I motsetning til nesten alle andre organer har huden en enestående evne til å regenerere seg selv.
Selv relativt store sår kan ofte repareres uten å danne arr.
De hvite blodlegemene fra immunforsvaret bidrar til å reparere sår ved å skape en inflammasjon – også kalt betennelse.
Selv om immunforsvaret kan fikse mange skrammer, heler sår ulikt fra person til person. Røyking og sykdommer som diabetes og KOLS kan for eksempel gjøre at sår ikke gror så godt.
Betennelse fremmer naturlig reparasjon
10 minutter – koagulering
Hudens reparasjonsprosess begynner ved at blodkar (røde prikker) som er skadet, trekker seg sammen. Proteinet fibrin frigis og får blodet til å koagulere, slik at blødningen stopper.
48 timer – sen betennelse
En betennelsesreaksjon settes i gang av såkalte neutrofile granulo- cytter (lilla), mens makrofager (grønn) skiller ut biokjemiske stoffer som signaliserer at såret skal lukke seg.
72 timer – vekstfase
Fibroblaster (blå) som danner kollagen (hvite streker), og keratinocytter (lilla kjede på hudoverflaten) vandrer til såret og gjendanner lærhuden og de fine blodkarene.
Uker til måneder – modningsfase
Etter den såkalte vekstfasen tar modningsfasen over. Da erstattes de midlertidige løsningene med mer solide reparasjoner.
