Overgangsalder

Operasjon utsetter overgangsalderen

Røde kinn, svette og svingende humør – overgangsalderen kan merkes med det samme. Men de langsiktige følgene er mye verre enn hetetokter – de omfatter alzheimer og blodpropp. Nå skal en banebrytende operasjon utsette problemene med opp mot 20 år.

Røde kinn, svette og svingende humør – overgangsalderen kan merkes med det samme. Men de langsiktige følgene er mye verre enn hetetokter – de omfatter alzheimer og blodpropp. Nå skal en banebrytende operasjon utsette problemene med opp mot 20 år.

Silvia Jansen/Getty Images

En 50 år gammel kvinne setter seg ned på benken. Svetten drypper, og hun føler seg temmelig svimmel. Hun er i overgangsalderen, og dypt i hjernen hennes har nervecellene begynt på en drastisk utvikling som vil endre livet hennes.

Etter få minutter er kvinnen klar til å fortsette, men hun nøler. Da hun gikk ut av døren, hadde hun et klart formål med turen. Nå strever hun med å huske hva det var. En situasjon som denne er en del av hverdagen for mange kvinner.

Overgangsalderen – når kvinnens menstruasjon opphører og eggstokkene ikke lenger virker som før – er særlig kjent for å gi såkalte hetetokter, der blodet strømmer ut i ansiktet, og svetten pipler fram på pannen. Men forskerne har avslørt at den skjellsettende fasen medfører mye verre lidelser – overalt i kroppen.

45 til 55 år er den alderen hvor overgangsalderen typisk begynner.

Blant de verste av disse lidelsene er alzheimer. I løpet av noen få år kan overgangsalderen endre stoffskiftet i hjernen drastisk og sette i gang en nedbrytning av hjernens vev som ødelegger hukommelsen.

Inntil nå har utviklingen blitt ansett som en uunngåelig del av livet. Det er forskerne i gang med å endre. De har allerede begynt å teste kirurgiske inngrep og legemidler som kanskje kan utsette overgangsalderen med opp mot 20 år.

Hjerne snakker med eggstokker

En kvinnes fertilitet er avhengig av et fint avbalansert samspill mellom hjerne og kjønnsorganer.

Under en menstruasjonssyklus samarbeider hjerneområdene hypotalamus og hypofysen om å sende hormonet FSH til kvinnens eggstokker, som deretter setter gang i utviklingen av såkalte eggblærer.

Etter hvert som de vokser, skiller blærene ut stadig større mengder av kjønnshormonene østrogen og inhibin, som til slutt får hjernen til å bremse produksjonen av FSH.

Når blærene er tilstrekkelig store, og eggene i dem er modne, begynner hjernen i stedet å skille ut et annet hormon, som kalles LH.

Hormonet produseres kortvarig, men intenst, og når mengden er på sitt høyeste, får kvinnen eggløsning.

Med tiden eldes både hjernen og eggstokkene, og hormonbalansen endrer seg. Mengden av østrogen og inhibin faller, i takt med at eggstokkens blærer får problemer med å reagere på hjernens hormoner.

Samtidig daler mengden av LH, mens FSH-nivået stiger. Resultatet er at hjernen og eggstokkene ikke lenger kommuniserer skikkelig med hverandre.

Kvinnen har nå nådd overgangsalderen – og hun vil til syvende og sist miste evnen til å få barn.

Akkurat hvorfor kvinner gjennomgår denne prosessen, er fortsatt en gåte. De aller fleste dyr forblir fertile gjennom hele livet – tross aldring.

Noen forskere mener imidlertid at overgangsalderen kan gi kvinnen en fordel i forhold til å gi genene sine videre.

En teori går på at eldre kvinner er i større fare for å komme til skade eller dø under en fødsel, og derfor gir det bedre mening for dem å bruke energi på å passe barnebarna sine i stedet for å få flere barn selv.

Uansett hva forklaringen er, medfører endringen i hormonbalansen mer enn et tap i fertilitet.

Fallet i østrogenmengden er særlig problematisk fordi hormonet spiller viktige roller i blant annet regulering av kroppstemperatur, blodsukker og stoffskifte i hjernen samt vedlikehold av knokler, slimhinner og blodkar.

Og selv om over halvparten av alle kvinner ikke merker så mye til disse endringene når de finner sted, kan de gi problemer på lang sikt.

Lavt stoffskifte skader hjernen

Østrogen får hjernens celler til å vokse og hjelper dem med å overleve, sende signaler og danne nye forbindelser med andre celler. Dessuten forebygger hormonet betennelse i hjernen og styrer energiforbruket.

Når østrogennivået faller i løpet av overgangsalderen, faller hjernens forbruk av den primære energikilden, glukose, med 20–25 prosent.

Den umiddelbare konsekvensen kan være at kvinnen får problemer med for eksempel å huske ord eller opplever en diffus fornemmelse av å miste kontroll. Men effektene på hjernen kan bli mye verre med tiden.

