Kvinne klør i håret

Nå kan vi skru av den djevelske kløen

For en desperat kvinne som led av kronisk kløe, ble det så ille at hun klorte hull i kraniet. Dermed satte hun vitenskapen på sporet av årsaken til kløe.

For en desperat kvinne som led av kronisk kløe, ble det så ille at hun klorte hull i kraniet. Dermed satte hun vitenskapen på sporet av årsaken til kløe.

Shutterstock

Rundt år 2000 ble en 38 år gammel amerikansk kvinne rammet av helvetesild i øyet, en smertefull sykdom der et herpesvirus infiserer synsnerven. Heldigvis ble sykdommen raskt brakt under kontroll, og smertene i øyet forsvant. Men så kom kløen.

Dag og natt klødde det intenst i høyre side av hodebunnen, og kvinnen klorte seg etter hvert til blods. Men da hun våknet en morgen etter et års uavbrutt kløing, var ikke hodeputen rød av blod slik den pleide – den var grønn.

Beskidt klud
© Shutterstock & Malene Vinther

Anne Louise Oaklander, som var lege ved akuttmottaket til Harvard Medical School i Boston, kunne forbløffet konstatere at kvinnen hadde klort hull i hodeskallen og nådd helt inn til hjernen.

Oakland undret seg over hvordan pasienten hadde kunnet skade seg selv så alvorlig uten å bli stanset av smerter. For å få svar på det studerte hun nervene i hodebunnen til kvinnen, og studien viste at 96 prosent av sansenervene i det området som klødde, hadde blitt ødelagt. Det eneste kvinnen kunne føle, var kløe.

I 2002 offentliggjorde legen oppdagelsen i et vitenskapelig tidsskrift, og det ble starten på en ny erkjennelse for forskere og leger: Kløe og smerte er to helt ulike følelser.

Mann i smerte
© Shutterstock

Hva er smerte?

Legene trodde tidligere at kløe var en mild form for smerte. Her kan du lese om de tre grunnleggende smertetypene og lære mer om hvorfor de oppstår:

Slik virker smerte

Omkring 8 prosent av verdens befolkning føler i dette øyeblikket at det klør et sted på kroppen – vanligvis på armene, ryggen eller beina. Og hver femte opplever på et tidspunkt av livet at kløingen blir kronisk og fortsetter i mer enn en måned.

I tillegg til å være irriterende kan kløe føre til søvnmangel og depresjon og påvirke livskvaliteten like alvorlig som smerter. Men de siste årene har forskerne trappet opp kampen mot kløen, og blant de nye våpnene er en genetisk saks som klipper over nervesignaler.

Muterte mus føler aldri kløe

Genetikeren Zhou-Feng Chen ble i 2007 den første som kunne fastslå at smerte og kløe er to ulike følelser. I laboratoriet sitt ved Washington University i USA studerte han mus med en genetisk mutasjon som hadde satt et protein i ryggmargen ut av spill.

Proteinet, GRPR, sørger for at nervesignalene fra en bestemt type nerver i huden kan bli sendt videre og nå hele veien opp til hjernen. I de muterte musene kom derfor nervesignalene ikke lenger enn til ryggmargen, og det hadde en tydelig virkning.

Menn og laboratoriemus

Når en bestemt type signaler fra huden ble blokkerte, kunne ikke musene føle smerte, men de kunne fortsatt føle kløe.

© Robert Boston & Shutterstock

Da Chen utsatte mutantene for smertefull behandling, som for eksempel å stikke dem med en spiss gjenstand under potene, reagerte de helt normalt og forsøkte å unnvike behandlingen. Men når forskeren i stedet smurte musene med kjemikalier som vanligvis får det til å klø, førte det nesten ikke til noen reaksjon hos de muterte musene.

Ettersom de muterte musene ikke kunne kjenne at det klødde, må kløe bli registrert av de følenervene som bruker GRPR i ryggmargen. Men siden mutantene fortsatt kunne føle smerte, kan ikke smertesansen bruke de samme nervebanene.

Evnen til å føle smerte og kløe er med andre ord to ulike sanser.

8 prosent av verdens befolkning opplever kløe akkurat nå, vanligvis på armer, bein eller rygg.

Selv om nervesignalene til kløe og smerte følger ulike nervebaner på vei opp til hjernen, oppfører de seg på samme måte når de ankommer. De to typene nervesignaler fungerer som en form for alarm som setter stort sett hele hjernen i arbeid, og dermed skiller kløe og smerte seg fra de andre sansene.

