gåsehud vann

Vitenskapen forklarer: Derfor får du gåsehud

Både kulde, skrekk og nytelse kan framprovosere de små harde knoppene på kroppen. Men hvorfor får vi gåsehud, og hva er det godt for?

Både kulde, skrekk og nytelse kan framprovosere de små harde knoppene på kroppen. Men hvorfor får vi gåsehud, og hva er det godt for?

Shutterstock

Gåsehud er små, harde knopper som viser seg på armer, bein og iblant også resten av kroppen. Navnet skyldes at huden minner om en gås uten fjær.

Gåsehud oppstår fordi muskler omkring hårsekkene drar i hårene og i huden omkring hårene, slik at hver hårsekk går fra å ligge delvis parallelt med huden til å stå nesten vinkelrett. Og dermed reiser hårene seg.

Gåsehud er en refleks som blir kontrollert av nerver utenfor vår bevisste kontroll – også kalt det autonome nervesystemet.

Det samme gjelder for eksempel åndedrett, blodtrykk og fordøyelse. Det motsatte er det somatiske nervesystemet, som blant annet overfører signaler fra sansene våre og kontrollerer bevisste handlinger.

Hårsekken er forbundet med huden med en muskel som trekkes sammen når vi for eksempel fryser. Resultatet er gåsehud.

gåsehud hår er flatt
© Shutterstock & Lotte Fredslund

1: Håret ligger flatt

Hos mennesker og andre pattedyr sitter hårene skrått, så hår og pels ligger flatt mot huden det meste av tiden. Det beskytter huden og gjør pelsen vanntett hos noen arter.

gåsehud muskel trækker
© Shutterstock & Lotte Fredslund

2: Muskler trekker seg sammen

Ved kulde, frykt eller aggresjon – og hos mennesker store følelser – trekker små muskler som kalles arrector pili seg sammen. Musklene forbinder huden med hver enkelt hårsekk.

gåsehud oppreist hår
© Shutterstock & Lotte Fredslund

3: Håret reiser seg

Når muskelen trekker seg sammen, drar den i bunnen av hårsekken. Hårsekken blir dermed trukket vinkelrett på huden, og håret følger med og reiser seg, slik at du får gåsehud.

Vi får gåsehud i ulike situasjoner, for eksempel i kulde, ved store følelser og i forbindelse med frykt.

I en amerikansk studie ba forskerne 93 personer om å føre gåsehudsdagbok i fire uker. Resultatet ble 1015 opplevelser med gåsehud, og hele 60 prosent var koblet til det å fryse.

Nettopp i kulde får pattedyr som for eksempel hunder og katter nytte av gåsehuden. Når hårene i pelsen reiser seg, dannes det et lunt luftlag mellom dem, og luften rundt dyret blir ikke skiftet ut så fort som ellers.

På den måten gir gåsehud en effektiv form for isolasjon. Men hos oss nesten hårløse mennesker hjelper ikke gåsehuden lenger noe særlig med temperaturreguleringen.

Gåsehud blir også utløst av frykt og andre sterke følelser, fordi strittende hår på kroppen får dyr til å se større og derfor mer skremmende ut. Fenomenet finnes hos mange dyr, blant annet katter, som «reiser bust» når de føler seg truet.