Den utbredte oppfatningen av jomfruhinnen er at den er en form for plombering av skjeden som sprekker når en kvinne har sex for første gang. Men det er ikke riktig.
Ordet jomfruhinne er misvisende siden det er ikke snakk om en hinne som dekker hele åpningen. Derfor mener blant andre jordmødre at ordet skjedekrans er mer passende.
Studier avkrefter dessuten at skjedekransen kan avsløre om en kvinne er jomfru eller ikke. En kvinne uten en synlig, eller med en minimal, skjedekrans kan godt være jomfru.
Vev har ikke noe praktisk formål
Skjedekransen er et tynt, elastisk vev som sitter som en kant i åpningen av skjeden. Vevets størrelse varierer fra kvinne til kvinne og ser ikke ut til å ha noe praktisk formål.
Forskernes tror skjedekransen består av ekstra vev som har blitt til overs etter skjedens utvikling under fosterstadiet.
Jomfruhinner er helt ulike
1. Skjedekrans er åpen
De fleste kvinner har en skjedekrans med en åpning som sikrer utskillelse av menstruasjonsblod. Er skjedekransen tykk og åpningen liten, øker det risikoen for smerte ved første samleie.
2. Hinne blokkerer
En faktisk hinne kan dekke hele skjedens åpning og blokkere blant annet menstruasjonsblod, som da hoper seg opp. Opphopningen kan føre til smerter, og hinnen opereres derfor vekk.
3. Ekstra vev skaper problemer
Ekstra vev i midten kan danne to åpninger i stedet for en. Åpningene sørger for at menstruasjonsblod kan flyte ut, men vevet i midten gjør det vanskelig å ha samleie og bruke tamponger.
I enkelte tilfeller er skjedekransen faktisk en hinne som dekker hele åpningen av skjeden. Siden hinnen blokkerer for menstruasjonsblod, tamponger og samleie, blir den enten skåret hull i eller fjernet helt ved en operasjon.