Illustrert Vitenskap undersøker vitenskapen bak Game of Thrones. Denne gangen har vi kommet til makthaverne.
Arvingene
Regenten er gravid med sin bror, og de deler 50 prosent av genene.
Innavl gjør arvinger syke
I Game of Thrones praktiserer flere av arvingene samme tilbøyelighet som har florert i kongefamilier helt siden de gamle egypterne: Nære slektninger får barn sammen.
Alle individer har gener med mutasjoner som rommer en skadelig effekt, som kan føre til skavanker og sykdommer. Men de er ofte recessive og kommer derfor ikke til uttrykk hvis den andre kopien fungerer.
Slektninger bærer ofte de samme mutasjonene, og hvis for eksempel søsken får barn sammen, har dette barnet økt risiko for å få to kopier av det skadelige genet, som derfor kommer til uttrykk.
To syke gener gjør avkommet sykt
Hvis to søsken får barn, risikerer det å få to utgaver av et sykt gen.
Tronranerne
Syndrom E skyldes trolig en endring i hjernens pannelapp (lyserødt).
Ondskap skrur av instinktene
I Game of Thrones vrimler det av personer som vil ta tronen med vold og makt. Selv om det ofte avfeies som barbarisk atferd forbundet med reptilhjernen, tyder ny forskning på at brutalitet og kynisme har rot i de høyere hjerneområdene som pannelappen.
Ondskap som personlighetstrekk blir i psykologien kjennetegnet ved blant annet gjentatte voldshandlinger, et flatt følelsesregister og merkelige overbevisninger. Atferden har fått navnet syndrom E, og E-en står for evil – altså ondskap.
Syndromet skiller seg fra psykopati og sadisme ved at pasientene er klar over hva som er riktig og galt, men omgår dette for å følge et bestemt formål, for eksempel å overta verdensherredømmet.
Hjerneceller danner rasjonelle tanker og beslutninger i den forreste delen av pannelappen, den prefrontale cortexen, og hos pasienter med syndrom E slutter senteret å lytte til signaler fra de andre hjernesentrene, for eksempel amygdala, som normalt forhindrer den brutale atferden.
Politikerne
Daenerys utgjør kjernen i den sterkeste gruppen, men har bare to gode forbindelser utenfor gruppen.
Matematikk peker ut den egentlige makthaveren
I spillet om tronen kan du enten vinne eller dø. Slik lyder seriens leveregel.
Statistikken levner ingen tvil om dødsfallene, men matematikere kan ved hjelp av komplekse nettverkskart også avsløre hvilke karakterer som har den største sjansen for å ende på tronen.
Nettverksforskere ved Macalester College i Minnesota undersøker gjennomstrømningen av informasjon i såkalte komplekse nettverk, som består av en kartlegging av forbindelser og knutepunkter.
Nettverkene blir blant annet brukt til å undersøke hvordan hjemmesider på internett er forbundet via lenker og trafikk. Det komplekse nettverket peker ut den mest innflytelsesrike aktøren (observert ut fra antallet forbindelser), forbindelsenes styrke (observert ut fra antall interaksjoner) og nærhet til store knutepunkter.
Forskergruppen har overført teorien til Game of Thrones og skapt et komplekst nettverkskart over personene i serien.
De behandler personene som knutepunkter og interaksjonene som forbindelser.
Ut fra et datasett over seriens dialoger og handling kartlegger datamaskiner interaksjonene. Kartet viser rent matematisk seriens allianseforhold, som senere kan analyseres sosiologisk.
Matematikk peker ut den egentlige makthaveren
I politikken er riktige forbindelsene av avgjørende betydning. Analyser av nettverk kan vise hvem som ender som seierherre.
Forbindelser oppstår når to personer er det samme stedet, snakker sammen eller omtaler en tredje person.
Fargene viser grupperinger som det komplekse nettverket danner ut fra styrken av forbindelser.
968 interaksjoner med 43 karakterer gjør Jon Snow til seriens mest innflytelsesrike karakter i sjuende sesong.
