Empati-test
Hvad er empati?
En trøstende hånd på skulderen er et tegn på empati, som utgjør et viktig lim mellom mennesker i samfunnet og alle sosiale sammenhenger.
Empati er kort sagt evnen til å sette seg i andres sted og forstå hva de føler.
Men hva skjer egentlig i hjernen når vi speiler en smerte eller en sorg som rammer andre? Er medfølelsen tillært, eller ligger det innkodet i DNA-et vårt? Og hvordan avslører du folk som mangler den viktige medfølelsen?
Lær mer om empati i denne artikkelen og ta empatitesten vår for å finne ut om du er empatisk.
Hvad udløser empati?
Når smerte rammer medmenneskene våre, merker vi det ikke på egen kropp.
I stedet aktiverer et sanseinntrykk – for eksempel lyden av gråt eller synet av barn i krigsherjede land – ulike områder i hjernen som til sammen utløser en følelsesmessig reaksjon.
En lang rekke inntrykk kan ifølge hjerneforskere utløse empati, for eksempel:
- Ansiktsuttrykk
- Andres fysiske tilstand
- Kroppsholdninger
- Delte minner
- Semantiske konsepter eller beretninger
Ulike typer empati
Forskere skiller mellom to typer empati:
- Kognitiv empati er evnen til å forstå andres synspunkt og mentaltilstand – og for eksempel identifisere seg med fiktive karakterer.
- Affektiv empati er evnen til å utvise passende følelser overfor andres mentale tilstand, for eksempel sympati og medfølelse.
Affektiv (rød) og kognitiv (blå) empati aktiverer ulike områder i hjernen, mens visse områder overlapper (grønn). Tverrsnittet til venstre viser at affektiv empati (rød) for eksempel aktiverer ACC – et område som blant annet bearbeider følelser. I DLPFC (blå) illustrert i midten styrer hjernen for eksempel abstrakt tenkning.
Selv om typene er tett forbundet, er det store forskjeller. Det er for eksempel mulig å være berørt følelsesmessig av andres situasjon uten egentlig å forstå den.
En stor studie fra 2019 har vist at mennesker generelt feilvurderer egen empati.
Er empati medfødt eller tillært?
Evnen til å føle empati varierer fra person til person. Gjennom tiden har det medført diskusjoner om arv eller miljø styrer de empatiske egenskapene.
Nå er vitenskapen kommet fram til at begge faktorer spiller inn.
I årevis har psykologer undersøkt hvor mye faktorer som kjønn, alder og oppvekst påvirker våre empatiske evner.
Traumer kan påvirke empati
Generelt viser forskningen at barn lærer empati fra treårsalderen ved å observere andre.
Barn som for eksempel vokser opp med krig, aktiverer ifølge studier ikke de samme hjernesentrene som andre barn når de ser på bilder av andres ulykke.
Empati kan imidlertid læres i voksenlivet gjennom øvelser.
Empati kan ses i genene
En studie fra 2018 viste imidlertid for første gang at empati også er genetisk bestemt.
46 000 forsøkspersoner målte hvor empatiske de var gjennom et spørreskjema. Resultatene ble kryssreferert med personenes DNA.
Personer med stor medfølelse for andre delte variasjoner i DNA-et, og forskerne konkluderer derfor med at minst ti prosent av evnen til å føle empati skyldes gener.
Personer med et begrenset genetisk grunnlag for empati, som samtidig vokser opp i et miljø som er blottet for det, er mest i faresonen.
Tester har vist at mindre empati er forbundet med en økt risiko for en psykisk diagnose.
Psykiatrien omtaler lidelsene som narsissistisk, antisosial eller asosial personlighetsforstyrrelse.
I daglige tale kalles slike personer narsissister, sosiopater og psykopater.
Hvilke personer er uten empati?
Mangel på empati er vanskelig å definere og måle.
Men forskere har undersøkt psykologistudenter og relasjonen de har til klienter, noe som peker uten noen fellestrekk som avslører manglende empati.
Personer uten empati:
- Utviser ingen eller begrenset bevissthet om eller forståelse for motpartens følelser
- Svarer ofte irrelevant eller skarpt i tonen
- Skifter ofte emne
Personer med begrenset empati:
- Svarer overfladisk og i stor grad ukorrekt uten å reflektere følelser eller fakta fra motpartens beretning.
- Vurderer andres sterke følelser med uklare vendinger, som «nokså», «litt» og «på en måte».
- Beskriver andres følelser i feilaktige kategorier, slik som «sur» i stedet for «såret», «anspent» i stedet for «skremt».
Hvordan måles empati?
Vanlige målinger av empati baseres ofte på spørreskjemaer som forsøker å definere en persons evne til innlevelse og medfølelse. Som tidligere nevnt kan spørreskjemaer være problematiske siden folk har tendens til å feilvurdere sin egen empati.
Empati kan også måles gjennom skanninger av hjernen. Da ser man på hvilke områder av hjernen som aktiveres når en person for eksempel presenteres for bilder av noen som opplever smerte.
I tillegg kan empati måles gjennom observasjonsstudier som undersøker hvordan mennesker faktisk reagerer på hverandres følelser under mer eller mindre kontrollerte forhold.