Hvis man for eksempel lar hånden gli gjennom myke gresstrå, blir berøringen registrert av følenerver som sender beskjed rett til følelsessenteret i hjernen. Deretter skjer det i realiteten ikke mer, med mindre pannelappene bestemmer seg for at vi skal reagere på en bestemt måte.

Men hvis hånden på sin vei gjennom gresset plutselig kommer i berøring med en brennesle, aktiveres kløenervene, og når disse nervesignalene ankommer hjernen, starter det en kaskade av reaksjoner.

Følelsessenteret fanger i første omgang opp fornemmelsen av kløe, men før pannelappene blir oppmerksomme på det, påvirker kløenervene andre deler av hjernen direkte, slik at humøret faller, stressnivået stiger og vi får en instinktiv trang til å klø oss for å dempe den ubehagelige fornemmelsen.

Formålet med kløe er, akkurat som smerte, å få oss til å reagere lynraskt og uten å tenke over det: for eksempel fjerne hånden fra brenneslene, slik at vi unngår irritasjon og blemmer på huden, og unngår å stikke hånden i brenneslene en annen gang.

Immunforsvaret får det til å klø

Når brennesler og myggstikk utløser kløe, skyldes det giftstoffer i kjertelhårene til planten og spyttet til myggen. Giftstoffene aktiverer immunforsvaret, som mobiliserer hele hæren av hvite blodlegemer for å uskadeliggjøre giftstoffene.

Forsvarsaksjonen koordineres ved at immuncellene og andre celler i kroppen kommuniserer med hverandre ved hjelp av kjemiske signalmolekyler. Et av dem er histamin, og det spiller en sentral rolle for kløe.

Brænnenesle-hudreasjon

Når vi kommer borti en brennesle, avgir den en gift som irriterer huden. Hvite blodlegemer går til angrep på giften og produserer signalstoffet histamin, som aktiverer kløenervene.

© Shutterstock

På tuppen av kløenervene i huden sitter det reseptorer som kan gjenkjenne og binde seg til histamin. Når det skjer, utløser det et nervesignal til hjernen som gjør oss oppmerksom på at det klør. Dermed får vi en advarsel om at noe ikke er som det skal.

Samspillet mellom histamin og histaminreseptorer i følenervene gjør det lettere for forskerne å studere kløe. De kan smøre histamin på huden til dyr eller mennesker og for eksempel undersøke hvor raskt kløingen oppstår og forsvinner igjen, eller hvordan intensitet er avhengig av mengden histamin.

Dessuten har det også gitt muligheter for å utvikle medisin mot kløe. Mange kløedempende midler er nettopp såkalte antihistaminer, som blokkerer nervenes reseptorer slik at de ikke reagerer på histamin.

Kløe har to ulike ansikter

Antihistaminer virker imidlertid bare mot den akutte kløen, som utløses av ytre påvirkninger. Vi kan også få en fundamentalt annerledes form for kløe, den kroniske.

Kronisk kløe oppstår for eksempel i forbindelse med psoriasis eller eksem og kan vare i månedsvis. Denne kløen lindres ikke av antihistaminer, og årsaken er at den utløses av en annen type nerver.

Vi har to typer kløenerver i huden. Den ene typen er de akutte kløenervene med histaminreseptorer i nerveendene, mens den andre, de kroniske kløenervene, er utstyrt med flere ulike reseptorer som binder seg til hver sin type stoffer.

Mucona-bønne klipper i kløenervene

De stoffene som aktiverer reseptorene i de kroniske kløenervene, dannes vanligvis i forbindelse med sykdom. Visse leversykdommer får for eksempel gallesyre til å hope seg opp i kroppen, og den binder seg til såkalte TGR5-reseptorer på de kroniske kløenervene.

Når underliggende sykdom aktiverer disse reseptorene, får hjernen beskjed om at det klør på huden selv om sykdommen ikke er relatert til huden. Og kløen vil fortsette så lenge sykdommen står på.

For kvinnen som klorte hull i kraniet, var kløetrangen så sterk at hun klorte opp såret i søvne tross flere lag bandasje. Først da hun ble utstyrt med en hjelm og fikk bundet fast hendene til sengen om natten, lyktes det å få et stykke transplantert hud til å gro fast.

Kronisk kløe skyldes ikke en ytre påvirkning av huden. Kløen fremkalles i stedet av sykdommer som også kan være lokalisert andre steder i kroppen enn i huden. Alt etter årsaken må kløen lindres med helt ulike medikamenter.

