Slik virker Nord-Europas første elektroniske hjerte

En dansk hjertepasient er den første i Nord-Europa – og den 13. personen i verden – som har fått transplantert et elektronisk hjerte. Carmat-hjertet som banker i pasientens brystkasse, er det mest avanserte kunstige hjertet verden har sett, mener forskningslederen bak studien.

En dansk hjertepasient er den første i Nord-Europa – og den 13. personen i verden – som har fått transplantert et elektronisk hjerte. Carmat-hjertet som banker i pasientens brystkasse, er det mest avanserte kunstige hjertet verden har sett, mener forskningslederen bak studien.

Carmat & Lasse Lund-Andersen

«Det er grenseoverskridende å se en pasient gå rundt ute i gangen og smile – og vite at denne personen ikke har et naturlig hjerte.»

Det sier overlege Finn Gustafsson, professor i avansert hjertesvikt og -transplantasjon, om Nord-Europas første transplantasjon av et elektronisk hjerte, som foregikk ved Rigshospitalet i København i denne uken.

Oppfinnelsen, som ligner en kule pappmasjé med strittende papirslanger, er ifølge Gustafsson det mest avanserte elektroniske hjertet verden har sett.

I alt 13 hjertepasienter har fått transplantert et Carmat-hjerte. Tidligere er det bare sykehus i Tsjekkia og Kasakhstan som har brukt teknologien. Men nå har en danske – og dermed Nord-Europas første pasient – også fått innoperert den fullt ut elektroniske og livsnødvendige protesen.

Operasjonen er en del av en pågående, internasjonal studie. Finn Gustafsson er en av de to forskningslederne bak. Han forklarer at 20 kritiske hjertepasienter i alt skal ha transplantert det kunstige hjertet før 2021.

Suksesskriteriet er at Det europeiske legemiddelagenturet, EMA, godkjenner hjertet. Før det kan skje, må 75 prosent av de 20 hjertepasientene være i live 180 dager etter operasjonen, forteller Gustafsson. «Det tror jeg er mulig», sier han.

Feil kostet pasient livet

I april 2019 kostet en systemfeil i det kunstige hjertet en pasient livet. Studien ble derfor satt på pause i ett år. I april 2020 var feilen utbedret, og operasjonene gjenopptas.

«Feil vil alltid være akilleshælen til slike elektroniske apparater», sier Gustafsson.

© Carmat & Claus Lunau

Hjertets to kamre er skilt av en myk biomembran dekket med celler fra kuhjerter.

© Carmat & Claus Lunau

Hjerteklaffene består av biologisk materiale i form av vev fra hjertesekken til kuer. Klaffene sikrer at blodet ikke strømmer feil vei.

© Carmat & Claus Lunau

To små elmotorer pumper en hydraulisk væske fram og tilbake. Væsken ligger i poser som skaper hjerteslag.

© Carmat & Claus Lunau

Sensorer i de kunstige hjertekamrene måler trykket, og en mikroprosessor justerer pumpen i forhold til hvor aktiv brukeren er. Sensorene etterligner volumet med en forsinkelse på bare noen millisekunder.

Batterier om dagen – i stikkontakten om natten

En ledning fra hjertet – den såkalt drive line – løper langs mageskinnet inne i kroppen og stikker ut av magen i et lite hull. Herfra går ledningen inn i den en batteridrevet strømforsyning.

Strømforsyningen er fastmontert i et belte der det også finnes en batterilader. Det er fire av i alt åtte spesialdesignede litiumbatterier som gir det elektroniske hjertet vital energi.

Når fire batterier er brukt opp – typisk etter seks timer – må pasienten bytte dem ut. Et batterilåsesystem gjør at bare ett batteri kan skiftes av gangen: dermed kan ikke pasienten bringe seg selv i livsfare ved å fomle med batteriene – eller stå uten noen batterier.

Siden det er vanskelig å skifte batterier mens man sover, kan hjertepasienten koble strømforsyningen til en stikkontakt – og sove uten pipende forstyrrelser.

Mennesket setter strøm til hjertet

I 1969 fikk Haskell Karp innoperert verdens første kunstige hjerte av typen, Liotta. Han overlevde 65 timer fram til et donorhjerte var klart – men døde 30 timer etter at han fikk donorhjertet.

Det banet veien for at forskere for ettertiden var fast bestemt på å få et kunstig, elektronisk hjerte til å pumpe i en levende, organisk kropp.

Jarvik-7 i 1982, Abiocor i 2001 og Heart Mate 2 i 2005 er noen av de kunstige hjertene som indirekte har gjort at Carmat-hjertet nå testes på pasienter. Felles for forgjengerne var at de pasientene som fikk dem transplantert inn, bare overlevde i noen måneder.

Og der er Carmat-hjertet overlegent. Et av hjertene har pumpet blodet rundt i en av de 13 pasientene i to år – uavbrutt. Og i tester kan det banke kontinuerlig i fem år. Derfor er det nye, kunstige hjerte et kjærkomment verktøy for legene, mener Finn Gustafsson:

«Ventetiden på et hjerte i Danmark er i gjennomsnitt ett år. Men hvis du er en stor mann som har blodtype 0, kan du vente 2–3 år. Og så lenge kan ikke en hjertepasient vente. Det kan Carmat-hjertet endre på.»