Nyset er kroppens første forsvarslinje

Når mikropartikler angriper neseborene, forsøker kroppen å fjerne de inntrengende fiendene med et nys. Men noe så harmløst som sollys kan også få ansiktet til å eksplodere i en sky av slim. Vi svarer på spørsmålet: Hvorfor nyser vi?

Shutterstock

Et nys er kroppens ytterste vern.

Når f.eks. forkjølelsesvirus eller sjenerende støvpartikler angriper nesen, kanonerer kroppen ut mikropartiklene med et nys i opp mot 65 km/t.

Nyset fungerer i samarbeid med nesens slimhinne; den fuktige hinnen inne i neseborene, som hver dag produserer 1 liter tynt, vannaktig slim – eller snørr. Snørret smører og skyller innsiden av nesen, og lufttrykket fra nyset blåser blandingen av slim og mikropartikler ut og bort fra kroppen.

160 km/t og en rekkevidde på 8 meter. Få de raske faktaene her:

Et nys er en refleks

Nesens portvakter – og de som setter i gang det hele – er ciliene, også kjent som flimmerhårene. Når et pepperfnugg eller pollenpartikkel trenger inn i neseboret, vibrerer flimmerhårene og aktiverer ansiktets følenerve, trigeminus-nerven.

Bli klokere på den utrolige kroppen. Prøv et digitalt abonnement GRATIS i en måned.

Den galopperer et signal opp til hjernens nysereflekssenter i hjernestammen, som straks langer ut en ordre til ansikts-, hals- og brystmusklene: Nys nå!

Det hele foregår reflektorisk i det autonome nervesystemet, dvs. uten at vi tenker over det. For et nys er nettopp en refleks eller en automatisk reaksjon på en sansepåvirkning.

ATSJOO: Lys kan føre til nys

Reflekser har etter alt å dømme også en finger med i spillet når vi nyser etter å ha vært utsatt for et plutselig og skarpt lys. Det kan skje for ca. én av fire av oss og særlig når vi kommer fra et mørkt sted.

Syndromet heter ACHOO (Autosomal Dominant Compelling Helioopthalmic Outburst) eller fotisk lysrefleks, og selv om det ikke står fullstendig klart for ekspertene, mener man at det er snakk om en sammenblanding av nervesignaler fra nyse- og pupillrefleksen.

© tumblr

Nervebanene for de to refleksene ligger så nær hverandre at det er mulig for nervesignalene å blande seg. Hos folk med ACHOO går øyets signal om at pupillen er utsatt for sterkt lys derfor ikke bare rett opp i hjernens synssenter, men tar en omvei gjennom nysereflekssentret via en feil nervebane. Det fører til et nys.

Hør artiklene og få tilgang til det store arkivet – i app og på maskin og nettbrett. Akkurat nå er det gratis!

Det finnes imidlertid også noen som mener at solnyset – som er arvelig – ikke bare skyldes en biologisk feil, men kan være knyttet til et spesielt gen. Men det er ikke blitt lokalisert ennå.

Slik utløser lys en serie av nys:

Ifølge den vanligste teorien skjer det en kortslutning mellom kraniets svakt isolerte nervebaner. Se forklaringen her.

1. Lys påvirker pupillrefleksen

Skarpt lys får pupillrefleksen i øyet til å sende et elektrisk nervesignal inn til hjernen med beskjed om å trekke sammen pupillen. Signalet sendes via synsnerven.

Claus Lunau / Oliver Larsen

2. Nervesignal havner på avveie

Synsnerven ligger ganske tett opp til ansiktets følenerve, trillingnerven (oransje). Pga. dårlig isolering mellom de to nervebanene stimulerer nervesignalet fra pupillene begge.

Claus Lunau / Oliver Larsen

3. Trillingenerven utløser nys

Trillingnerven kontrollerer kroppens nyserefleks, og nervesignalet fra pupillene utløser derfor en serie på to-tre raske nys hos omkring 25% av befolkningen, de som reagerer på fotisk lysrefleks.

Claus Lunau / Oliver Larsen

Nys bærer snørrpartikler via slimsky

Uansett om man snakker om et solnys eller et vanlig nys, står det klart at nys også er smittebærere som kan frakte patogener fra person til person.

Ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har forskere utviklet en matematisk modell for nys og har oppdaget at den såkalte ”nysekyen” bidrar til å bære særlig de små snørrdråpene svært langt.

Små snørrdråper bæres hele 8 meter vekk på ryggen av en nysesky, mens større dråper lander opptil 2 meter fra et eksploderende ansikt.

Se et nys spre slimdråper i sakte film:

Snørdråpene svever på nyseskyen og søker som regel oppover, noe som gjør at det blir sugd inn i ventilasjonssystemer i for eksempel kontorer, sykehus og fly.

For at nyset skal smitte, krever det naturligvis at nyseren er infisert. Men da er risikoen til gjengjeld stor. Mange virus- og bakterieinfeksjoner, blant annet influensa og forkjølelse, smitter nemlig gjennom dråpekontakt.

Og spesielt barn og unge kan smitte andre, helt opp til en uke før sykdommen bryter ut.

Influensa-virus sprer seg sammen med de slimdråpene som slynges ut ved et nys. Her er det H1N1 svineinfluensa-partikler sett under et elektronmikroskop.

© NIAID/Flickr

Språkvitenskap: Nyset er oldnordisk

Å ”nyse” stammer fra det oldnordiske ”HNJÓSA”, som trolig er et lydmalende ord (onomatopoetikon). Vikingenes nys lød altså omtrent som i dag.

Les også:

Kroppen

Nanopartikler gir oss nattsyn

3 minutter
Kroppen

I hvilke sportsgrener er kvinner best?

2 minutter
Kroppen

Myte knust: Du kan godt nyse med åpne øyne

0 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!