1. Luft holder deg varm
Varm hud som møter kald luft, vil forsøke å øke luftens temperatur gjennom en prosess som kalles konveksjon. Jo større temperaturforskjell, desto raskere avgir kroppen varme til miljøet.
Det er dette varmetapet som fører til følelsen av å fryse.
Når vi tar på klær, innhyller vi kroppen i en dyne av stillestående luft. Dette luftlaget er lett å varme opp slik at varmetapet og den store temperaturforskjellen flytter vekk fra kroppen og over til kontaktflaten mellom klær og luft.
Evnen til å holde på varmen er derfor avhengig av
- størrelsen på luftrommet mellom kroppen og det ytterste tekstillaget
- pusteevnen, som avgjør hvor lett luft kan bevege seg gjennom materialet
Det ideelle materialet burde være en stor boble av et ikke-pustende materiale som lateks eller plast. Men et stort luftlag er i praksis vanskelig å holde tett, og et plastmateriale kapsler også inn vanndamp, noe som gjør kroppen våt og klam.
Siden varme lettere overføres til vann enn luft, akselererer varmetapet.
Klærnes evne til å holde på varme består derfor i en rekke vekselvirkninger som må balanseres – for eksempel i de ulike lagene i en skijakke.
Konklusjon: Myten er sann.
Naturlige luftlommer i fibrene er det som gir ull den enestående isoleringsevnen.
Ingen tekstiler styrer temperaturen perfekt
Mange naturlige og syntetiske materialer har gode temperaturregulerende evner – men ikke noe materiale er perfekt.
Dun
Fordel: Skaper et stort luftrom.
Ulempe: Dunene absorberer fuktighet, klistrer seg sammen og mister effekten.
Polyester/fleece
Fordel: Høy isoleringsevne.
Ulempe: For høy pusteevne.
Silke
Fordel: Tettvevde fibre holder på varmen, men absorberer og avgir fuktighet.
Ulempe: Selges vanligvis bare som veldig tynne stoffer.
Ull
Fordel: Kan absorbere og avgi fuktighet og har den beste isoleringsevnen i forhold til vekt på grunn av ullfibrenes oppbygning, som skaper naturlige luftlommer.
Ulempe: Tungt – særlig hvis ullen blir våt.
2. Varmen forsvinner fra hodet
Velmenende foreldre trekker ofte luen ekstra langt ned over ørene på barna sine med argumentet om at 40–45 prosent av kroppsvarmen blir avgitt fra hodet.
Men påstanden, som antagelig stammer fra militærforsøk på 1950-tallet, holder ikke vann.
Hvor mye varme en kroppsdel avgir, er tett forbundet med kroppsdelen overflateareal.
I 2008 viste forskere at mellom 7–10 prosent av kroppsvarmen forlater kroppen fra hodet. Det svaret til hodets andel av kroppens overflateareal, som er om lag 7 prosent.
Forskere understreker imidlertid at en lue er en god idé – særlig for eldre som har ikke har så mye isolerende fett i underhuden.
Konklusjon: Myten er usann.
3. Mange lag klær varmer mer enn ett tykt lag
Enhver skiløper lærer å pakke seg inn i flere lag i stedet for én tykk jakke.
Alle lagene varmer fordi luften mellom lagene isolerer. Men sammensatt riktig vil tekstilene også samarbeide om å bevare balansen mellom pusteevne og vanntetthet.
Tre lag balanserer varme og fuktighet
Innerst
Et svettetransporterende lag holder fuktighet vekk fra kroppen – for eksempel polyester, merinoull eller silke. Unngå bomull, som tar opp fuktighet som en svamp.
Imellom
Et løstsittende plagg skaper et isolerende luftlag – for eksempel ull, dun eller fleece. Mellomlaget kan suppleres med et ekstra plagg.
Ytterst
Et skall av et vind- og vanntett materiale, fro eksempel Gore-Tex, hindrer de indre lagene i å bli våte og forhindrer at luftlaget rundt kroppen blir skiftet ut.
Skijakker består i seg selv vanligvis av flere ulike lag, som til sammen har samme effekt som flere lag klær.
Konklusjon: Myten er sann.
4. Du fryser mer når du er sulten
Når kroppen din er varm, sender den blod fylt med blant annet næringsstoffer, oksygen og varme fra forbrenningsprosessen hele veien rundt i kroppen.
Når du fryser, reduseres sirkulasjonen til armer og bein, mens de vitale organene og hjernen får varmen. Mindre blod strømmer også ut til huden, og derfor er det vanligvis huden og ekstremitetene som blir kalde.
Kroppen din genererer varme når den bruker energi – altså forbrenner kalorier. Når tennene klaprer og vi skjelver av kulde, er det fordi kroppen aktiverer musklene for å bruke energi.
Hvis ikke kroppen har nok kalorier å forbrenne, blir det vanskeligere å holde varmen.
Det er forklaringen på at du slutter å fryse etter lunsj, selv om termostaten er uberørt.
Konklusjon: Myten er sann.