Hamstrende damer slås om toiletpapir

Panikk er en levning fra fortiden

Hjertet hamrer, du merker frykten spre seg i kroppen, og kanskje er du redd for å dø. Mange mennesker opplever å bli grepet av panikk. Reaksjonen er i dag en upraktisk levning fra fortiden, men den ga god mening en gang.

Hjertet hamrer, du merker frykten spre seg i kroppen, og kanskje er du redd for å dø. Mange mennesker opplever å bli grepet av panikk. Reaksjonen er i dag en upraktisk levning fra fortiden, men den ga god mening en gang.

Shutterstock

Da verden stoppet opp på grunn av korona våren 2020, rykket ville horder inn i supermarkedene og rev til seg alt fra matvarer til toalettpapir.

Varene vendte siden tilbake til butikkene, og vi ble flinkere til ikke å hamstre, men det avslørte hva som skjer når en befolkning får panikk.

I evolusjonær sammenheng er panikk en av de mest uforståelige av alle følelser som mennesker og andre dyr kan oppleve.

Jill Byrnit

Jill Byrnit har vært med på å skrive en rekke fagbøker og vitenskapelige artikler om sosiale relasjoner hos mennesker og andre primater.

© Linda Kastrup/Ritzau Scanpix

Vi kan oppleve følelser som er behagelige, opprørende eller fæle, men alle har et formål og skal motivere oss til å handle – eller unnlate å gjøre bestemte ting. Følelsene er og har alltid vært et evolusjonært svar på utfordringer som forfedrene våre sto overfor.

Uten frykt dør arten ut

Frykt er den viktigste følelsen vi har når det gjelder å unngå ting. Panikk er frykt i ytterste instans og oppstår når du ikke kan unngå det du frykter. Et levende vesen som ikke kan føle frykt, vil nærme seg farlige individer eller situasjoner og overlever ikke lenge. Derfor finnes frykt så vidt vi vet i en eller annen form hos stort sett alle dyrearter. Et hvilket som helst insekt vil for eksempel reagere med frykt, mens en manet kanskje er et sjeldent eksempel på et dyr som ikke reagerer med frykt.

Frykt kan være medfødt og beskytte mot rovdyr eller farer utenfra, men den kan også være tillært, som når et barn brenner seg på en varm kokeplate og lærer seg å være redd for å nærme seg kokeplater. Fordi frykt handler om overlevelse, er det også mange tankevekkende og irrasjonelle varianter i dag.

La oss ta fobier, altså artsspesifikke, medfødte fryktlidelser overfor gjenstander eller situasjoner.

Det kan for eksempel være frykten for edderkopper (araknofobi) eller frykten for små rom (klaustrofobi). Faktisk er edderkoppen det dyret vi frykter mest. En edderkopp på veien kan få mange mennesker til å gå i en stor bue, men det ville gi langt mer mening å ha en fobi for trafikk, sykdom eller partikkelforurensning.

Langt flere mennesker dør av de tre forholdene, men psykologien vår slår alarm når det gjelder edderkopper, selv om de som oftest ikke er farlige. Og det er ekstremt vanskelig å endre på.

Frykt er vanskelig å fjerne

Grunnleggende læringspsykologi viser at artsspesifikke, medfødte fobier – i motsetning til frykt som oppstår ved vonde opplevelser – oppstår uten noen former for vonde opplevelser. Det er veldig vanskelig å få dem til å forsvinne, uansett om vi går i terapi og lar oss eksponere for opplevelsen.

Følelser er skapt som svar på en virkelighet som har eksistert i vår evolusjonære fortid, ikke samtiden vår.

Panikk er en fryktreaksjon i ytterste potens. Jill Byrnit

Edderkoppartene har som smittebærere utgjort et virkelig problem for menneskeheten en gang – og selv om det fortsatt er en trussel i en del varme land, er det ikke lenger en trussel mot de fleste av oss. Frykt for edderkopper har derfor vært en evolusjonær seleksjonsparameter, og siden det i verste fall er ubeleilig, ikke skadelig, fortsatt å frykte edderkopper, har det ikke vært noe evolusjonært press for å selektere vekk frykten.

Panikk, derimot, er en fryktreaksjon i ytterste potens. Frykt er den følelsen som skal få oss til å unngå bestemte ting, mens panikk er en form for frykt som oppstår når du ikke kan unnvike det som skremmer deg.

Frykt er en av de viktigste følelsene i evolusjonen. Individer som ikke kan føle frykt, utsetter seg for mange livstruende situasjoner og vil på sikt ikke overleve. Frykt finnes imidlertid i flere varianter blant dyr alt etter hvilken dyreart det er snakk om. Det er nødvendig å skille mellom frykt, fobier og angst.

© Shutterstock

Frykt starter alarmberedskap

Dyr som ekorn og marekatter sender ut ulike advarsler når de oppdager ulike rovdyr. Når en marekatt observerer flygende rovdyr og merker frykt, trykker den seg mot bakken. Når den hører rovdyr på bakken, løper den og gjemmer seg bak en busk.

© Shutterstock

Edderkopper gir fobier

En fobi er en veldig sterk frykt som ikke nødvendigvis er begrunnet i en reell fare. Flere dyr utvikler artsavhengige fobier. Mange mennesker vil for eksempel reagere fobisk på småinsekter og edderkopper, mens kattedyr frykter gjenstander som ligner en slange.

Edvard Munchs maleri Skriget
© Shutterstock

Angsten er abstrakt

Mens frykt er en reaksjon på spesifikke farer, er angst frykten for det objektløse, for eksempel frykten knyttet til at vi skal dø, frykten for å være alene eller frykten knyttet til følelsen av meningsløshet. Angst er en abstrakt type frykt som mange mennesker forsøker å dempe, blant annet ved kunstneriske utfoldelser.

Panikk er en så voldsom reaksjon på frykt at den kan virke enten handlingslammende eller føre til så sterke reaksjoner at hverdagen blir vanskelig. Kunnskap på området stammer mer fra anekdoter og hverdagsobservasjoner enn egentlige forsøk, siden vi av etiske grunner ikke utsetter folk for panikk i laboratoriet.

Dyr får panikk

Det er vanskelig å se hvordan det noen gang kan ha vært en fordel å være så redd at man ikke kan reagere på trusler, men dyreverdenen avslører når panikk kan være nyttig.

Når vi blir truet, har vi tre muligheter: slåss, flykte eller spille død. Og det siste er akkurat det mus gjør når de blir fanget i et hjørne. De kan stivne til dødslignende tilstander slik at for eksempel katter overser dem. Problemet med mennesker i panikk er at vi i fredstid sjelden står i situasjoner der det å spille død er særlig nyttig.

Panikk har ingenting med sunn fornuft å gjøre, men alt å gjøre med å overleve – uansett hvor irrasjonelle handlingene våre virker.

Når panikken først raser, viser erfaringen at det er relativt lite å gjøre for å tøyle den. Det beste er å bli kjent med sine egne reaksjoner for å venne kroppen til bedre måter å reagere på, før neste anfall av panikk setter inn.