Hannibal Lecter i Nattsvermeren sitter innesperret for bloddryppende forbrytelser. Han blir beskrevet som en «rendyrket psykopat».
Men Lecter er ikke det. Virkelighetens rettspsykiatri ville ikke gitt ham den diagnosen.
Filmbransjens psykologiske portretter av psykopater skal vekke skrekk og gru, på samme måte som uhyrene i fortidens folkeeventyr. I nyere tid har portrettene blitt mer virkelighetstro, og utviklingen kan ifølge forskning øke forståelsen av virkelighetens psykopater.
Følelseskalde og voldelige
Moderne hjerneforskning har avdekket noen sentre som fungerer annerledes hos psykopater. Men diagnostiseringen foregår fortsatt ut fra observasjoner av en rekke avvikende karaktertrekk og reaksjonsmønstre.
Psykopater på film er gjerne følelseskalde, voldelige og uten anger. Men de er ikke klassiske psykopater.
Vitenskapen punkterer filmpsykopater
Den så langt største studien av filmverdenens psykopater er fra 2013. Belgiske rettspsykiatere og filmforskere gjennomgikk 400 filmfigurer.
Konklusjonen er at den tradisjonelle Hollywood-psykopaten vanligvis er karikert på flere punkter. Her er noen eksempler:
- tics, latter og så videre: Ukontrollerte manier kjennetegner vanligvis ikke virkelighetens psykopater.
- selvkontroll: Mange filmpsykopater framstår som avstumpet, men samtidig kontrollerte og hyperintelligente. Det er som regel ikke tilfellet i virkeligheten.
- livsstil: Hollywood fremstiller ofte samfunnstopper som psykopatiske. Faktisk har forskning vist en høyere forekomst av psykopatiske trekk hos for eksempel direktører, men vanligvis uten de voldelige tendensene som er framherskende hos psykopater.
I virkelighetens verden er psykopater vanligvis mye mer skjødesløse, men forutsigbare typer som står lavere på rangstigen.
Under hver tredje filmpsykopat stemmer med virkeligheten
I en omfangsrik studie av psykopater på film undersøkte forskere 400 filmskurker fra 1915 til 2010.
De sorterte ut overnaturlige vesener og filmer i bestemte sjangre og endte med en liste på 126 figurer som de analyserte nærmere.
Figurene falt inn i fire kategorier. Blant de mannlige filmfigurene var
- 34 prosent klassiske psykopater
- 20 prosent manipulative – med psykopatiske trekk, men ikke voldelige
- 27 prosent macho – med voldelige trekk, men ikke følelseskalde
- 19 prosent pseudopsykopater, altså preget av personlighetsforstyrrelser i retning av sosiopati
For kvinner var tallene slik:
- 14 prosent klassiske psykopater
- 48 prosent manipulative
- 0 prosent macho
- 38 prosent pseudopsykopater
Filmhistoriens mest virkelighetstro psykopater – og mest urealistiske
Blant psykopatene på lerretet som ikke ville fått diagnosen i virkeligheten, finner vi for eksempel Hannibal Lecter fra Nattsvermeren. Han er arketypen på en Hollywood-psykopat, med ekstremt høy intelligens, forfinet smak, forfengelighet, selvkontroll og en vellykket karriere. I virkeligheten vil disse trekkene sjelden være til stede hos en psykopat – og nesten aldri samtidig.
De stumme seriemorderne fra skrekkfilmene, som Jason Voorhees og Michael Myers, deler psykopatenes tendens til vold, men figurenes intelligens og evne til å planlegge er ikke typiske for virkelighetens psykopater. I filmen Psycho er ikke Norman Bates psykopat, men psykotisk, ifølge forskerne.
Rettspsykiaterne mener at framstillingen av psykopater på film har blitt mer realistisk siden år 2000.