Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

gåsehud vann

Vitenskapen forklarer: Derfor får du gåsehud

Både kulde, skrekk og nytelse kan framprovosere de små harde knoppene på kroppen. Men hvorfor får vi gåsehud, og hva er det godt for?

Shutterstock

Gåsehud er små, harde knopper som viser seg på armer, bein og iblant også resten av kroppen. Navnet skyldes at huden minner om en gås uten fjær.

Gåsehud oppstår fordi muskler omkring hårsekkene drar i hårene og i huden omkring hårene, slik at hver hårsekk går fra å ligge delvis parallelt med huden til å stå nesten vinkelrett. Og dermed reiser hårene seg.

Gåsehud er en refleks som blir kontrollert av nerver utenfor vår bevisste kontroll – også kalt det autonome nervesystemet.

Det samme gjelder for eksempel åndedrett, blodtrykk og fordøyelse. Det motsatte er det somatiske nervesystemet, som blant annet overfører signaler fra sansene våre og kontrollerer bevisste handlinger.

Mikroskopiske muskler drar i hårene

Hårsekken er forbundet med huden med en muskel som trekkes sammen når vi for eksempel fryser. Resultatet er gåsehud.

Vi får gåsehud i ulike situasjoner, for eksempel i kulde, ved store følelser og i forbindelse med frykt.

I en amerikansk studie ba forskerne 93 personer om å føre gåsehudsdagbok i fire uker. Resultatet ble 1015 opplevelser med gåsehud, og hele 60 prosent var koblet til det å fryse.

Nettopp i kulde får pattedyr som for eksempel hunder og katter nytte av gåsehuden. Når hårene i pelsen reiser seg, dannes det et lunt luftlag mellom dem, og luften rundt dyret blir ikke skiftet ut så fort som ellers.

På den måten gir gåsehud en effektiv form for isolasjon. Men hos oss nesten hårløse mennesker hjelper ikke gåsehuden lenger noe særlig med temperaturreguleringen.

Gåsehud blir også utløst av frykt og andre sterke følelser, fordi strittende hår på kroppen får dyr til å se større og derfor mer skremmende ut. Fenomenet finnes hos mange dyr, blant annet katter, som «reiser bust» når de føler seg truet.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul