Reis inn i hudens usynlige verden

Hårsekkene våre er bolig for små midd som lever av døde hudceller og talg. Hårsekkmiddene er mest utbredt i ansiktet, som her omkring øyenvippene, men siden de ikke er større enn omkring 0,3 mm, er det normalt vanskelig å få øye på dem.

Hudens evne til å gjendanne seg selv kan utnyttes til å dyrke kunstig hud. Med noen av de cellene som fornyer hudens ytterste lag, og litt næring, tar det bare tre uker å dyrke en kvadratmeter hud som kan dekke et brannsår.

Ved å sende blod gjennom blodkar i huden, avgir kroppen varme. Hver person har sitt unike mønster av blodkar, og et bilde av hudens varmetap – et termogram – er derfor like personlig som et fingeravtrykk.

Huden er dekket av to–fire millioner svetteporer. Svetten har en høy surhetsgrad, noe som er dødelig for flere typer sykdomsframkallende bakterier. Dermed forhindrer svetten at rifter og sår blir infisert av bakteriene på huden.

Hårsekkene, som vi her ser gjennomskåret, er fordypninger i huden (mørkeblå). Her danner hudceller proteinet keratin (lilla), som er hovedbestanddelen i hårstrå. Noen hår, typisk de tykkeste, har et hulrom i midten.

Smertestillende medisiner og vaksiner som skal tas opp langsomt i kroppen, sprøytes ofte inn i hudens nederste lag, underhuden. Hvis medisiner skal virke raskere, stikker legen i stedet nålen i en muskel eller en åre.

Selv om huden ser glatt ut, avslører en kikk i et mikroskop at den er dekket av døde hudceller. Laget under,
lærhuden, inneholder hårsekker, nerveceller og kjertler. Nederst er fettlaget i underhuden, som absorberer støt.