Professor: Slik kan du støtte barnas psykiske utvikling

Det finnes ingen perfekte foreldre, men psykologiprofessor Mette Skovgaard Væver har likevel et par råd til deg som vil støtte barnas psykiske utvikling best mulig.

En liten krusning ved munnviken, et par hevdede øyenbryn eller en rask bevegelse med armene.

Vi bombarderer hverandre med små signaler som avslører en flik av hvordan vi har det følelsesmessig – såkalt ikke-verbal kommunikasjon.

For små barn, og særlig spedbarn, er de små signalene livsnødvendige fordi de er en direkte linje til de aller viktigste personene i livet sitt: foreldrene.

Og det er nettopp det tidlige samspillet mellom foreldre og barn Mette Skovgaard Væver, professor i psykologi ved Københavns Universitet og leder av Center for Tidlig Indsats og Familieforskning, har brukt en stor del av arbeidslivet sitt på å undersøke.

Her får du noen av hennes råd til alle som vil støtte barnas psykiske utvikling.

Hvorfor er den tidlige ikke-verbale kommunikasjonen mellom foreldre og barn så viktig?

Spedbarn er helt avhengige av omsorgspersonene sine og har en medfødt evne til å aktivere omsorg.

I gamle dager var det mange som mente at alt barna trengte, var en tørr bleie og nok mat. Tilknytningsforskningen har vist at det ikke bare handler om fysiske behov, men også de følelsesmessige.

Det kan høres dramatisk ut, men når et spedbarn fryser, er trøtt eller sulten, handler det faktisk om overlevelse.

Barna trenger noen som hjelper dem både fysisk og følelsesmessig – for de klarer ikke regulere følelsene sine selv.

Tema: Forskernes råd for et godt liv

Det er det vi karakteriserer som en trygg tilknytning. At barnet gjennom sine første leveår opplever at omsorgspersonene hjelper dem når de opplever vanskelige følelser.

Du kan nesten sammenligne det lille barnet med en statistiker som i de første årene samler inn data, for eksempel om omsorgspersonene er der når de er redde.

Hva kan en trygg tilknytning bety for barns psykiske utvikling?

Vi vet fra forskning at en trygg tilknytning, som utvikles i løpet av det første leveåret, er en beskyttende faktor i forhold til stort sett alle parametere av et barns videre utvikling.

Men det er ikke en vaksine mot psykiske problemer og utfordringer.

Det kan jo oppstå problemer for alle barn, og psykisk utvikling er et enormt komplekst fenomen som foregår i et komplisert samspill mellom risiko og beskyttende faktorer.

Et barn med en trygg tilknytning kan med andre ord utvikle psykiske problemer senere, og et barn med en utrygg tilknytning kan også bli et trygt barn.

Mette Skovgaard Væver
© Nils Meilvang

Om eksperten ...

Har du noen gode råd til foreldre som vil støtte barnas psykiske utvikling best mulig?

Det kan oppstå vanskelige ting i alle menneskers liv, og andre faktorer enn foreldrene blir viktigere desto eldre barnet blir: barnehage, skole, vennskap og sosiale medier.

Men det er klart at foreldrene er noen av de viktigste personene – gjennom hele livet, men særlig i de første leveårene.

Forelder bør forsøke å bevare en nysgjerrighet for å forstå hva barna opplever.

Og det er viktig å trøste barna og hjelpe dem med å organisere de vanskelige følelsene. Det viser at du kan stå i det sammen med barnet:

For noen barn kan det være nok bare å høre stemmen din for å regulere de vanskelige følelsene, for andre hjelper det med en kjærlig hånd på ryggen eller å bli løftet opp.

Det avgjørende er at barnet opplever nærheten med den personen som er større, sterkere og smartere, og som kan beskytte mot farer.

Et tredje råd er å huske å ha det morsomt med barna, møte positive følelsene og dele glede og nysgjerrighet ved å utforske, leke og lære om hverandre og verden.

Forskningen har hatt mye fokus på negative følelser, men de siste årene har vi lært mer om betydningen av for eksempel lek mellom barn og foreldre.

Hva skulle du ønske alle visste om småbarns psykiske utvikling?

Det er ingen foreldre som er perfekte – det skulle jeg ønske alle kunne huske.

Det finnes simpelthen ingen perfekte foreldre, og det er vanskelig å definere hva det i det hele tatt skulle være.

Idealet kan bli et forstyrrende element fordi man hele tiden er i tvil om du gjør, er godt nok.