Egentlig trodde forskerne at de første kyssene ble plantet i Sør-Asia for omkring 3500 år siden.
Herfra skulle skikken ha spredt seg til resten av verden.
Men nå avslører skriftlige kilder at folk kysset hverandre på leppene, blant annet som en del av seksuell praksis, i Midtøsten for 4500 år siden.
Det er minst 1000 år tidligere enn så langt antatt – og sannsynligvis har det skjedd enda tidligere.
Det konkluderer forskere fra Københavns Universitet, University of Oxford og Aalborg universitet i en artikkel som er utgitt i tidsskriftet Science.
Forskerne har finstudert leiretavler fra det gamle Mesopotamia, fra kulturer som eksisterte mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak og Syria.
Babylonsk leirefigur som viser et par ha sex og kysse. Leirefiguren er datert til 1800 før vår tidsregning.
Og leiretavlene inneholder tydelige eksempler på at kysset ble betraktet som en del av menneskelig intimitet i antikken, og en del av vennskaps- og familierelasjoner.
«Kysset var ikke en skikk som oppsto et bestemt sted og spredte seg derfra», forklarer Troels Pank Arbøll, som er ekspert på medisinenes historie i Mesopotamia ved Københavns Universitet.
«Det ser snarere ut til å ha blitt praktisert i mange kulturer ulike steder i verden – og gjennom flere årtusener.»
Forskergruppen legger også merke til at forskning på menneskets nærmeste slektninger, sjimpanser og dvergsjimpanser, har vist at begge arter kysser. Det tyder ifølge forskerne på at det er en «helt grunnleggende atferd hos mennesker.»
Ifølge forskerne har ikke kysselysten bare hatt betydning for menneskers sosiale og seksuelle relasjoner.
Det har sannsynligvis også spilt en utilsiktet rolle i spredningen av virus og bakterier fra munn til munn.