Jetlag er et fenomen som skyldes alvorlige forstyrrelser i søvnmønsteret, og det oppstår vanligvis etter en lang flyreise som innebærer reise mellom flere tidssoner.
Det skyldes en forskjell mellom døgnrytmen, kroppens indre klokke, og omgivelsene rundt deg.
Jetlag går vanligvis over av seg selv etter noen dager etter hvert som du venner deg til den nye døgnrytmen, men det er noen ting du kan gjøre for å dempe symptomene.
Amerikanske forskere har funnet ut hva de mener er den raskeste måten å riste av seg jetlag på.
Gi magen energi fra morgenen av
Forskere fra Northwestern University i Illinois i USA har modellert menneskets døgnrytme for å analysere skiftende døgnrytmer og kroppens reaksjoner på mat og lyseksponering.
Resultatene viste at et stort måltid tidlig om morgenen de tre første dagene i den nye tidssonen hjelper kroppen til å tilpasse seg den nye døgnrytmen.
En spasertur i solskinnet er et annet godt tips, så hvis du kombinerer det med de nye kostholdsrådene, har du de beste forutsetninger for rask restitusjon.
Noe av det verste du kan gjøre for å unngå jetlag, ifølge studien, er å nekte å tilpasse deg den nye tidssonen ved for eksempel å legge deg om dagen.
Kroppens indre klokke tikker skjevt
Jetlag oppstår når langdistansereiser forstyrrer døgnrytmen vår.
Døgnrytmen er kroppens indre klokke, som regulerer når vi er søvnige, og når vi er våkne.
Døgnrytmesenteret kontrollerer din indre klokke
Lys bidrar til å regulere døgnrytmen vår via en lysfølsom celle i øyet. Cellen sender en beskjed til hjernens suprakiasmatiske kjerne (SCN), som har en rytme med en periode på cirka 24 timer. SCN sender også beskjed om å produsere melatonin når det er mørkt.
SCN regulerer døgnrytmen og sørger blant annet for at kroppstemperaturen er høyere om dagen enn om natten. SCN instruerer også binyrene om å produsere kortisol på bestemte tider av døgnet.
Via stresshormonet kortisol, som produseres i binyrene, sender SCN beskjed til hjernebarken, som tar seg av kognitive funksjoner, og lillehjernen, som regulerer bevegelser: Det er på tide å hvile.
Via ryggmargen gir SCN også beskjed til konglekjertelen om å omdanne signalstoffet serotonin til melatonin, som gjør oss søvnige.
Døgnrytmer finnes i nesten alle celler og alt vev i menneskekroppen og kan variere fra organ til organ.
Der man kan påvirke hjernens klokke, SCN, ved hjelp av sollys, kan man påvirke magesekkens klokke ved å spise til bestemte tider.
Det er derfor ikke tilrådelig å stadig bytte måltidsplaner eller å spise om natten, for dette kan føre til endringer i kroppens klokker, sier Yitong Huang, førsteamanuensis i anvendt matematikk ved Northwestern University og medforfatter av studien.
«Motstridende signaler, for eksempel som følge av matinntak om natten, når hjernens indre klokke sier at man skal hvile, kan forvirre kroppen og forverre jetlag», sier Huang.