Finner du fram ullsokkene og de tykke genserne så snart kalenderen nærmer seg høst? Og er du ofte den første til å fryse i kontorlandskapet på jobben?
Det kan være en grunn til det. Det anslås nemlig at omkring ti prosent av befolkningen rett og slett er frossenpinner – selv om vi ikke kjenner de nøyaktige tallene.
Det forklarer professor emeritus James Mercer ved Norges arktiske universitet.
Han har brukt de siste femti årene på å undersøke blodsirkulasjon og temperaturregulering i kroppen – først hos dyr, og senere hos mennesker. Han har sett utallige eksempler på en gruppe av mennesker som fryser mer enn andre, og som er ekstra kalde på hender og føtter.
«Vi merker vi når vi håndhilser på folk: Noen har kaldere hender enn andre. Det skyldes ikke sykdommer. Årsaken er trolig genetisk, siden vi ofte ser flere frossenpinner i samme familie», sier han.
James Mercer har blant annet brukt varmekameraer for å registrere hudtemperatur. Temperaturen er helt avhengig av blodtilførselen, som kan variere over tid.
Et effektivt transportsystem
James Mercer forklarer at blodårene i kroppen fungerer som et effektivt transportsystem som regulerer kroppstemperaturen ved å lede mer eller mindre varmt blod til overflaten av huden.
Hvis det er kaldt og kroppen vil unngå å tape mer varme, blir det mindre gjennomstrømming i de ytre blodårene – særlig i hender og føtter. Er det derimot varmt, vil blodårene åpne seg, slik at det varme blodet kan strømme ut til overflaten og kvitte seg med varmen.
Frossenpinner har akkurat samme system for å regulere kroppstemperaturen. Men blodårene deres raskere til å snevre seg inn når lufttemperaturen faller. Forskerne vet bare ikke hvorfor.
Naturlige luftlommer i fibrene er det som gir ull den enestående isoleringsevnen.
Ikke noe tekstil styrer temperaturen perfekt
Mange naturlige og syntetiske materialer har gode temperaturregulerende evner – men ingen av materialene er perfekte.
Noen soldater frøs mer enn andre
James Mercer har utført utallige studier av evnen til å regulere kroppstemperaturen.
En av dem, fra 2018, fulgte 255 rekrutter i den norske hæren de første dagene av førstegangstjenesten.
Bildet viser hendene til ulike soldater i den norske hæren etter kuldetester med en balje med vann. Forskerne tok bilder av hendene med varmekameraer. T1 viser bilder tatt før kuldetesten, T2 er like etterpå. Intervallet mellom de resterende bildene er ett minutt. Omkring ti prosent av deltakerne (nederste rekke) er det professor Mercer kaller frossenpinner.
Deltagerne ble bedt om å utføre en klassisk kuldetest der de stakk en hånd inn i en ultratynn plastpose og senket den ned i en balje med vann som holdt en temperatur på 20 grader, i ett minutt.
Deretter filmet forskerne hånden i seks minutter med et varmekamera. En av oppdagelsene var at en gruppe på omkring ti prosent var kaldere før testen og også hadde vansker med å få tilbake varmen i hånden etter nedkjølingen.
Etter fire minutter hadde omkring sytti prosent av soldatene fått tilbake varmen, mens tjue prosent hadde fått varmen delvis tilbake. De siste ti prosentene av deltagerne hadde like kalde hender fire minutter etter testen. Ifølge Mercer var det også de som selv sa at de ofte frøs – altså klassiske frossenpinner.