Nye teknologier sikrer det totale kjønnsskifte

Med banebrytende kirurgi og hormonbehandlinger kan leger i dag gjøre menn til kvinner – og omvendt. Neste trinn er at den tidligere mannen selv blir i stand til å føde barn.

Med banebrytende kirurgi og hormonbehandlinger kan leger i dag gjøre menn til kvinner – og omvendt. Neste trinn er at den tidligere mannen selv blir i stand til å føde barn.

Shutterstock

Musikken dundrer ut av høyttalerne mens det imponerende lokalet er innhyllet i rødt lys. Den hvite spotlighten blir skrudd på og peker mot den smale catwalken der en blond mann i James Bond-antrekk går framover med raske skritt.

Paris Fashion Week 2011 er i gang, og blant stjernene på catwalken er den serbiske modellen Andrej Pejic.

Etter å ha vist fram James Bond-antrekket vender han tilbake til garderoben og ifører seg stiletthæler. Han inntar scenen igjen etter kort tid – nå som kvinne.

Gjennom hele livet har Andrej Pejic følt seg som kvinne, selv om alle offisielle papirer slår fast at han er mann. Han kler seg som en kvinne til daglig, og de androgyne trekkene hans gjør at det er vanskelig å avgjøre kjønnet når han er påkledd.

I motebransjen blir det kjønnsnøytrale utseendet hans brukt til både å vise fram kvinne- og herreklær. Men det skal det snart bli slutt på: Andrej Pejic har et brennende ønske om å legge sitt mannlige jeg i graven og i stedet leve et liv som kvinne.

© Shutterstock

Kjønnskromosomer avgjør kjønnet

Det biologiske kjønnet blir definert av kjønnskromosomene, som består av arvematerialet DNA. Det finnes to kjønnskromosomer – X-kromosomer og Y-kromosomer. Kvinner har to X-kromosomer, og hver av dem har 804 gener, mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom.

Y-kromosomet er lite og inneholder bare 63 gener. Biologiske menn med et X- og et Y-kromosom som også føler seg som menn, betegnes som ciskjønnede. Det samme gjelder kvinner med to X-kromosomer som føler seg som kvinner. Transkjønnede personer føler uoverensstemmelser mellom opplevd og biologisk kjønn.

Og Andreja er ikke alene om å ville endre kjønn. Bare i USA ble det i 2016 foretatt 3250 forskjellige typer kjønnsskifteoperasjoner – fra brystoperasjoner til endringer i underlivet – en stigning på 19 prosent sammenlignet med året før.

Alle disse operasjonene er et vitnesbyrd om at flere og flere mennesker innrømmer og gjør noe med at de føler at de er født i feil kropp, men stigningen er også en anerkjennelse av de imponerende inngrepene legene nå kan utføre.

Ikke bare klarer de å endre ansiktstrekk og kroppsformer – de kan også omforme kjønnsorganene slik at personen kan ha et tilfredsstillende sexliv med sin nye kropp.

Tenåringer bremser puberteten

Studier tyder på at mellom 0,1 og 0,5 prosent av verdens befolkning er transkjønnede. Det vil si at de ikke føler at kjønnsidentiteten stemmer overens med sitt biologiske kjønn.

En såkalt transkvinne er en mann som på tross av sine mannlige kjønnskromosomer, XY, samt typisk maskuline trekk og kjønnsorganer, likevel identifiserer seg selv som kvinne. På samme måte er en transmann en biologisk kvinne som føler seg som mann.

Andre er såkalt ikke-binære. Det vil si at de ikke definerer seg som enten mann eller kvinne.

De om lag 1,5 millioner transkjønnede i EU har fra naturens side ikke noen fysiske særpreg som skiller dem fra sine biologiske kjønnsfeller.

Forskjellen sitter utelukkende i hjernen, og nå har forskerne begynt å finne fram til de endringene i hjernens hvite og grå substans som kan være grunnen til at personen allerede fra den tidligste barndommen begynner å identifisere seg med det motsatte kjønn.

Røde områder viser hvor hjernene til transkvinner minner mer om kvinner enn om menn.

© Shutterstock

Kjønnsforvirring blir avgjort av genene

Begrepene kjønnsforvirring, kjønnsdysfori eller transkjønnethet dekker en medisinsk anerkjent diagnose for en person som opplever uoverensstemmelse mellom sitt biologiske og sitt opplevde kjønn. Spanske forskere undersøkte i 2011 deler av hjernens hvite substans og fant tre områder som var forskjellige hos menn og kvinner.

Hos transkjønnede kvinner hadde områdene større likhet med kvinner enn menn – altså hadde de transkjønnede en «kvinnehjerne» på tross av sitt biologiske kjønn. Resultater fra flere analyser tyder på at transkjønnethet ofte er genetisk bestemt – 62 prosent av forklaringen ligger i genene, mens de siste 38 prosentene skyldes miljø.

