Hva sa du?
Samtalen går, men du klarer ikke å følge med, for det er vanskelig å høre hva som blir sagt.
Den følelsen er det nok mange som kjenner til.
Og nå viser en ny studie at en stor andel av verdens unge vil kunne kjenne seg igjen i det scenarioet i framtiden.
De er nemlig i faresonen for hørselsskade på både kort og langt sikt, konkluderer en studie som nettopp har blitt publisert i tidsskriftet BMJ Global Health.
Studien er basert på en vitenskapelig gjennomgang av forskning på området og tyder på at mellom 670 millioner og 1,35 milliarder tenåringer og unge voksne risikerer å skade hørselen.
To store syndere
Gjennomgangen bygger på data fra 19 046 personer i alderen 12–34 år fra tjue ulike land med middels eller høy inntekt. Forskerne som står bak studien, har kommet fram til konklusjonen ved å se på hvor mange av de unge som utsettes for lyd over 80 desibel i mer enn 40 timer i uka.
Et lydnivå på over 80 desibel er nemlig regnet som skadelig for hørselen.
Til sammenligning er lydnivået under en stille samtale på et bibliotek omkring 25 desibel.
Lyden fra trafikken på en støyende gate når vanligvis 50–60 desibel, mens støyen på en nattklubb og lyden av en boremaskin kan komme over 100 desibel.
Forskerne som står bak studien, konsentrerte seg om to ting som er forbundet med særlig høy risiko for hørselsskader.
Dels så de på lyden de unge ørene blir utsatt for når de bruker hodetelefoner og skrur opp lyden. Og dels det lydnivået som de unge opplever på barer, diskoteker og nattklubber.
Det er særlig høy musikk på utesteder og i hodetelefoner som gir høy risiko.
Ifølge studien er 23,8 prosent utsatt for hørselsskader fra hodetelefoner.
Det samme gjelder nesten halvparten av dem som utsetter ørene for høy musikk på utesteder.
Sneglehuset blir ødelagt
Terskelen for når lyden ødelegger hørselen, varierer fra person til person.
Men én ting er sikkert: Det er risikabelt å utsette ørene for høye desibelverdier lenge om gangen.
Det er særlig sneglehuset, cochlea, i det indre øret som blir påvirket av støy.
Illustrasjonen viser hvordan en lydbølge blir ledet inn i øret mot sneglehuset, eller cochlea. Her setter lydvibrasjonene de små hårcellene i bevegelse og gjør lydbølgene om til signaler som sendes videre til hjernen via hørselsnerven.
For inne i cochlea skaper lydvibrasjonene bevegelse i små hårceller som er festet til nervefibre. Dermed blir lydbølger gjort om til signaler som sendes til hjernen via hørselsnerven.
Men hvis de små hårcellene blir overlesset med høy lyd, kan de begynne å sende uregelmessige eller uklare signaler til hørselsnerven, og det kan få ødeleggende konsekvenser for hørselen.
For noen kan det kanskje høres voldsomt ut at over en milliard unge er i faresonen for å måtte leve livet på lavt volum.
Men faktisk stemmer det med andre estimater på området.
Verdens helseorganisasjon anslår at over femti prosent av alle mellom 12 og 35 år hører på musikk via «personlige lydenheter» med et volum som setter hørselen i fare.