Når øl, vin og sprit renner ned i magesekken og ut i blodet, følger en følelse av letthet og lykke. Men alkoholinntaket hemmer først og fremst hjernens evne til å sende signaler.
Den danske filmen «Ett glass til», som har vunnet en Oscar, undersøker fenomenet og hva som skjer etter hvert som promillen stiger.
Filmens grunnpremiss er en tanke som den norske psykiateren Finn Skårderud lekte med i en tjue år gammel italiensk vinbok: At vi er født med en alkoholkonsentrasjon i blodet som ligger 0,5 promille for lavt.
I filmen og i virkeligheten har opprettholdelsen av en promille vidtrekkende konsekvenser for kroppen og hjernen.
Alkohol finner lett veien til hjernen
Alkohol er en kjemisk forbindelse som oppstår naturlig når for eksempel frukt gjærer. Dessuten er alkohol klassifisert som et sløvende rusmiddel.
Når alkoholmolekylene havner innabords og når fram til veggen i tynntarmen, overfører såkalte epitelceller dem til blodet.
Følg alkoholens reise fra ølglass til blodåre
Blodet inneholder nå noen små mengder alkohol som blir pumpet rundt og skaper en varm følelse i kroppen ved å utvide blodårene.
Hjernen mottar 15–20 prosent av kroppens blodforsyning, og fordi blodet naturlig søker mot områder med lavere promille, trenger alkoholen inn i selve hjernen.
Inne i hjernen setter alkoholen seg på noen av de signalstoffene som frakter signaler fra en hjernecelle til en annen, og sløver dermed cellenes avfyringshastighet.
Hjernen får problemer med å tenke klart, og reaksjonstiden blir lengre.
Deler av hjernen blir i begynnelsen også gunstig påvirket av alkoholinntaket ved at det utløses en kaskade av hormonstoffer som serotonin og endorfiner, som bedrer humøret.
Slik påvirker alkohol hjernen
Selv et enkelt glass eller to påvirker hjernen og dermed kroppen. I løpet av noen få minutter etter første skål vil alkoholen gradvis begynne å sløve hjernen på samme måte som bedøvelsesmidler.
Promille: 0,5
Tilstand: Avslappet, veltilpass, færre hemninger
Påvirket hjerneregion: Hjernebark.
Svekkede evner: Årvåkenhet, dømmekraft
Promille: 1,0
Tilstand: Behagelig, følsom, følelsestom, kvalme, tretthet.
Påvirket hjerneregion: Hjernebark, forhjernen.
Svekkede evner: Hukommelse, koordinasjon – særlig finmotorikk.
Promille: 2,0
Tilstand: Humørsvingninger, sinne, tristhet, mani.
Påvirket hjerneregion: Hjernebark, forhjernen, lillehjernen.
Svekkede evner: Sosial atferd, visuelt fokus, fornuft, dybdesyn, tale, balanse.
Promille: 3,0
Tilstand: Aggressiv, følelsesløs, depressiv, døsig.
Påvirket hjerneregion: Hjernebark, forhjernen, lillehjernen, hjernestammen.
Svekkede evner: Temperaturregulering, blærekontroll.
Promille: 4,0
Tilstand: Bevisstløshet, koma, mulig død.
Påvirket hjerneregion: Hele hjernen.
Svekkede evner: Åndedrett, hjerterytme.
Promille +5,0
Tilstand: Høy sannsynlighet for død
Alkohol setter spor på kort og lang sikt
Både kroppen og hjernen betaler en høy pris for overdrevet alkoholinntak. Leveren kjemper for eksempel for å bryte ned alkoholen, og skaper i prosessen giftstoffer som fører til bakrus.
Over tid kan en stresset lever danne fett eller arrvev og slutte å fungere skikkelig. Hos alkoholikere kan alkoholinntaket føre til hukommelsessvikt.
På kort sikt virker alkoholen imidlertid bare vanndrivende, og den senere dehydreringen får hjernen til å krympe, noe som forklarer den tørre munnen og det dunkende hodet dagen derpå.