Gåsehud er små, harde knopper som viser seg på armer, bein og iblant også resten av kroppen. Navnet skyldes at huden minner om en gås uten fjær.
Gåsehud oppstår fordi muskler omkring hårsekkene drar i hårene og i huden omkring hårene, slik at hver hårsekk går fra å ligge delvis parallelt med huden til å stå nesten vinkelrett. Og dermed reiser hårene seg.
Gåsehud er en refleks som blir kontrollert av nerver utenfor vår bevisste kontroll – også kalt det autonome nervesystemet.
Det samme gjelder for eksempel åndedrett, blodtrykk og fordøyelse. Det motsatte er det somatiske nervesystemet, som blant annet overfører signaler fra sansene våre og kontrollerer bevisste handlinger.
Vi får gåsehud i ulike situasjoner, for eksempel i kulde, ved store følelser og i forbindelse med frykt.
I en amerikansk studie ba forskerne 93 personer om å føre gåsehudsdagbok i fire uker. Resultatet ble 1015 opplevelser med gåsehud, og hele 60 prosent var koblet til det å fryse.
Nettopp i kulde får pattedyr som for eksempel hunder og katter nytte av gåsehuden. Når hårene i pelsen reiser seg, dannes det et lunt luftlag mellom dem, og luften rundt dyret blir ikke skiftet ut så fort som ellers.
På den måten gir gåsehud en effektiv form for isolasjon. Men hos oss nesten hårløse mennesker hjelper ikke gåsehuden lenger noe særlig med temperaturreguleringen.
Gåsehud blir også utløst av frykt og andre sterke følelser, fordi strittende hår på kroppen får dyr til å se større og derfor mer skremmende ut. Fenomenet finnes hos mange dyr, blant annet katter, som «reiser bust» når de føler seg truet.
