Oppskriften i en mann kan grovt sagt kokes ned til én bokstav: Y.
Mottar en eggcelle et såkalt Y-kromosom fra sædcellen, skapes et guttebarn – befrukter sædcellen i stedet med et X-kromosom, blir barnet en jente.
Men framtiden ser svart utenfor Y-kromosomet, for forskere har oppdaget at det sakte, men sikkert holder på å svinne inn.

Y-kromosomet har over tid blitt en liten, forkrøplet skygge av X-en.
Over millioner av år har det mannlige kjønnskromosomet – mutasjon for mutasjon – utslettet seg selv, og mange forskere tolker det slik at menn er en utdøende rase.
Men andre forskerne er uenige: Noen mener Y-kromosomet slår tilbake – og andre mener at selvutslettelsen blir menneskeartens endelikt.
Stamfar med genfeil skyld i Y-kromosom
Hos alligatorer avgjør et enkelt system om avkommet blir hann- eller hunnkjønn. Er eggene under 30 grader varme når de er 7–21 dager gamle, blir alle egg hunner. Over 34 grader? Utelukkende hanner. Temperaturer midt imellom resulterer i enten hanner eller hunner.
Forfedrene våre fungerte antagelig på samme måte for 166 millioner år siden, fram til en genfeil hos de tidligste pattedyrene skapte et nytt system: en genetisk på-knapp for mannlige kjønnsorganer.
Knappen er Y-kromosomet, som inneholder det såkalte SRY-genet, som gjør at det dannes testikler hos et foster.

Menneskets 23 kromosompar kan studeres i et mikroskop. Her ser vi to tilstander av kromosomene. Til venstre ligger kromosomene som lange strenger, som i en stabil celle. Til høyre er kromosomene tettpakket, slik de ligger like før celledeling.
I begynnelsen hadde Y-kromosomet 1669 gener, akkurat som X-kromosomet.
Men Y-en er spesielt sårbar fordi er det eneste av sitt slag.
Under den såkalte meiosen finner kromosomene sammen i par, slik at de kan bytte gener med hverandre og luke ut i de verste mutasjonene. Dermed overlever bare de sterkeste kombinasjonene.
Men Y-kromosomer kan ikke inngå i byttehandelen for de har ikke et tilsvarende kromosom å bytte med.
Derfor skrumper Y-kromosomet i takt med at evolusjonen luker ut i uhensiktsmessige mutasjoner.
Y-kromosomets farvel er menneskets farvel
Noen pattedyr har allerede vinket farvel til Y-kromosomet.

Gnageren Ellobius talpinus et ett av pattedyrene som har lært seg å leve uten Y-kromosom.
I forskningsverdenen er det delte meninger om hvor langvarig y-kromosomets dødsdans vil være for mennesker.
Noen sier 4,6 millioner år, andre sier at avviklingen er bremset fordi Y-kromosomet bare har gjennomgått én mutasjon i 25 millioner år – og dermed null siden mennesket skilte seg genetisk fra sjimpanser.
Y-kromosomet er det eneste kromosomet som ikke er nødvendig for å overleve. Kvinner lever fint uten, og hos eldre menn forsvinner kromosomet med tiden.
En studie av 62 danske menn viste at Y-kromosomet holder seg friskt ved å endre sin genetiske struktur og dermed sikre fungerende sædproduksjon og bremse gen-tapet.
Kritikere vil imidlertid hevde at forsvarsmekanismen er biologiens siste krampetrekning og at Y-en plutselig vil forsvinne – kanskje allerede om 100.000 år.
Hvis det skjer, ser forskere tre mulige scenarier:
- Mennene – og dermed menneskerasen – dør ut
- Y-kromosomets funksjon opprettholdes medisinsk eller teknisk.
- Y-ens funksjon flytter til andre kromosomer
Hos de gnagerne som ikke lenger har Y-kromosomer, lever arten fordi Y-kromosomets rolle er blitt overtatt av andre kromosomer.
Forsøksmus kan få unger uten Y-kromosom
For mus finnes de genene som bestemmer kjønn, i andre kromosomer enn Y-en. Dermed kan forskere teoretisk sett la musene få unger uten hanner.
Mennesker som bruker Y-kromosomet til å bestemme kjønn, kan imidlertid neppe få barn med mennesker som bruker et annet kjønnsbestemmende gen eller kromosom. Avkommet vil sannsynligvis være ufruktbart eller tvekjønnet.
Hos gnagerne har barrieren medført utviklingen av flere genetisk ulike arter.
Y-kromosomets død kan altså medføre slutten for Homo Sapiens, men bane vei for helt nye menneskearter.
Les også vår artikkel ‘Hvor mange kjønn finnes det?’