Forskerne har lenge strevd med å forstå hvorfor kvinner har om lag dobbelt så høy risiko som menn for å utvikle demenslidelsen alzheimer i løpet av livet.

En del av forklaringen er at kvinner lever lenger enn menn, men det forklarer ikke hele forskjellen.

© Lisa Mosconi et al.

Overgangsalder rammer hjernen

Hjernens energiforbruk faller markant under og etter overgangsalderen. Resultatet kan være skader på hjernen, som til syvende og sist fører til demenssykdommen alzheimer.

En gruppe forskere med hjerneforskeren Lisa Mosconi i spissen mistenkte i 2018 at overgangsalderen var nøkkelen til å løse gåten.

De undersøkte derfor en rekke kvinner i alderen 40 til 60 år for et proteinfragment i hjernen som kalles betaamyloid. Fragmentet kan skade hjernecellene og spiller en sentral rolle i utviklingen av alzheimer.

Resultatene avslører at avleiringen av betaamyloid var signifikant høyere hos kvinner i overgangsalderen enn hos menn i samme alder og kvinner, som fortsatt ikke var i overgangsalderen.

Kimen til alzheimer legges altså i nettopp denne alderen, selv om sykdommen først viser seg senere.

Forskerne vet fortsatt ikke akkurat hvorfor mengden av betaamyloid stiger, men noen studier tyder på at et synkende østrogennivå og et mindre glukoseforbruk øker hjernecellenes produksjon av det skadelige fragmentet.

Den nye kunnskapen er viktig fordi den kan føre til mer effektiv forebygging av alzheimer. Symptomene på alzheimer viser seg ofte først når kvinnen er i 70-årene, men det er nå klart at forebyggende tiltak bør skje allerede ved overgangsalderen.

Blodkar hungrer etter østrogen

Hjernen er slett ikke det eneste stedet i kroppen som blir rammet av overgangsalderen. En hel kjedereaksjon av skadelige endringer løper gjennom kroppen og øker risikoen for en rekke ulike sykdommer.

Blant annet begynner kvinnens kropp å lagre større mengder fett enn før, og samtidig blir en større andel av fettet lagret omkring buken.

Sammen med et generelt fall i fysisk aktivitet hos kvinner i denne alderen kan den ekstra fettavleiringen sette i gang dannelsen av større fettdepoter omkring bukhulens organer, blant annet leveren, bukspyttkjertelen og tarmene.

Nedsatt fertilitet, feil i kroppens termostat og gradvis nedbrytning av hjernens vev – overgangsalderen medfører et kaos i kvinnens kjønnshormoner, og det går utover alle deler av kroppen.

© claus lunau & shutterstock

Aldrende hjerne mister timing

I takt med at hjernen eldes, blir hjernecellene mindre følsomme overfor hormoner og andre signalstoffer. Hos kvinner medfører det at hjerneområdet hypofysen skiller ut mindre av hormonet LH, som er med på å koordinere igangsettingen av eggløsning.

© claus lunau & shutterstock

Ufølsomme eggstokker lager mindre østrogen

Akkurat som hjernen eldes eggstokkene, og de blir mindre følsomme overfor blant annet LH-hormonet. Samtidig daler antallet eggblærer, som står for å danne eggceller og skille ut viktige kjønnshormoner som østrogen, inhibin og AMH.

© claus lunau & shutterstock

Kroppens termostat sender blod til kinnene

Den synkende mengden østrogen påvirker blant annet hjernesenteret hypotalamus, som regulerer kroppens temperatur. Senteret blir mer tilbøyelig til å sende beskjed til hudens blodkar om å utvide seg, slik at kvinnen opplever såkalte hetetokter.

© claus lunau & shutterstock

Ekstra fett blokkerer blodårer

Endringen i hormonbalansen gjør at kroppen forbrenner mindre fett. Fettet blir i stedet lagret, og det skjer særlig på buken og omkring bukhulens organer. Med tiden kan det medføre avleiring av fett i blodkarene og dermed åreforkalking.

© claus lunau & shutterstock

Nerveceller forgifter hjernen

Et lavt østrogennivå påvirker hjernens stoffskifte, og det resulterer blant annet i en økt produksjon av stoffet betaamyloid, som skader hjernecellene og til syvende og sist kan gi alzheimer.

I samspill med det lave østrogennivået øker dette fettet risikoen for blant annet hjerte-kar-sykdommer og type 2-diabetes.

Mangelen på østrogen rammer også blodkarenes fleksibilitet og generelle helse fordi hormonet normalt signaliserer rett til cellene i karenes vegger for å aktivere normalt vedlikehold.

Overgangsalderen medfører derfor blant annet økt betennelse i karveggene, mindre effektiv reparasjon av skader på blodkar og en generell sammentrekning av blodkarene.

