Kvinner og menn kan eldes helt forskjellig
Kunstig intelligens og mer enn 33 millioner vevsprøver har avslørt en mulig forskjell i hvordan aldringen foregår hos de to kjønnene.
Når du er ung, danner kroppen hele tiden nye celler. Men etter hvert som du blir eldre, får fornyelsen stadig større vansker med å følge med, og kroppen forfaller.
Det betyr blant annet at du sakte får svakere muskler, dårligere immunforsvar og mer porøst skjelett.
Nå har aldersforskere ved Københavns Universitet finstudert rapporter fra alle vevsprøver tatt fra dansker i årene mellom 1970 og 2018 og gjort en skikkelig oppdagelse.
Forskerne brukte kunstig intelligens for å gå gjennom notater fra vevsprøver fra hele 4,9 millioner personer mellom 0 og 106 år.
Vevprøvene kom fra mange ulike organer i kroppen, blant annet hud, lever, lunger, hjerne, nyrer og muskler.
Et av funnene i det enorme datamaterialet var at det så ut til å være store forskjeller i når den sykdomsrelaterte aldringen av cellene i kroppen, blant annet i form av betennelsestilstander og stivhet i vevet, kom hos menn og kvinner.
Hos kvinnene begynte den sykdomsrelaterte aldringen allerede i 19-årsalderen, mens den hos mennene kom først rundt 40-årsalderen, men da gikk den til gjengjeld raskere enn hos kvinnene.
«Menn ser ut til å holde til de er omkring førti år. Men da går aldringen mye raskere enn hos kvinnene. Dermed er det gode nyheter for begge kjønn», forteller en av forskerne bak studien, lege og førsteamanuensis Morten Scheibye-Knudsen, til Illustrert Vitenskap.
Forsker: «Det går raskt nedover»
Resultatene kan kanskje høres litt underlige ut med tanke på at kvinner stort sett lever lenger enn menn. Men ifølge Morten Scheibye-Knudsen kan de ulike tallene likevel gi mening.
«Kvinner har jo en økt risiko for alzheimer og for tap av muskelmasse, så det er ikke slik at kvinner slipper aldringsprosessen selv om de lever lenger», sier han.
«Aldringshastigheten kan også ha en innflytelse. Kvinner kan kanskje holde lenge fordi aldringen går saktere. Når mennene først rammes, går det raskt nedover», sier han.
Kroppen taper kappløpet med tiden
Når vi er unge, danner vi hele tiden nye celler som holder kroppens organer i toppform. Senere i livet kan ikke produksjonen av nye celler holde følge, og organene begynner å svekkes. Det begynner allerede i 18-årsalderen.
70 år: Hjerne
Cellene i hjernebarken blir ikke skiftet ut når vi er voksne. Fra vi er om lag sytti år gamle, endrer hjernen seg fysisk og skrumper inn.
40 år: Øyne
Cellene i øynene skiftes ut i ulikt tempo, mens synsnerven ikke lenger gjendannes. Fra vi er om lag førti år gamle, svekkes synet.
65 år: Hjerte
Med alderen blir hjertets muskelceller færre, men større. Det gjør veggene i hjertekamrene tykkere og stivere.
30 år: Lunger
Cellene i lungene fornyes om lag en gang i året. Når vi er om lag tretti år gamle, begynner lungefunksjonen å bli dårligere.
40 år: Muskler
Selv om vi hele tiden danner nye muskelceller, endrer balansen mellom muskler og fett seg vanligvis fra vi er omkring førti år.
18 år: Skjelett
Vi skifter ut om lag ti prosent av skjelettcellene i året. Etter hvert senkes tempoet, så vi begynner å miste skjelettmasse.
18 år: Hud
Når vi er unge, skiftes cellene i huden ut hver måned. Senere i livet begynner huden å miste elastisitet slik at vi får rynker.
Forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor mennenes aldring for alvor begynner først senere. Men det kan være en evolusjonær forklaring.
«Det er påfallende at den alderen der menns aldringsprosess virkelig slår inn, omtrent tilsvarer levealderen til menn i tidligere tider», sier aldringsforskeren.
Han forklarer at det evolusjonært kanskje kunne være en fordel at menn kunne holde sykdom og aldring i sjakk og dermed spre flere av genene sine, men han understreker at det fortsatt bare er spekulasjoner.
En annen oppdagelse i studien var at det samtidig er stor forskjell på hvordan vevet vårt eldes i de ulike organene. Vev i leveren og galleblæren ser for eksempel ut til å eldes relativt lineært og forutsigbart, mens vevet i for eksempel hjertet, nyrene og blæren ser ut til å følge et mer uregelmessig mønster, der det først er en utviklingsfase og så en aldringsfase.
Forskerne understreker at en av svakhetene ved studien er at vevsprøvene først tas når forsøksdeltakerne oppsøker legehjelp. Derfor kan den sene aldringen hos mennene også være et uttrykk for at de kanskje kan ha en tendens til å søke legehjelp senere i prosessen enn kvinnene.
Studien er utgitt på førpubliseringstjenesten biorxiv og har dermed ikke gjennomgått fagfellevurdering, som er en del av kvalitetssikringen av vitenskapelige studier.