Menn er i sin alminnelighet sterkere enn kvinner, noe som kommer klart til uttrykk i form av langt bedre resultater innen idrettsgrener som krever en eksplosiv kraftutladning.
Det lengste sleggekastet som er målt, er 86,74 meter for menn, som kaster en slegge på 7,257 kilo, mens kvinnenes lengste kast ble målt til 79,42 meter med en slegge på bare fire kilo.
I direkte sammenlignbare disipliner presterer menn markant bedre når det kreves styrke, for eksempel i vektløfting, der menn har klart 165 kilo i støt mot kvinnenes 129 kilo, altså en forskjell på 29 prosent. Men mennenes fordel avtar når sportsgrenen stiller andre krav enn bare rå kraft, og kvinnene i tillegg kan ha fordel av lavere vekt. En 100-meter klarer menn bare ni prosent raskere enn kvinner.
Menn har en lignende moderat fordel i disipliner som krever utholdenhet, for eksempel maratonløp. Noen forskere har hevdet at kvinnene nyter godt av energireservene som ligger i de større fettdepotene. Men dette er omdiskutert.
I det årlige 217 kilometer lange Badwater Ultramarathon som løpes under ekstreme forhold i Death Valley i California, konkurrerer menn mot kvinner. Både i 2002 og 2003 ble løpet vunnet av Pam Reed, og i 2002 satte hun også ny rekord da hun kom i mål 4 timer og 42 minutter før mannen som ble nummer to.
I idretter der konsentrasjon og kontroll er viktigere enn rå kraft og hurtighet, er det vanskelig å måle resultatene mot hverandre fordi kvinner og menn sjelden konkurrerer på like vilkår.
Hva skyting angår, klarer kjønnene seg nesten like bra, og selv om de ikke skyter det samme antallet skudd, utgjør kvinnenes verdensrekord på 50 meter rifle i tre stillinger 99,0 prosent av mulig oppnåelig poengsum mot mennenes 98,8 prosent.
I grasiøse idretter som turn og isdans vil nok noen mene at kvinnene gjør det best, men nok en gang er det umulig å sammenligne resultatene.