I den unge barnekroppen er forskjellen på gutt og jente veldig liten, og derfor melder identitetsproblemene seg først for alvor når barna nærmer seg puberteten.

Frykten for at kroppen skal utvikle seg i en retning de ikke kan forsone seg med, får stadig flere transkjønnede unge til å ta medisiner som bremser puberteten ved å undertrykke virkningen av de naturlige kjønnshormonene.

I Storbritannia har helsemyndighetene opprettet en klinikk, Gender Identity Development Service (GIDS), som hjelper barn helt ned til tiårsalderen med å finne seg til rette med kjønnsidentiteten sin i en kropp som vil det motsatte.

I London og Leeds behandler klinikken mer enn 800 barn med hormonblokkering, som setter kroppens naturlige produksjon av kjønnshormoner på pause og bremser puberteten i en periode.

Medikamenter som for eksempel histrelin er ofte brukt i Storbritannia og USA når unge tenåringer vil utsette puberteten; en liten ampulle med stoffet skytes inn i en muskel. Ampullen frigir det hormonblokkerende stoffet i en konstant dose, fram til den går tom etter om lag et år og må skiftes ut.

Histrelin påvirker hypofysen, en liten kjertel i hjernen som kontrollerer produksjonen av kjønnshormoner, og forhindrer at jentenes eggstokker øker produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen under puberteten.

Hos gutter forhindrer stoffet en stigning i produksjonen av testosteron i testiklene. I andre europeiske land får tenåringer tilbud om kjønnshormoner fra det motsatte kjønn – altså det kjønnet de ønsker seg – i stedet.

Hormonene motvirker kroppens naturlige kjønnshormoner.

Hjernen følger opplevd kjønn

De siste årene har forskere funnet både gener og endringer i hjernen som er karakteristiske for transkjønnede personer.

Grundig forskning viser at det er markante forskjeller på den anatomiske oppbygningen av hjernen mellom menn og kvinner, og allerede i 1995 kom nederlandske forskere fram til overraskende resultater da de studerte hjernene hos transkjønnede.

Dick Swaab fra Institutt for nevrovitenskap i Amsterdam målte størrelsen på et lite område i hjerne­-stammen som kalles BSTc, som er involvert i den seksuelle atferden og blant annet reagerer på de mannlige og de kvinnelige kjønnshormonene.

Forskeren og kollegene hans fant ut at BSTc var 44 prosent større hos menn enn hos kvinner blant de personene som identifiserte seg med sitt biologiske kjønn – også kalt ciskjønnede personer.

Men når forskerne målte området hos transkvinner – altså biologiske menn som føler seg som kvinner – viste det seg at størrelsen på BSTc var mindre enn hos de ciskjønnede mennene og svarte til størrelsen hos kvinner.

3D-printere, organtransplantasjoner og genmanipulering er forskernes nye verktøy i bestrebelsene på å gjøre menn til kvinner eller omvendt. Målet er at transformasjonen skal bli fullstendig, slik at tidligere menn en dag kan føde barn. Forskerne er nå godt på vei, og de har allerede fått sterile mus til å føde friske unger.

© Lotte Fredslund & Shutterstock

Eggstokk 3D-printes

En kunstig eggstokk (hvitt nett) 3D-printes i gelatin. Den podes med follikler (hvide bolde) – som omkranser forstadier til egg – fra hunnmus og legges i en petriskål med næringsvæsker.

© Lotte Fredslund & Shutterstock

Kunstige eggstokker opereres inn

Etter fire dager har folliklene etablert seg og har begynt å vokse. De kunstige eggstokkene opereres nå inn i sterile hunnmus som har fått fjernet eggstokkene sine.

© Lotte Fredslund & Shutterstock

Eggene modnes

Etter en uke har blodårer vokst inn i de kunstige eggstokkene. Folliklene skiller ut alle de hormonene som er nødvendige for at eggene skal modnes og føre til eggløsning.

© Lotte Fredslund & Shutterstock

Mus parer seg

Hunnmusene med de kunstige eggstokkene parer seg med hanner. I et forsøk ble tre av sju hunnmus gravide, og de fødte til sammen fem velskapte unger.

Fem år senere, i 2000, viste Swaab at størrelsesforskjellen på BSTc også innebar at området inneholdt dobbelt så mange nevroner hos menn som hos kvinner. Og igjen viste målingene at transkvinner hadde det samme lave antallet nevroner i BSTc som «fødte» kvinner.

Altså skilte transkvinnenes hjerner seg fra hjernene til deres biologiske kjønnsfeller. De minnet mer om hjernene hos det kjønnet de følte seg som. Forskerne undersøkte også transmenn, og her avspeilet hjernen også det opplevde kjønnet i stedet for det biologiske.