Psoriasis-fod
© Shutterstock

Kløende hudsykdommer lindres via immunforsvaret

Årsak: Ved hudsykdommer som psoriasis og eksem bruker immunforsvaret cytokiner til å reparere huden. Stoffet aktiverer også kløenervene.

Behandling: JAK-hemmere er en type legemidler som forhindrer at immunforsvaret danner cytokiner.

Forpint kvinne
© Shutterstock

Kløe fremkalt av angst kureres av antidepressiva

Årsak: Angst øker kroppens stressnivå og påvirker hormonbalansen. Noen av hormonene binder seg til reseptorer på hudens kløenerver.

Behandling: Angstdempende medisin, som for eksempel antidepressiva, demper angsten og dermed også kløen.

Nyrer
© Jose Calvo/SPL

Kløe fra urinforgiftning dempes i ryggmargen

Årsak: Nedsatt nyrefunksjon får urea til å hope seg opp i kroppen. Det kjemiske stoffet aktiverer bestemte reseptorer på hudens kløenerver.

Behandling: Såkalte nevropeptider påvirker kløenervene i ryggmargen og demper signalet til hjernen.

Lever i hånd
© SPL & Shutterstock

Kløe skapt av gallesyre behandles i tarmen

Årsak: Ved visse leversykdommer klarer ikke leveren å skille ut gallesyrer. De hoper seg derfor opp i kroppen og aktiverer reseptorer i hudens kløenerver.

Behandling: Legemidler med det aktive stoffet colestyramin binder gallesyren i tarmen slik at den skilles ut.

Kronisk kløe er vanskeligere å studere for forskerne enn den akutte fordi den utløses av mer komplekse stoffer enn histamin. Men nevrologen Robert LaMotte ved Yale University i USA har utviklet et effektivt verktøy til å studere den.

LaMotte brukte planten mucuna-bønne, som har sylskarpe hår som inneholder en såkalt protease, et enzym som klipper opp proteiner. Enzymet i mucuna-bønne har særlig appetitt på en av de reseptorene som sitter på de kroniske kløenervene, og gnager bokstavelig talt i reseptoren, slik at det utløses et nervesignal.

mucuna-bønne

Hårene på mucuna-bønnen inneholder et enzym som aktiverer de kroniske kløenervene. Kløen varer i om lag 15 minutter.

© Shutterstock

Med en pinsett tok LaMotte de små kjertelhårene og prikket dem en brøkdel av en millimeter inn i huden på forsøkspersonene. Studiene viste at kløen steg til maksimal styrke i løpet av to minutter og deretter falt gradvis, til den knapt kunne merkes etter 15 minutter.

Kronisk kløe er altså i prinsippet akutt og forsvinner raskt igjen, men det skjer dessverre ikke når kløen skyldes sykdom, fordi kroppen da fortsetter å produsere de stoffene som fører til kløen.

Gensaks skrur av kløen

Den nye kunnskapen om kløe har gitt forskerne mulighet til å utvikle mer effektive legemidler. Den mest lovende nye behandlingen vil kunne lindre alle former for kløe. Behandlingen retter seg mot et bestemt protein, Nav1.9, som er nødvendig for at kløenervene kan avfyre nervesignalene sine.

I 2018 satte biokjemikeren Frank Bosmans ved Universitetet i Gent i Belgia genet bak Nav1.9 ut av spill hos mus ved hjelp av genteknologi. Resultatet var at musene stort sett ikke klødde seg når de ble utsatt for kløeframkallende stoffer.

En ny krem skal hindre kløenervene i å sende signaler til hjernen.

Hos mennesker er det ikke mulig å fjerne evnen til å føle kløe helt. Cellebiologene Joshua Rosenthal og Juan Diaz Quiroz ved University of Chicago i USA arbeider derfor med en variant av Bosmans metode.

I stedet for å endre DNA-et, som hos musene, vil forskerne utvikle en salve som endrer RNA-et. RNA som brukes til å lage Nav1.9-proteinet, dannes bare når genet er aktivt.

Forskernes strategi er å utvikle en salve som er basert på det revolusjonerende genverktøyet CRISPR. Når man smører huden inn med den spesielle salven, går gensaksen i gang med å klippe opp RNA fra Nav1.9-genet, og resultatet er at kløenervene ikke kan sende signaler til hjernen før kremen er vasket bort etter noen dager.

Hvis det går som forskerne håper, vil ingen lenger trenge å klore seg selv til blods på grunn av ulidelig kløe.

Grønn farge
© Shutterstock