Andre mennesker stresser din indre ape

Som flokkdyr søker vi selskap hos våre velkjente artsfeller. Men i det moderne livet må vi alltid forholde oss til en hel rekke mer eller mindre kjente personer, for eksempel i åpne kontorer. Det kan overbelaste de mentale ressursene våre.

Som flokkdyr søker vi selskap hos våre velkjente artsfeller. Men i det moderne livet må vi alltid forholde oss til en hel rekke mer eller mindre kjente personer, for eksempel i åpne kontorer. Det kan overbelaste de mentale ressursene våre.

Shutterstock

Stress. Vi bruker ordet til å beskrive alt fra virkelige psykiske sammenbrudd til hverdagstravelhet eller følelsen av ikke lykkes i parforholdet.

Stress er imidlertid ikke bare stress. Det som under noen omstendigheter er overstimulerende, fører under andre til det helt optimale nivået av årvåkenhet.

Men vi vet at én ting alltid setter hjernen i beredskap: andre mennesker rundt oss.

Jill Byrnit

Jill Byrnit har vært med på å skrive en rekke fagbøker og vitenskapelige artikler om sosiale relasjoner hos mennesker og andre primater.

© Linda Kastrup/Ritzau Scanpix

Nærværet av andre kan gi det som også kalles sosialt stress, og det kan skje i en grad der vi bruker all energien vår på dem som omgir oss.

Men under andre omstendigheter kan andre også gjøre oss skarpere enn vi ellers ville ha vært.

Barn gjør hverandre raskere

I et klassisk forsøk fra slutten av 1800-tallet ble barn satt til å sveive inn snøret på en fiskestang så raskt de kunne.

De barna som gjorde det i selskap med andre som løste samme oppgave, var raskere enn de som utførte forsøket alene.

Andre folks nærvær kan være ganske forstyrrende. Jill Byrnit, ekspert på sosiale relasjoner

Fenomenet kalles sosial fasilitering. Lignende forsøk der voksne skal lære ordlister utenat, bekrefter at bare nærværet av andre mennesker kan gjøre oss mer effektive til å utføre en oppgave.

Men hva skjer hvis oppgaven som skal utføres, er mer mentalt krevende?

Åpent landskap er stressende

Hvis andre menneskers nærvær kan gjøre oss mer effektive, må et åpent kontorlandskap være et effektivitetsparadis, men som mange nok har en følelse av, er virkeligheten mer komplisert enn som så.

Det viser seg nemlig at andre folks nærvær kan gripe ganske forstyrrende inn hvis den oppgaven vi skal løse, er komplisert.

I et sosialpsykologisk forsøk fra 1980-tallet ble fenomenet undersøkt på en finurlig måte. Forsøkspersonene ble plassert i et venteværelse og fortalt at de før forsøket skulle fylle ut et skjema på en datamaskin.

Men tiden i venteværelset var det faktiske forsøket.

Forsøkspersonene fylte ut et skjema med trivielle data, som navn. Deretter ble de bedt om å lage en slags navnekode der de skulle skrive navnet sitt baklengs og etter hver bokstav sette inn tall i stigende rekkefølge.

Hvis de for eksempel het Henrik Larsen, ville navnekoden være «n1e2s3r4a5l6k7i8r9n10e11h12».

Noen av forsøkspersonene satt alene i venteværelset og svarte på oppgaven. Hos andre forsøkspersoner sto forsøkslederen bak dem og så på hva de skrev.

Og i en tredje forsøksvariant satt et fremmed menneske med ryggen til forsøkspersonen.

Denne personen hadde bind for øynene og hodetelefoner og var angivelig deltager i et parallelt sanseberøvelsesforsøk.

Da forsøket var overstått, beregnet forskerne hvor lang tid forsøkspersonene hadde brukt på å skrive sitt eget navn og på den vanskelige navnekoden med tall.

Resultatene talte sitt tydelige språk. Forsøkspersonene var raskere til å løse den enkle oppgaven når det var andre mennesker til stede. Dette gjaldt uansett om det var andre forsøkspersoner, en evaluerende forsøksleder – eller personen med ryggen til, bind for øynene og hodetelefoner.

I det åpne kontorlandskapet er vi omgitt av andre mennesker, og det kan skade evnen vår til å løse kompliserte oppgaver.

© Shutterstock

Men når de samme personene var til stede når den vanskelige oppgaven skulle løses, ble forsøkspersonene konsekvent langsommere.

Hjernen ser fremmede som farlige

Forskerne forklarer resultatene slik: Vi kjeder oss rett og slett så forferdelig når vi skal løse enkle oppgaver at vi trenger å få litt pepp for å komme opp på det optimale nivået av årvåkenhet.

Og i løpet av evolusjonshistorien har menneskets hjerne utviklet seg slik at nærværet av særlig ukjente mennesker skal få oss til å våkne opp fordi de kanskje kan være farlige.

Det betyr dessverre også at vi kommer langt over det optimale årvåkenhetsnivået hvis det både er fremmede til stede og vi må løse vanskelige oppgaver.

Og det blir ikke bedre med nære relasjoner eller for eksempel velkjente kolleger. Vi må nemlig forholde oss mer inngående til dem enn til de fremmede, og derfor krever det en større del av de mentale ressursene til vår indre ape.