Artikkelen har blitt oppdatert 27. april 11.29 siden Illustrert Vitenskap har blitt gjort oppmerksom på unøyaktigheter i de opprinnelige uttalelsene fra Lars Arendt-Nielsens i forbindelse offentliggjøringen av forskningen.
Cannabis til smertelindring kan foreløpig ikke anbefales.
Det konkluderer den Den internasjonale smerteorganisasjon, IASP, i en ny studie som er den hittil største på området.
På bakgrunn av kliniske forsøk på dyr har forskere tidligere tatt til orde for at cannabis kan ha positiv effekt på mennesker i forhold til smerte. Men den nye studien fra IASP, som det har tatt 2,5 år å utarbeide, framhever at man på bakgrunn av nåværende forskning ikke kan anbefale cannabis til medisinsk bruk.
Derimot viser forskningsprosjektet at det er stor risiko for bivirkninger ved bruk av cannabisprodukter, som inneholder stoffet THC.
De typiske bivirkningene er tretthet og svimmelhet, men også mer alvorlige bivirkninger som psykoser, konsentrasjonsproblemer og depresjon kan følge med.
Godkjenning av EU
Den grønne planten fikk godkjentstempelet 13. februar 2019.
Da vedtok Europaparlamentet en betenkning som oppfordrer til at EUs medlemsland skal gjøre det lettere å produsere og forske på lovlig, medisinsk cannabis.
Betenkningen er ikke bindende, men forsøksordninger og tilbud blomstrer i flere land til de pastienter som ikke får hjelp av vanlige medisiner.
Det kan f.eks. være pasienter som har kreft, Alzheimers, multippel sklerose eller Tourettes syndrom.
Én formel, to ulike virkninger
Det gjelder særlig to stoffer som kommer fra cannabis: tetrahydracannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). De spiller avgjørende roller i forskningen – og for pasienter.
THC og CBD er to av i alt 113 aktive stoffer i cannabis. De to molekylene har den samme formelen: C21H30O2 – altså 21 karbonatomer, 30 hydrogenatomer og to oksygenatomer.
Men strukturen mellom CBD og THC varierer litt – som vist over. Og den lille forskjellen er helt avgjørende for hvordan cannabis påvirker oss.
Cellene i hjernen – de såkalte nevronene – utveksler hele tiden elektriske signaler med hverandre.
Det skjer blant annet ved hjelp av CB1-reseptorene, som kontrollerer signalene mellom hjernecellene på bakgrunn av den inputen de får.
Denne inputen kommer i form av de naturlige fettsyrene anandamid og 2-Arachidonoylglycerol, 2-AG. De to fettsyrene passer perfekt til CB1-reseptoren. Som nøkkelen i en lås – som hånd i hanske.
Men et annet stoff binder seg også perfekt til CB1-reseptoren. Og det er THC.
Bindingen mellom THC og CB1-reseptor endrer mengden av naturlige signaler. Deretter oppstår en euforiserende rus.
Forstyrrede signaler sendes videre
Det er THC-en i cannabis som gjør at man får røde øyne, tørr munn, sanseforstyrrelser, plutselig sult, panikkangst eller ustoppelige latteranfall. Når THC kommer inn i kroppen, binder stoffet seg til to cellereseptorer: CB1, som først og fremst finnes på overflaten av hjernens nevroner – og CB2, som er mest utbredt i resten av kroppen.
CB1-reseptoren fungerer som hjernecellens sendemast. Og det er den som gjør at man blir påvirket av cannabis. CB1-reseptoren mottar mange signaler hele tiden og distribuerer dem videre til resten av cellen, og andre celler.
Når THC binder seg til en CB1-reseptor, videresendes «rus»-signaler, og cellen mottar nå færre eller flere signaler enn den pleier.
Det kan skje mange ulike steder i hjernen – for eksempel i basalgangliene, som kontrollerer koordinasjonen. Det kan være i amygdala, som blant annet senker og eskalerer følelsen av frykt. Og det kan være i hippocampus – bedre kjent som hukommelsessenteret, der minner lagres.
På grunn av alle signalfeilene, opplever man at oppfatningen av tid og sted endres, at sanseinntrykk skjerpes eller forvrenges, og at en avslappet, nesten tung følelse kan senke seg i kroppen.
Cannabis mot kreft
Men de to euforiserende stoffene THC og CBD, som kommer fra plantene cannabis sativa og cannabis indica, virker ikke bare avslappende.
Listen over alvorlige sykdommer som angivelig kan behandles med cannabis, er nemlig lang. Et område der cannabis ser ut til å ha en gunstig effekt, er hos kreftpasienter.
Cannabismolekylet CBD kan ha en anti-tumoreffekt, viser flere små studier. Det kan bidra til å ta livet av syke celler. Og det kan forhindre at svulster sprer seg til andre steder i kroppen og danner nye svulster – såkalte metastaser.
Forskningsstudiene er imidlertid fortsatt veldig små. Man har ikke fulgt representative forsøksgrupper over flere år, og man kjenner fortsatt ikke bivirkningene ved cannabis når det brukes som medikament.
Tvilsom smertelindring, men god appetittvekker
I slutten av 2018 publiserte eng gruppe forskere en metaanalyse av diverse cannabisundersøkelser av pasienter med kroniske smerter, i tidsskriftet Pain.
Metaanalysen, som bygger på 104 studier og 9958 personer, sår tvil om hvor god den grønne planten er mot smerter. Den konkluderer nemlig med at smertelindring med cannabis hos pasienter som ikke har kreft, er «begrenset» – og at cannabis ikke har noen «signifikant virkning».
En annen metastudie, som har fokusert på kreftpasienter med kroniske smerter, vurderer også at effekten av cannabis er tvilsom.
Men det begynner å bli bred enighet om at cannabismolekylet THC kan ha en gunstig effekt på kreftpasienter etter cellegiftbehandling, da mange er plaget av kvalme og smerter.
THC øker nemlig appetitten, selv om man føler seg mett. Hjerneceller som er designet for å fortelle oss når vi er mette, blir forvirret av THC-en i cannabis. De blir faktisk så forvirret at de forteller oss det motsatte: At vi skal spise.
Derfor kan THC hjelpe kreftpasienter med å gjenvinne styrken etter harde cellegiftbehandlinger – fordi pasientene får lyst på mat.