Slimhinnene i nesen og bihulene produserer snørret vårt, og flimmerhårene skyver det bakover mot svelget og spiserøret.
Det snørret som når frem til magen via spiserøret, er ganske ufarlig: Magesyren gjør kort prosess med urenheter og bakterier, og det meste av slimet blir tatt opp i kroppen igjen.
Dessuten fungerer snørret også som nesens egen oljekanne. Det består av vann, proteiner og salt og tilfører vevet i nesen og svelget fuktighet og næringsstoffer så det ikke tørker ut.
Nesen rommer en palett med snørr
Er du forkjølet, øker nesens snørrproduksjon, og du kan regne med å svelge unna mellom en halv og en hel liter snørr hver dag.
En forkjølelse er en betennelsestilstand i nesens slimhinner der et listig virus har sneket seg inn i cellene og begynt å reprodusere seg selv. I forbindelse med betennelsen, som er kroppens forsvar mot angriperen, økes blod- og vanntilførselen til slimhinnen, og snørret begynner å flyte.
Snørr fra forkjølelser er oftest vannaktig og fargeløst, men det finnes også andre snørrtyper i paletten:
- GUL/GRØNN SNØRR: Er et tegn på en bakterieinfeksjon. Fargen kommer fra et grønnaktig enzym i de hvite blodlegemene som kroppen produserer for å bekjempe infeksjonen.
- BRUN/RØD SNØRR: Er et tegn på at blodkar i nesen har sprukket. Det skjer ofte når man pusser nesen og er normalt ganske ufarlig.
- MØRK/GRÅ SNØRR: Er et tegn på kullpartikler eller mye støv i luften. Storrøykere, brannmenn og gruvearbeidere kan oppleve fenomenet, som faktisk er et godt tegn: Det viser at snørret virker og fanger opp urenhetene før de kommer ned i lungene.
De fleste har hatt fingrene i snørr
Snørr som størkner til skorper i nesen, kaller vi busemenn, og – let’s face it – de fleste av oss piller dem ut.
91 % av oss piller nese, viser en amerikansk undersøkelse, og nesepilling kan faktisk utvikle seg til en lidelse.