Vi har gjort det helt siden vi var nyfødte: Kvittet oss med den brunlige massen av ufordøyde matrester, tarmsekreter, vann og bakterier vi kaller avføring.
Men hvor ofte er det egentlig normalt å gå på do? Er det spesielle faresignaler du bør holde øye med? Og kan du gjøre noe konkret for å gjøre prosessen enklere?
Vi har spurt Christian Lodberg Hvass, som er overlege på avdelingen for Lever-, mage- og tarmsykdommer ved Aarhus Universitetshospital i Danmark og klinisk førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.
Han har forsket på tarmbakterier og tarmsykdommer på 20 år og har en inngående kunnskap om det ekstremt kompliserte organet, og hvordan du passer på det – for eksempel gjennom ernæring.
Han forklarer at en normal tarmfunksjon et vidt begrep som er overraskende vanskelig å beskrive på en enkel måte. Likevel kan han si noe om hvor ofte voksne bør gå på do. Faktisk mener han det er noe vi burde diskutere oftere.
«De fleste er enige om at barn skal ha seksualundervisning på skolen, men å kjenne kroppen sin omfatter også tarmfunksjonen. Mange tror de er alene om å ha tarmproblemer, eller alene om å synes det er ubehagelig å gå på offentlige toaletter – vi burde snakke mer om når noe er en normal tarm», sier han.
Se på form og konsistens
Han forteller voksne vanligvis har avføring 1–2 ganger om dagen, minimum tre ganger i uken og høyeste tre ganger om dagen. Samtidig spiller det en rolle hvilken konsistens avføringen har.
Her henviser han til en medisinsk guide som deler inn avføringen vår i sju ulike kategorier – den gode gamle Bristol-skalaen. Det beste er å ligge på 3 eller 4. Det vil si at avføringen skal være en pølseform med revner på utsiden eller en pølseform som er smidig og myk.
Til nød kan konsistensen ligge mellom kategori 2 og 5, så lenge det ikke er blod i toalettskålen eller du opplever smerter, kvalme, oppkast eller opphopning av luft.
Hold øye med disse advarselstegnene
Avviker avføringen eller avføringsmønsteret fra normalen, er det alltid viktig å vurdere om årsaken kan være sykdom, forklarer Christian Lodberg Hvass.
Han og kollegene jobber ut fra en rekke symptomer. Hvis du har et av dem, bør du alltid oppsøke lege:
- Nyoppstått og varig diaré eller forstoppelse.
- Blod i avføringen.
- Nattlig avføring.
- Vekttap.
Han understreker samtidig at du godt kan ha vondt i magen eller plagsom tarm selv om du ikke har en alvorlig sykdom – men det er lurt å få det avklart.
Slik passer du på tarmen
Christian Hvass har også et par generelle råd til hvordan du passer på tarmen gjennom livet, noe som for eksempel gjør toalettbesøk lettere.
Det er for eksempel viktig å tenke på hva du spiser. Studier viser nemlig at det er bra å følge myndighetenes kostholdsråd, selv om man ikke har tarmsykdommer eller andre problemer med tarmen. Det betyr for eksempel at du bør spise mest planter, særlig belgfrukter, og unngå sukker.
I en overgangsperiode kan det fiberrike kostholdet bety at du får mer luft i magen. Du får også et høyere avføringsvolum – men det er ikke noe problem.
«Man kan ha et høyt avføringsvolum på grunn av et høyt inntak av kostfibre. Studier har vist at det reduserer risikoen for tykktarmskreft med hele 50 prosent», sier Hvass.
Tips for å gå på do
Selve toalettseansen har han også et par råd til. Det har nemlig stor betydning hvordan du plasserer kroppen for å hjelpe avføringen ut av endetarmen.
Den ideelle høyden på toalettskålen – for å tippe bekkenet og rette ut endetarmskanalen – er bare 30–40 centimeter over gulvet. De fleste er mye høyere.
«De fleste toalettskåler er omkring 50 centimeter over gulvet, noe som passer dårlig til bekkenets anatomi. Det er en god idé å sette føttene på en skammel, slik at bekkenet endrer vinkelen», forklarer han.
Dessuten er atmosfæren i lokalet viktig, forklarer overlegen.
«Sørg for at det er ro og trygghet rundt deg, og at temperaturen er passende. Lukk døren – også for din egen skyld», sier han.