Shutterstock

Mor til tre toppsjefer: Slik får barna dine suksess

Mor til tre kvinnelige toppsjefer har skrevet en bok om oppdragelsesmetodene sine, som handler om at barn skal klare seg best mulig på alle områder – ikke bare karrieremessig. Les de enkle rådene her.

Perfekthetskulturen, jakten på toppkarakterer og barns evige usikkerhet på om de gjør ting godt nok, er roten til alt vondt.

Det mener Esther Wojcicki, en amerikansk lærer som nylig har utgitt boken«How to Raise Successful People: Simple Lessons for Radical Results» (»Slik oppdrager mennesker som får suksess: Enkle Råd for banebrytende resultater»).

Hun er selv mor til tre voksne døtre som har fått suksess i livet og sitter i godt betalte toppjobber. Men det er ikke det som er det viktige. Det er derimot oppdragelsen moren har gitt dem, og den er verdt å merke seg. Det mest tankevekkende er at oppskriften hennes er basert på noe så enkelt som ganske vanlig sunn fornuft.

Barn må akseptere feil

Det er tre fundamentale ting Wojcicki framhever i boken sin, og som hun selv har gjort ekstra mye ut av i oppdragelsen av døtrene sine. Først og fremst har hun lært dem at det er helt greit å gjøre feil. Feil er ikke det samme som nederlag, understreker hun. Deretter har hun lært dem at de må gå inn for det de gjør med liv og lyst. Og til slutt har hun innprentet i dem at de skal bidra til fellesskapet i familien ved å hjelpe til.

Dette med å akseptere feil er uhyre viktig. Mange av dagens «curlingforeldre» gjør det stikk motsatte og gir barna inntrykk av at feil er forbundet med noe negativt. Men ettersom vi mennesker lærer av de feilene vi gjør, nytter det ikke at foreldre forsøker å beskytte barna mot å oppleve hvordan det føles å gjøre feil.

La dem gjøre det de brenner for

Wojcicki har alltid latt døtrene følge drømmene sine, noe mange foreldre forsømmer.

I boken forteller hun for eksempel at en av døtrene hadde musikalsk talent, men heller ville drive med skøyteløp, så det fikk hun lov til. Hun har oppfordret dem til å gjøre det de brant for, og det er sannsynligvis derfor de har endt i helt ulike stillinger og ikke bare har fulgt i morens fotspor.

Den ene er toppsjef for YouTube, den andre er universitetsprofessor i San Francisco, og den tredje står i spissen for et amerikansk gentest-selskap.

Ikke fjern hindringer

Lykken ligger ikke nødvendigvis i en toppjobb, men det er viktig at foreldre gir barna sine en så god og stimulerende oppvekst som mulig, der de har frihet til å utvikle både seg selv og talenter sine. I den forbindelse har det avgjørende at de både opplever seire og nederlag.

Å gi barna sine de beste betingelsene handler ikke om å fjerne hindringer. Tvert imot. Det beste er hvis barn møter dem og lærer å navigere gjennom livet selv. Her er troen på seg selv uhyre viktig, og det er en egenskap foreldre kan være med på å framelske hos barna.

Lot dem handle selv tidlig i livet

«Ikke gi dem inntrykk av at alt er risikabelt. Lær dem å krysse gaten, å lage et budsjett og la dem handle i en butikk alene», skriver Wojcicki i boken. Hennes egne jenter ble sendt til supermarkedet for å handle allerede da de var tre-fire år gamle, men hun poengterer at hun aldri har satt dem i fare. Til gjengjeld har hun heller ikke beskyttet dem mot tilværelsen eller mot å oppleve hva risiko er.
Jo mer de får lov til å prøve krefter med ting, desto mer vil de tro på seg selv og sine egne evner. Det betyr til syvende og sist at de ikke er redd for å ta sjanser.

Babyspråk er ikke gunstig

Noe hun også framhever som viktig, er den måten foreldre kommuniserer med barna på. Hun har for eksempel aldri brukt forenklet språk, der hun velger lettere ord. Og hun har heller ikke skiftet til et høyere toneleie, som mange foreldre gjør, når de snakker til barna. Derimot har hun bevisst valgt å snakke til dem som om de var små voksne.

Har aldri hatt ambisjoner på døtrenes vegne

For Esther Wojcicki har det å oppdra barna og hjelpe dem på vei i livet aldri handlet om annet enn å danne de beste rammene for dem. Hun har ikke hatt noen ambisjoner om hva døtrene skulle ende med å bli. Likevel har andre foreldre jevnlig henvendt seg til henne for å høre hva hemmeligheten bak døtrenes suksess er. Det var årsaken til at hun bestemte seg for å skrive en bok, slik andre kanskje kan dra nytte av erfaringene hennes.

Det burde være en nobelpris for oppdragelse

Hun opererer med et begrep hun kaller for TRICK. Det står for trust, respect, independence, collaboration and kindness (tillit, respekt, uavhengighet, samarbeid og vennlighet). Dette er nøkkelverdier for utviklingen av harmoniske og vennlige mennesker.

«Det deles ikke ut nobelpriser for oppdragelse eller utdannelse, dessverre. Det er de to viktigste tingene her i samfunnet. Den måten vi oppdrar og utdanner barna våre på, er ikke bare avgjørende for hvordan de blir som individer, men også for det samfunnet vi skaper», sier Wojcicki.

Perfeksjon er ikke perfekt

Boken og oppdragelsesmetodene er spesielt interessante sett i lys av at mange etterlyser mer respekt for autoriteter og fastere rammer i barneoppdragelsen. Det kan være et tegn på at perfeksjonskulturen ikke måte er så perfekt, og at vi nå betaler prisen i form av bortskjemte og selvsentrerte barn og unge. Egentlig er det ødeleggende når foreldre i god tro presser barna til å hige etter å være best og samtidig beskytter dem mot de opplevelsene i livet som er viktige for utvikling, selverkjennelse og ydmykhet.

Må lære at man kan slå seg

Nettopp dette med å beskytte barn mot ting foreldre mener kan være skadelig eller ødeleggende for barnet, er en stor feil. Det mener den danske psykologen og forfatteren John Halse, som i mange år har arbeidet med barnefamiliepsykologi og sosialpsykologi og ofte har vært en markant debattant i barne- og familiepsykologiske sammenhenger. Han støtter budskapet til Esther Wojcicki.

«Ting foreldre mener er farlige for barnet, kan bidra til utvikling. Hvis et barn ikke får lov å krysse grenser ved å prøve å klatre opp i et tre, vil barnet jo aldri lære at man kan falle ned og slå seg. De må prøve krefter med ting selv og finne ut når og hvordan det kan gå galt», mener Halse.

Et naturlig forhold til motgang

Han gir også Esther Wojcicki rett i at barn ikke bør skånes for ting som kan føles ubehagelig eller gjøre vondt – fysisk eller psykisk.

«Hvis barn ikke lærer å tåle motgang, vil de ikke ha et naturlig forhold til den. Livet gjør vondt noen ganger. Det kan være fordi vi faller og slår oss, men det kan også være kjærlighetssorg eller annet. Å pakke inn barna sine i vatt og skjerme dem for disse opplevelsene er faktisk å gjøre dem en bjørnetjeneste», sier Halse. Han understreker at dette er viktig for å skape robuste barn som klarer seg godt i livet – uansett om de ender med en toppjobb eller sikter lavere.