Møt drømmetyderen: «Drømmer gjør oss flinkere til å generalisere»

1: Hvorfor drømmer vi?

Når vi er våkne, blir hjernen vår hele tiden trent til å løse spesifikke småoppgaver som gjentas igjen og igjen.

Min hypotese er at drømmer motarbeider den effekten ved å styrke hjernens evne til å generalisere i hverdagen og på den måten gjør oss flinkere til å løse nye og uforutsette oppgaver.

Teorien kaller jeg overfitted brain hypothesis (OBH).

2: Hva går teorien overfitted brain hypothesis ut på?

De fleste dyr, også mennesker, har ganske begrenset med data til rådighet i omgivelsene.

I takt med at vi blir eldre, minner dagene mer og mer om hverandre, og hjernen bearbeider og lærer av gjentagelser. Det betyr også at hjernen har lett for å kjøre seg fast i den samme tralten og «overtrene» på bestemte handlinger og mønstre.

Drømmer skaper en merkelig versjon av verden og gjør på den måten forståelsen vår av omverdenen mer utfyllende og allsidig.

3: Hypotesen din er inspirert av kunstig intelligens og maskinlæring. Hvordan da?

Kunstig intelligens lærer ved å gjenkjenne og generalisere mønstre i bestemte data. Dette kalles maskinlæring.

Et av de største problemene med maskinlæring er at programmet kan bli så overopplært («overfitted») på bestemte data i læringssettet at de blir ute av stand til å generalisere. Dermed har de problemer med å bruke den kunnskapen til å behandle framtidige data.

Forskere forhindrer «overlæring» ved å legge til data som ikke passer inn, altså støy i læringssettet.

Jeg tror hjernene våre fungerer på samme måte, og at drømmene er den «støyen» som gjør oss i stand til å generalisere bedre i hverdagen.

4: Hvis drømmer har en viktig biologisk funksjon, hva kan vi bruke den kunnskapen til?

Vi lever et veldig annerledes liv enn forfedrene våre, som var jegere og sankere – ikke bare når det gjelder hverdagen, men også når det gjelder hvordan vi lærer, og hva vi lærer.

Folk som jobber om natten, blir ofte rammet av en rekke problemer, som søvnløshet. Derfor tar de ofte medisiner, men de har bivirkninger som endrer innholdet i og frekvensen av drømmene deres.

En større forståelse for drømmenes rolle kan kanskje hjelpe oss til å forhindre slike utfordringer.

5: Er det mulig å bevise teorien din gjennom konkrete forsøk?

Drømmeforskning baserer seg ofte på ganske spinkelt grunnlag, som observasjoner av testpersoner i søvnlaboratorier.

De observasjonene blir vanligvis til over bare en enkelt natt. Teorien min om OBH er basert på drømmenes samlede formål i løpet av et et helt menneskeliv.

Derfor gir det ikke mening å undersøke om en person som lider av søvnproblemer, for eksempel blir flinkere til å generalisere etter en enkelt natt med drømmer.

6: Hvilken eksisterende forskning støtter drømmeteorien din?

Vi vet at drømmer betyr noe for hvordan vi lærer, men akkurat hvordan det kommer til uttrykk, er det fortsatt uenighet om.

OBH passer svært godt inn i de dataene vi kjenner, og jeg ville heller vært mistenksom hvis teorien passet perfekt inn i all den empirien fra forskningsforsøk om søvn og drømmer som er gjennomført gjennom årene.

Tatt i betraktning hvor vanskelig det er å utlede konkrete resultater fra de forsøkene, ville det i seg selv vært et eksempel på «overlæring» av de tilgjengelige dataene.

7: Hvordan har andre psykologer og nevrologer tatt imot teorien din?

Generelt har reaksjonene vært entusiastiske.

Jeg tror vi trenger en teori stemmer med selve drømmenes fenomenologi, og som ikke ser drømmer som et epifenomet – altså at formålet med drømmer er drømmene i seg selv.

Min tilnærming til forskningen på drømmenes biologiske funksjon skiller seg mye fra den generelle forskningen på området, så det er absolutt mulig at jeg framstår som radikal sammenlignet med mer tradisjonelle tilnærminger til drømmeforskning.