Transmennene hadde det samme høye antallet nevroner i BSTc som ciskjønnede menn.

Amerikanske forskere har klart å gjøre sterile mus fruktbare med kunstige eggstokker.

© Northwestern University

Siden den nederlandske studien har flere andre forskningsprosjekter slått fast at hjernene til transkjønnede personer ligner mer på personer av det opplevde enn av det biologiske kjønn.

Det gjelder blant annet hjernens hvite substans (en slags datakabler som sender informasjon på kryss og tvers gjennom hjernen), deler av den grå substansen (som bearbeider nye opplysninger omtrent som prosessor en i en datamaskin), samt tykkelsen på den foldede hjernebarken.

Forskerne mener at forskjellene oppstår allerede i barnets tidligste utvikling fordi kroppen enten ikke danner den normale mengden kjønnshormoner eller fordi hjernen ikke reagerer som vanlig på hormonene og ikke følger det vanlige, kjønnsbetingede utviklingsforløpet.

Derfor kan for eksempel en liten gutt få en hjerne som minner mer om hjernen til en jente, noe som også får ham til å føle seg som en jente og kan føre til at han med tiden blir en transkvinne. På samme måte kan en liten jente bli utstyrt med en typisk guttehjerne og utvikle seg til en transmann.

For Andrej Pejic var det ingen tvil om at hun var en kvinne i en mannskropp, og som 22-årig tok hun skrittet fullt ut og bestemte seg for å skifte kjønn.

I januar 2014 gjennomgikk hun en kjønnsskifteoperasjon som forandret kroppen hennes slik at den passet til forestillingen hennes om seg selv som kvinnen Andreja i stedet for mannen Andrej.

Modellen Andrej Pejić heter i dag Adreja. Her ser vi henne før og etter operasjonen i 2014.

© Getty Images

Brystene er første skritt

Omkring 95 prosent av de pasientene som gjennomgår en kjønnsskifteoperasjon, får endret brystene sine. Transmenn får fjernet sine opprinnelige kvinnebryster, mens transkvinner får brystforstørrende operasjoner.

Om lag 5 prosent gjennomgår dessuten plastikkirurgiske inngrep i ansiktet som gir dem mer kjønnskarakteristiske trekk. For eksempel gjøres haken og kjevene til transkvinner mindre ved at de underliggende knoklene skjæres til, mens transmenn kan få satt inn transplantat som gjør hake- og kjevepartiet kraftigere.

Bare en ganske liten del av alle kjønnsskifteoperasjoner omfatter inngrep i underlivet.

I USA ble det i 2016 bare foretatt 15 operasjoner der biologiske menn fikk fjernet testikler og penis og erstattet dem med en funksjonell skjede med kjønnslepper, en korrekt plassert urinrørsåpning og en klitoris, som er følsom fordi den er formet ut fra glansen til den opprinnelige penisen og har bevart alle nervebanene opp til den delen av hjernen som registrerer seksuelle stimuli.

Flere kvinner har født sunne barn med en transplantert livmor. Her ser vi en slik fødsel som foregikk i Dallas i USA i 2017.

© BSWHealth.com

Transplantert livmor bærer fram barnet

Den svenske kirurgen Mats Brännström fra Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg har foretatt mange livmortransplantasjoner på kvinner som enten er født uten livmor eller har fått den fjernet etter sykdom. I teorien burde det samme være mulig for transkvinner. De kvinnelige hormonene kontrollerer fosterets utvikling i livmoren, og disse kan transkvinnen få som medisiner. Transplantasjoner er fortsatt ikke utført på transkvinner.

Ifølge oversikten fra American Society of Plastic Surgeons ble det ikke foretatt noen kvinne-til-mann-kjønnsskifteoperasjoner i USA i 2016, men det foregår derimot mange andre steder i verden.

Bare ved St Peter’s Andrology Centre i London får ti kvinner hver måned fjernet skjeden, som blir erstattet med en penis, som er bygd opp av vev tatt fra andre steder på kroppen.

Og i Thailand har kjønnsskifteoperasjoner – både fra mann til kvinne og kvinne til mann – utviklet seg til en industri som henter pasienter fra Kina, Midtøsten og resten av Asia og omsetter for 25 milliarder kroner i året.

Og jakten på det komplette kjønnsskiftet blir stadig mer intensiv.

Legene har blitt flinkere til å skreddersy hormonbehandlingene til den enkelte pasient, operasjonene gjør de nye kjønnsdelene mer og mer naturtro, og med nye teknikker som genmanipulering, organtransplantasjon og 3D-printede organer er veien åpen for at det ikke lenger er avgjørende om man blir født som gutt eller jente.