Nyset er kroppens første forsvarslinje

Et nys er en refleks

Nesens portvakter – og de som setter i gang det hele – er ciliene, også kjent som flimmerhårene. Når et pepperfnugg eller pollenpartikkel trenger inn i neseboret, vibrerer flimmerhårene og aktiverer ansiktets følenerve, trigeminus-nerven.

Den galopperer et signal opp til hjernens nysereflekssenter i hjernestammen, som straks langer ut en ordre til ansikts-, hals- og brystmusklene: Nys nå!

Det hele foregår reflektorisk i det autonome nervesystemet, dvs. uten at vi tenker over det. For et nys er nettopp en refleks eller en automatisk reaksjon på en sansepåvirkning.

ATSJOO: Lys kan føre til nys

Reflekser har etter alt å dømme også en finger med i spillet når vi nyser etter å ha vært utsatt for et plutselig og skarpt lys. Det kan skje for ca. én av fire av oss og særlig når vi kommer fra et mørkt sted.

Syndromet heter ACHOO (Autosomal Dominant Compelling Helioopthalmic Outburst) eller fotisk lysrefleks, og selv om det ikke står fullstendig klart for ekspertene, mener man at det er snakk om en sammenblanding av nervesignaler fra nyse- og pupillrefleksen.

Nervebanene for de to refleksene ligger så nær hverandre at det er mulig for nervesignalene å blande seg. Hos folk med ACHOO går øyets signal om at pupillen er utsatt for sterkt lys derfor ikke bare rett opp i hjernens synssenter, men tar en omvei gjennom nysereflekssentret via en feil nervebane. Det fører til et nys.

Det finnes imidlertid også noen som mener at solnyset – som er arvelig – ikke bare skyldes en biologisk feil, men kan være knyttet til et spesielt gen. Men det er ikke blitt lokalisert ennå.

Slik utløser lys en serie av nys:

Ifølge den vanligste teorien skjer det en kortslutning mellom kraniets svakt isolerte nervebaner. Se forklaringen her.

Nys bærer snørrpartikler via slimsky

Uansett om man snakker om et solnys eller et vanlig nys, står det klart at nys også er smittebærere som kan frakte patogener fra person til person.

Ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har forskere utviklet en matematisk modell for nys og har oppdaget at den såkalte ”nysekyen” bidrar til å bære særlig de små snørrdråpene svært langt.

Små snørrdråper bæres hele 8 meter vekk på ryggen av en nysesky, mens større dråper lander opptil 2 meter fra et eksploderende ansikt.

Se et nys spre slimdråper i sakte film:

Snørdråpene svever på nyseskyen og søker som regel oppover, noe som gjør at det blir sugd inn i ventilasjonssystemer i for eksempel kontorer, sykehus og fly.

For at nyset skal smitte, krever det naturligvis at nyseren er infisert. Men da er risikoen til gjengjeld stor. Mange virus- og bakterieinfeksjoner, blant annet influensa og forkjølelse, smitter nemlig gjennom dråpekontakt.

Og spesielt barn og unge kan smitte andre, helt opp til en uke før sykdommen bryter ut.