Kræft

Slik virker cannabis i kroppen

Forskning viser at cannabis er gunstig for kreftpasienter som har fått cellegiftbehandling. Men den grønne planten kan også ha gunstig effekt på alzheimer, demens og multippel sklerose. Vi forklarer hvordan det virker.

Shutterstock

Et omseggripende misbruk av reseptbelagte medisiner, kokain og opium slår rekorder. Det beskrev i fjor FNs Kontor for narkotika og kriminalitet i en rapport.

Men det er ikke bare slike rekorder som har kommet ut av de euforiserende rusmidlene. Noen stoffer – for eksempel cannabis – viser seg nemlig å ha positive effekter på en rekke sykdommer.

Det gjelder særlig to stoffer som kommer fra cannabis: tetrahydracannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). De spiller avgjørende roller i forskningen – og for pasienter.

© Oliver Larsen

THC og CBD er to av i alt 113 aktive stoffer i cannabis. De to molekylene har den samme formelen: C21H302 – altså 21 karbonatomer, 30 hydrogenatomer og to oksygenatomer.

Men strukturen mellom CBD og THC varierer litt – som vist over. Og den lille forskjellen er helt avgjørende for hvordan cannabis påvirker oss.

Cellene i hjernen – de såkalte nevronene – utveksler hele tiden elektriske signaler med hverandre.

Det skjer blant annet ved hjelp av CB1-reseptorene, som kontrollerer signalene mellom hjernecellene på bakgrunn av den inputen de får.

Oliver Larsen/Claus Lunau

Denne inputen kommer i form av de naturlige fettsyrene anandamid og 2-Arachidonoylglycerol, 2-AG. De to fettsyrene passer perfekt til CB1-reseptoren. Som nøkkelen i en lås – som hånd i hanske.

Oliver Larsen/Claus Lunau

Men et annet stoff binder seg også perfekt til CB1-reseptoren. Og det er THC.

Oliver Larsen/Claus Lunau

Bindingen mellom THC og CB1-reseptor endrer mengden av naturlige signaler. Deretter oppstår en euforiserende rus.

Oliver Larsen/Claus Lunau

Forstyrrede signaler sendes videre

Det er THC-en i cannabis som gjør at man får røde øyne, tørr munn, sanseforstyrrelser, plutselig sult, panikkangst eller ustoppelige latteranfall. Når THC kommer inn i kroppen, binder stoffet seg til to cellereseptorer: CB1, som først og fremst finnes på overflaten av hjernens nevroner – og CB2, som er mest utbredt i resten av kroppen.

CB1-reseptoren fungerer som hjernecellens sendemast. Og det er den som gjør at man blir påvirket av cannabis. CB1-reseptoren mottar mange signaler hele tiden og distribuerer dem videre til resten av cellen, og andre celler.

Når THC binder seg til en CB1-reseptor, videresendes «rus»-signaler, og cellen mottar nå færre eller flere signaler enn den pleier.

Det kan skje mange ulike steder i hjernen – for eksempel i basalgangliene, som kontrollerer koordinasjonen. Det kan være i amygdala, som blant annet senker og eskalerer følelsen av frykt. Og det kan være i hippocampus – bedre kjent som hukommelsessenteret, der minner lagres.

På grunn av alle signalfeilene, opplever man at oppfatningen av tid og sted endres, at sanseinntrykk skjerpes eller forvrenges, og at en avslappet, nesten tung følelse kan senke seg i kroppen.

Cannabis mot kreft

Men de to euforiserende stoffene THC og CBD, som kommer fra plantene cannabis sativa og cannabis indica, virker ikke bare avslappende.

Listen over alvorlige sykdommer som angivelig kan behandles med cannabis, er nemlig lang. Et område der cannabis ser ut til å ha en gunstig effekt, er hos kreftpasienter.

Cannabismolekylet CBD kan ha en anti-tumoreffekt, viser flere små studier. Det kan bidra til å ta livet av syke celler. Og det kan forhindre at svulster sprer seg til andre steder i kroppen og danner nye svulster – såkalte metastaser.

Forskningsstudiene er imidlertid fortsatt veldig små. Man har ikke fulgt representative forsøksgrupper over flere år, og man kjenner fortsatt ikke bivirkningene ved cannabis når det brukes som medikament.

Tvilsom smertelindring, men god appetittvekker

I slutten av 2018 publiserte eng gruppe forskere en metaanalyse av diverse cannabisundersøkelser av pasienter med kroniske smerter, i tidsskriftet Pain.

Metaanalysen, som bygger på 104 studier og 9958 personer, sår tvil om hvor god den grønne planten er mot smerter. Den konkluderer nemlig med at smertelindring med cannabis hos pasienter som ikke har kreft, er «begrenset» – og at cannabis ikke har noen «signifikant virkning».

En annen metastudie, som har fokusert på kreftpasienter med kroniske smerter, vurderer også at effekten av cannabis er tvilsom.

Men det begynner å bli bred enighet om at cannabismolekylet THC kan ha en gunstig effekt på kreftpasienter etter cellegiftbehandling, da mange er plaget av kvalme og smerter.

THC øker nemlig appetitten, selv om man føler seg mett. Hjerneceller som er designet for å fortelle oss når vi er mette, blir forvirret av THC-en i cannabis. De blir faktisk så forvirret at de forteller oss det motsatte: At vi skal spise.

Derfor kan THC hjelpe kreftpasienter med å gjenvinne styrken etter harde cellegiftbehandlinger – fordi pasientene får lyst på mat.

Cannabis er lovende for tre sykdommer

  • Multipel Sklerose

    Pasienter med multippel sklerose lider av muskelstivhet, kramper og smerter, fordi nervesystemet langsomt blir brutt ned.

    Munnsprayen Sativex, som inneholder THC og cannabidiol fra cannabisplanten, har blitt godkjent til behandling av disse symptomene. Forsøk viser at den forsinker utviklingen av den kroniske sykdommen, forbedrer bevegeligheten og hindrer nedbrytingen av sentralnervesystemet.

    Det er imidlertid først og fremst stoffet CBD som anses for å ha en gunstig effekt.

  • Tourettes syndrom

    Abrupte spasmer i kroppen. Et forvridd ansiktsuttrykk. Upassende og usammenhengende utrop. Det er det folk med Tourettes syndrom lever med.

    Forskere er fortsatt på bar bakke når det kommer til hva Tourettes syndrom skyldes. Derfor vet man heller ikke hvilke medisiner som er best.

    I forsøk virker det imidlertid som at THC gir pasientene færre verbale og fysiske tics, men man kan fortsatt ikke forklare det vitenskapelig.

  • Alzheimers og demens

    Glemsomhet, hukommelsestap og en hjerne i forfall. Når demens eller alzheimers slår inn, er det proteinet betaamyloid som klumper seg sammen i cellene og skaper en fatal betennelse i hjernen.

    Forskning tyder imidlertid på at THC kan beskytte hjerneceller mot betennelsen. Når forskerne drypper THC i petriskåler med hjerneceller påført sykdommen, går klumpene av protein i oppløsning, og betennelsen forsvinner.

    Hvis THC viser seg å ha samme virkning i syke mennesker som i laboratoriet, kan det kanskje kurere sykdommen helt.

Les også:

Kroppen

Fjern ett hår – og få seks nye

1 minutt
Kroppen

Er det farlig å gjenbruke vannflasken?

1 minutt
Kroppen

Snur øyet tingene på hodet?

1 minutt

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!