Jason Voorhees-maske fra filmen Fredag d. 13.

Er psykopater på film realistiske?

Filmverdenens mest forskrudde hjerner kan i beste fall være et vindu til å forstå og gjenkjenne virkelighetens psykopater.

Filmverdenens mest forskrudde hjerner kan i beste fall være et vindu til å forstå og gjenkjenne virkelighetens psykopater.

Shutterstock

Hannibal Lecter i Nattsvermeren sitter innesperret for bloddryppende forbrytelser. Han blir beskrevet som en «rendyrket psykopat».

Men Lecter er ikke det. Virkelighetens rettspsykiatri ville ikke gitt ham den diagnosen.

Filmbransjens psykologiske portretter av psykopater skal vekke skrekk og gru, på samme måte som uhyrene i fortidens folkeeventyr. I nyere tid har portrettene blitt mer virkelighetstro, og utviklingen kan ifølge forskning øke forståelsen av virkelighetens psykopater.

Følelseskalde og voldelige

Moderne hjerneforskning har avdekket noen sentre som fungerer annerledes hos psykopater. Men diagnostiseringen foregår fortsatt ut fra observasjoner av en rekke avvikende karaktertrekk og reaksjonsmønstre.

Psykopater på film er gjerne følelseskalde, voldelige og uten anger. Men de er ikke klassiske psykopater.

Vitenskapen punkterer filmpsykopater

Den så langt største studien av filmverdenens psykopater er fra 2013. Belgiske rettspsykiatere og filmforskere gjennomgikk 400 filmfigurer.

Konklusjonen er at den tradisjonelle Hollywood-psykopaten vanligvis er karikert på flere punkter. Her er noen eksempler:

  • tics, latter og så videre: Ukontrollerte manier kjennetegner vanligvis ikke virkelighetens psykopater.
  • selvkontroll: Mange filmpsykopater framstår som avstumpet, men samtidig kontrollerte og hyperintelligente. Det er som regel ikke tilfellet i virkeligheten.
  • livsstil: Hollywood fremstiller ofte samfunnstopper som psykopatiske. Faktisk har forskning vist en høyere forekomst av psykopatiske trekk hos for eksempel direktører, men vanligvis uten de voldelige tendensene som er framherskende hos psykopater.

I virkelighetens verden er psykopater vanligvis mye mer skjødesløse, men forutsigbare typer som står lavere på rangstigen.

Sådan spotter du en kvindelig psykopat.
© Shutterstock

Under hver tredje filmpsykopat stemmer med virkeligheten

I en omfangsrik studie av psykopater på film undersøkte forskere 400 filmskurker fra 1915 til 2010.

De sorterte ut overnaturlige vesener og filmer i bestemte sjangre og endte med en liste på 126 figurer som de analyserte nærmere.

Figurene falt inn i fire kategorier. Blant de mannlige filmfigurene var

  • 34 prosent klassiske psykopater
  • 20 prosent manipulative – med psykopatiske trekk, men ikke voldelige
  • 27 prosent macho – med voldelige trekk, men ikke følelseskalde
  • 19 prosent pseudopsykopater, altså preget av personlighetsforstyrrelser i retning av sosiopati

For kvinner var tallene slik:

  • 14 prosent klassiske psykopater
  • 48 prosent manipulative
  • 0 prosent macho
  • 38 prosent pseudopsykopater

Filmhistoriens mest virkelighetstro psykopater – og mest urealistiske

Blant psykopatene på lerretet som ikke ville fått diagnosen i virkeligheten, finner vi for eksempel Hannibal Lecter fra Nattsvermeren. Han er arketypen på en Hollywood-psykopat, med ekstremt høy intelligens, forfinet smak, forfengelighet, selvkontroll og en vellykket karriere. I virkeligheten vil disse trekkene sjelden være til stede hos en psykopat – og nesten aldri samtidig.

De stumme seriemorderne fra skrekkfilmene, som Jason Voorhees og Michael Myers, deler psykopatenes tendens til vold, men figurenes intelligens og evne til å planlegge er ikke typiske for virkelighetens psykopater. I filmen Psycho er ikke Norman Bates psykopat, men psykotisk, ifølge forskerne.

Rettspsykiaterne mener at framstillingen av psykopater på film har blitt mer realistisk siden år 2000.

5 av filmverdenens mest realistiske psykopater

Anton Chigurh, «No Country for Old Men», 2007

En av filmhistoriens mest realistiske psykopater er Anton Chigurh, som utviser kaldblodighet, fullkommen mangel på skyldfølelse og en upåvirkelighet overfor følelser.

Henry, «Henry: Portrait of a Serial Killer», 1989

Virkelighetens seriemorder Henry Lee Lucas har inspirert filmens Henry, som har klare psykopatiske trekk, blant annet manglende evne til å føle empati og sette seg i andres sted.

George Harvey, «The Lovely Bones», 2010

Sexforbryteren George Harvey i The Lovely Bones blir framstilt som sosialt kompetent og med et forskrudd selvbilde, som mange av virkelighetens psykopater.

Gordon Gekko, «Wall Street», 1987

Den ikoniske børshaien Gordon Gekko er ikke klassisk psykopat, men et av de beste eksemplene på manipulativ psykopati som oftere blir portrettert i Hollywood, i for eksempel The Wolf of Wall Street.

Hans Beckert, «M», 1931

Et tidlig eksempel på en realistisk figur med psykopatiske trekk finner vi i filmen M. I dag ville Beckert blitt karakterisert som voldelig seksualforbryter, en kategori som deler mange trekk med klassiske psykopater.