Som utgangspunkt er alle fostre feminine. Først senere begynner en spesiell prosess der guttefostre utvikler en penis. Hvis ikke prosessen aktiveres, fortsetter fostret som hunkjønn, og en jente blir født.
Den oppfatningen har levd i beste velgående siden 1940-tallet.
Men nå viser ny forskning at kvinnekjønnets begynnelse også er en aktiv prosess.
Avlivet myte: Mannlige kjønnsorganer krever mer
Den skjeve kjønnsteorien slo rot etter et forsøk på kaninfostre. Forskerne fjernet forstadiene til kjønnskjertler, som produserer testosteron, allerede i livmoren. Da kaninene ble født, var det med kvinnelige kjønnsorganer over hele linjen.
Forskerne konkluderte derfor med at fostre alltid fødes som hunkjønn hvis ikke noen spesielle gener danner de mannlige kjønnskjertlene.
Teorien fikk nytt liv da genetikere oppdaget SRY-genet i det mannlige Y-kromosomet. 5–6 uker inne i graviditeten danner genet et protein som setter fart på utviklingen av testikler og testosteron.
Forskerne trodde altså at alle fostre utvikler kvinnelige kjønnsorganer, med mindre SRY-genet aktiveres.
Men i 2017 oppdaget forskere fra USA et protein som aktivt bestemmer kjønnet for kvinnelige fostre – akkurat som for mannlige.
Begge kjønn fra samme mal
I et forsøk med mus har biologer nå vist at proteinet COUP-TFII er nødvendig for å fjerne de mannlige kjønnskjertlene hos hunner. Uten COUP-TFII fikk musene både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer.
Tidligere trodde forskerne at anleggene til mannlige kjønnsorganer forsvant fordi et foster ikke produserte testosteron. Men det er altså ikke nok i seg selv.
Oppdagelsen av COUP-TFII endrer dermed standardinnstillingen for fostre. I stedet for at begge kjønn begynner livet som hunnkjønn, viser studien at alle kommer fra samme kjønnsnøytrale mal.
Foster før uke 6
Indre kjønnsorganer: Anlegg til kjønnskjertler (1), anlegg til sædledere (2) og anlegg til eggledere (3)
Ytre kjønnsorganer: Glans (4) – som er anlegg til klitoris eller penishode
Hunnkjønn etter uke 6
Indre kjønnsorganer: Kjønnskjertlene utvikles til eggstokker, mens anleggene til sædledere visner hen.
Ytre kjønnsorganer: Glans utvikler seg til klitoris, og det dannes vagina og kjønnslepper.
Hannkjønn etter uke 6
Indre kjønnsorganer: Kjønnskjertlene utvikles til testikler, mens anleggene til eggledere visner hen.
Ytre kjønnsorganer: Glans utvikler seg til penis, og det dannes en pung som testiklene faller ned i.
Alle begynner livet med samme kjønn
I fostrets første uker er kjønnskjertlene fortsatt på forstadiet, og cellene omkring dem har anlegg til både eggstokker og testikler.
Omkring uke 5–6 velger fostret garderobe. Hvis SRY-genet brygger testosteron, forsvinner de kvinnelige kjønnskjertlene, og fostret blir en gutt. Hvis ikke, fjerner COUP-TFII de mannlige kjønnskjertlene, og ut kommer en jente.
Forskerne vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan proteinet COUP-TFII spiller rollen sin.
Men de vet at intet kjønn oppstår som standard. Uansett har kjønnsorganene krevd en spesiell innsats i livets begynnelse.
Les også vår artikkel ‘Hvor mange kjønn finnes det?’
Kjønnskromosom slår til med forsinkelse
Hver menneskelig celle inneholder 46 kromosomer med lange tråder av arvemateriale – DNA.
Kromosomene hører sammen i par, og når egget befruktes, får det lille forstadiet til et foster 23 kromosomer fra hver forelder.
De 22 kromosomparene – de såkalte autosomene – er like hos alle mennesker. Det siste paret kalles kjønnskromosomer, som hos kvinner består av to X-kromosomer. Hos menn består paret av en X- og et Y-kromosom.
I kromosomenes DNA ligger genene – kodefragmentene som for eksempel aktiverer produksjonen av et protein eller hormon i en celle.
Men mennenes Y-kromosom blir først aktivert når fostret er 5–6 uker gammelt. Inntil da utvikler fostrene seg likt – uansett kjønn.