Nesten utryddet: For en million år siden kan det ha vært bare 1300 individer igjen på jorden.
En rekke ekstreme hendelser utryddet nesten forfedrene til det moderne mennesket.
I midten av november 2022 nådde vi en historisk milepæl da det totale antallet mennesker på jorden nådde svimlende åtte milliarder.
Men slik har det ikke alltid vært.
For rundt en million år siden kan forfedrene våre ha blitt rammet av en katastrofe som kuttet antallet forhistoriske mennesker til bare 1300 individer i løpet av en periode på hundre tusen år og nesten tok livet av menneskeheten.
Det er i hvert fall konklusjonen i en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, der forskerne også gir et forslag til forklaring på hvorfor det skjedde.
De eldste funnene av Homo sapiens-levninger er 300 000 år gamle og stammer fra en hule i Marokko.
Det sparsomme antallet funn betyr imidlertid at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til hvordan menneskets stamtre utviklet seg i tiden fram til det moderne mennesket.
Flaskehals skapte innavl
For å finne ut mer undersøkte en gruppe forskere fra Kina, Italia og USA arvemassen til mer enn 3150 nålevende moderne mennesker fra ti ulike befolkningsgrupper og førti befolkningsgrupper utenfor Afrika.
Og DNA-sekvensene viste seg å fortelle en dramatisk historie.
I arvematerialet fant forskerne bevis for at forfedrene til det moderne mennesket møtte det forskerne kaller en «alvorlig flaskehals» for mellom 813 000 og 930 000 år siden, der 98,7 prosent av befolkningen gikk tapt.
Forskerne anslår at katastrofen var så alvorlig at det i løpet av en periode på 117 000 år kanskje bare var rundt 1280 reproduserende individer igjen på planeten, noe som økte innavlen og satte det genetiske mangfoldet under et enormt press.
Den ekstremt lave populasjonen på bare 1280 individer kan ifølge forskerne ha gitt opphav til en helt ny art, Homo heidelbergensis, som antas å være den direkte forløperen til vår egen art, Homo sapiens.
«Forfedrene våre opplevde en så alvorlig flaskehals at det lenge var høy risiko for utryddelse», sier forskningsleder Wangjie Hu til LiveScience.
Årsaken til den ekstreme befolkningsnedgangen kan ifølge forskerne være voldsomme klimaendringer som avkjølte planeten og etterlot seg isbreer, men også lange tørkeperioder i store deler av verden.
Forskerne vet ikke hvorfor klimaendringene inntraff.
Så, for rundt 813 000 år siden, begynte ifølge forskerne en langsom oppgangsperiode, der befolkningen gradvis ble tjuedoblet, til rundt tretti tusen individer.
Redningen var trolig at mennesket klarte å beherske ilden – de første sporene fra Israel er datert rundt 790 000 år tilbake i tid – og at det utviklet seg et gunstigere klima med mer planter og dyr tilgjengelig.