Alexander Niculescu, mener derfor at det ekstra lyset fra fullmånen kanskje kan spille en rolle i det høyere antallet selvmord.
«Hvilken betydning lys og biologiske klokker har for selvmord, bør bli undersøkt nærmere sammen med hvordan folk sover og hvor mye lys de utsettes for», påpeker han.
«Endringer i lysmengden kan ha en påvirkning på sårbare mennesker med andre risikofaktorer.»