Alt dette øker risikoen for åreforkalkinger, og kvinnene vil ofte oppleve økt blodtrykk. Risikoen for å utvikle en blodpropp i hjernen fordobles også i løpet av de første ti årene etter at hun har nådd overgangsalderen.

Eggstokker fryses

De mange helsekonsekvensene har tvunget leger og forskere til å lete etter behandlinger. Det opplagte valget er å gi kvinnene ekstra østrogen, i og med at hormonet spiller en så sentral rolle i overgangsalderen, men dessverre er ikke løsningen så enkelt.

Legene har i årevis brukt østrogen i kampen mot overgangsalderens svekkelser, men behandlingen kan gi alvorlige bivirkninger som blodpropp, sykdommer i hjernens blodkar, demens og flere former for kreft, blant annet i eggstokker og i bryst- og livmor.

Bivirkningene er avhengig av om hormonet inntas via en pille eller om det smøres på huden, men kvinnen bør uansett vurdere dette nøye før hun kaster ut seg i en slik behandling.

20 prosent er risikoen for at en voksen kvinne utvikler alzheimer i løpet av livet.

En mye bedre løsning er å forhindre at kvinnen når i overgangsalderen. Og nettopp det forsøker engelske leger nå ved hjelp av kirurgiske inngrep. I 2019 gjennomgikk ni friske unge kvinner en operasjon: Legene fjernet litt vev fra den ene av eggstokkene deres.

Selve operasjonen tok en halv time og senere ble vevet skåret i tynne skiver og frosset ned. Når kvinnene en gang når overgangsalderen, skal vevet tines opp igjen og opereres inn på den gjenværende eggstokken.

Håpet er at vevet vil oppføre seg som det ville ha gjort i en ung kropp, og skille ut tilstrekkelig med hormoner, for eksempel østrogen. Dermed når ikke kroppen overgangsalderen.

En av legene som står bak den nye behandlingen, er Simon Fishel – en mann som også var med på å revolusjonere fertilitetsbehandlinger på 1980-tallet og 1990-tallet.

Fishel har store forventninger til operasjonen, men han understreker at effekten er avhengig av kvinnens alder på tidspunktet for den første operasjonen.

Hvis hun er 40 år, vil legene bare kunne utsette overgangsalderen med omkring fem år. Men hvis kvinnen bare er 25 år, og eggstokkene hennes derfor har mange gode år i seg enda, vil overgangsalderen kanskje bli utsatt med 20 år – dermed vil den først inntreffe når hun er 70.

I en ny behandling skal vev fra eggstokkene lagres i en nitrogenfryser i tiår.

© blue cinema/Getty Images

Om behandlingen virker, vil først bli avgjort om flere tiår, men det er god grunn til å tro at den vil ha en effekt. Selve operasjonen har nemlig lenge vært brukt i en annen sammenheng.

Når kvinner gjennomgår kreftbehandling, kan eggstokkene bli skadet, og derfor har kvinnen muligheter for å få fjernet en del av eggstokken før behandlingen, slik at den kan bli frosset ned og satt inn igjen etter behandlingen. En studie fra 2017 kunne dokumentere at ikke mindre enn 80 babyer hadde blitt til fra egg som kom fra gjeninnsatt eggstokkvev.

Resultatet viser at vevet kan bli fullt funksjonsdyktig igjen på tross av operasjon og nedfrysing.

Blod omstarter eggstokker

Det kirurgiske inngrepet er lovende – men det hjelper ikke kvinner som allerede er gått inn i overgangsalderen. Heldigvis arbeider greske forskere med en løsning. De har behandlet tre kvinner med såkalt blodplaterikt plasma.

Kvinnene hadde på grunn av overgangsalder eller tidlig aldring av eggstokkene ikke har hatt menstruasjoner på mer enn et år – og de kunne ikke få barn.

Det blodplaterike plasmaet består av blod fra kvinnene selv, med hvite og røde blodlegemer hadde blitt fjernet. Det som var igjen, var stort sett blodplater, som kan skille ut vekstfaktorer som normalt er involvert i blant annet dannelse av nye blodkar, regenerering av vev og kontroll av stamcellers utvikling.

Plasmaet ble sprøytet inn i kvinnenes eggstokker, og behandlingen ser ut til å ha satt gang i kjønnshormonene igjen – og alle tre kvinner har senere blitt gravide.

Forsøket er for lite til at det kan trekkes noen klare konklusjoner – og flere forskere er skeptiske til om det i praksis er plasmaet som satte i gang forbedringen.

Men det vekker håp om at legene om få år vil kunne omstarte eggstokkene og forebygge de lidelsene som overgangsalderen medfører.

Når en 50 år gammel kvinne i framtiden setter seg på benken fordi hun er sliten, vil den mest opplagte forklaringen kanskje ikke lenger være en hetetokt eller frustrasjon over hukommelsen – men i stedet en framskreden graviditet.