Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Omtrent 264 millioner mennesker er berørt av denne tilstanden. Nå viser en ny studie utført i et samarbeid mellom tyske, franske og sveitsiske forskere at det er mulig å forutsi, på en nokså uventet måte, om en person er i ferd med å utvikle depresjon.
Forskningen, som er utført på en relativt stor gruppe menn og kvinner i tjueeårsalderen, viser at det er mulig å peke ut dem som har symptomer på depresjon – med en nøyaktighet på hele 93 prosent. Hvis metoden viser seg å være pålitelig i praksis, vil den kunne brukes til massepåvisning av depresjon og til bedre behandling.
Endret talestrøm og toneleie
Alt forsøkspersonene ble bedt om å gjøre, var å åpne munnen og snakke. Deretter kunne forskerne – ved å vurdere hastighet, toneleie, intensitet og antall pauser i talestrømmen – vurdere hvem som ville vise flest tegn til depresjon i senere tester.
Vitenskapen har lenge visst at folk som lider av depresjon, snakker annerledes.
Talehastigheten endrer seg, og det samme gjør toneleiet og måten å uttrykke seg på. Formålet med den nye studien var å teste om det var mulig å bruke et bestemt lydverktøy til å oppdage disse forskjellene og finne ut om noen beveger seg i retning av depresjon.
Lydopptak fanget forskjellene
118 studenter uten noen klinisk diagnose på depresjon deltok i forsøket. Først ble de mentale evnene testet. De skulle løse en bestemt oppgave raskest mulig. Deretter ble eventuelle tegn til depressive symptomer vurdert på en egen skala. Til slutt ble det gjort lydopptak av hver forsøksperson.
Alle deltagere ble bedt om å snakke i et minutt om noe som var bra i livet deres, og deretter i et minutt om noe som ikke var bra. Opptakene ble senere analysert med tanke på bestemte akustiske kjennetegn, antall ord, og hvor mange ord forsøkspersonen brukte i hvert talesegment, før vedkommende tok en pause.
Et viktig skritt mot bedre diagnostisering
Forskerne så at 25 av forsøkspersonene skåret høyt nok på depresjonsskalaen til å bli utredet for klinisk depresjon.
Alle disse 25 brukte flere ord enn andre, og det gjaldt både når de fortalte om gode ting og vonde ting.
De viste også tegn til endringer når det gjaldt tale, toneleie og visse andre variabler. Dessuten brukte de mer tid på å løse oppgaven de ble tildelt.
Selv om det ifølge forskergruppen er visse svakheter ved studien, mener de at den utgjør et viktig skritt i retning av bedre og tidligere påvisning av symptomer på depresjon. De påpeker samtidig at den støtter eksisterende forskning som nettopp viser at disse endringene i talemønster kan brukes til å påvise risiko for depresjon.