De er kjent for å legge ut på blodige og brutale plyndringstokter. Og nyere studier har kartlagt hvordan gener fra flere områder i verden strømmet inn i vikingsamfunnet, som var mye mindre ensartet enn vi tidligere trodde.
Nå har en forskergruppe i regi av universitetet i Stockholm undersøkt opp mot to tusen år gammelt DNA som er funnet i alt fra krigsskip på havets bunn til dunkle gravkamre, og sammenlignet det med gener fra dagens nordmenn, dansker og svensker. Resultatene avslører en rekke interessante gjester som kom og røsket opp i vikingenes arvemasse før de forsvant igjen på mystisk vis.
Vikingsamfunn var kosmopolitisk
I studien sammenlignet forskerne fra Sverige og Island arvemassen fra nesten tre hundre personer som har blitt begravd i Skandinavia de siste to tusen årene. DNA-funnene ble senere sammenlignet med gener fra seksten tusen nålevende skandinaver og mer enn ni tusen mennesker med forfedre fra andre steder enn Europa.
En av oppdagelsene var at vikingtidens Skandinavia var mye mer mangfoldig rent genetisk enn både tiden før og etter, og at gener fra de britiske øyer, men også den østlige Østersjøen og Sør-Europa, strømmet inn til Norden.
Mystisk forsvinning
At vikingene utvekslet DNA med andre folkeslag, er ikke den store overraskelsen. Tiden fra om lag år 750 til år 1055 var som kjent preget av røvertokter og handel.
Men en av de mer oppsiktsvekkende oppdagelsene i den nye kartleggingen var at det hovedsakelig var kvinner som migrerte til Skandinavia fra øst, og at genene deres raskt forsvant ut av nordboernes DNA etter vikingtiden, mens innflytterne fra vest fortsatt kan spores i skandinavenes gener i dag.
Oppdagelsen får forskerne til å konkludere med at vikingene var mer tilbøyelige til å få barn og stifte familie med innflyttere fra vest – de britiske øyer – og i mindre grad med migranter fra øst.
Forsker: «Kan tilhøre spesiell gruppe»
Hvorfor det ble slik, vet vi ikke, sier Anders Götherström, som er professor i evolusjonær genetikk ved universitetet i Stockholm og en av forskerne som står bak studien. Men han har likevel noen teorier.
«En fortolkning kunne være at migrantene fra øst tilhørte grupper som ikke hadde til hensikt å få barn eller bli, for eksempel handelsfolk. Det kunne også være grupper som ikke fikk lov til å få barn, for eksempel munker eller andre kristne grupper i en form for sølibat, eller slaver», forklarer han.