Paul Michael Hughes/ Guinness World Records

Mutasjoner gir flat panne eller stor nese

Forskerne holder endelig på å knekke koden for ansiktets form. Ut fra en liten prøve av DNA kan de for eksempel avsløre om en person har en stor nese eller en spiss hake.

Den lille fordypningen ned fra nesa, filtrum, vitner om det puslespillet som finner sted i livmoren når ansiktet dannes – her samles alle de store trekkene i ansiktet.

Prosessen er ekstremt kompleks, og likevel er den så presis at nesen din for eksempel kan få nesten akkurat den samme formen som hos far eller mor.

Først nå har forskerne begynt å forstå hvordan genene dine er med på å forme ansiktet.

Tidligere var det bare mulig å se på noen enkelte gener og sammenligne dem med noen få utvalgte trekk som for eksempel bredden av munnen eller avstanden mellom øynene.

I dag kan forskerne analysere det komplette gensettet fra tusenvis av forsøkspersoner og sammenligne informasjon med nøyaktige 3D-skanninger av personenes ansikter.

Gener påvirker ansiktet

Ansiktet ditt blir dannet på fosterstadiet, og forskerne holder nå på å forstå nøyaktig hvordan fosterets gener fører til at det for eksempel blir dannet en stor nese.

Oliver Larsen

Stamceller vandrer i fostret

Genet KCTD15, som forskerne nettopp har koblet sammen med størrelsen på nesen, er med på å styre dannelsen av stamceller i den såkalte nevralkammen tidlig i fosterutviklingen. Når fostret er omkring en måned gammelt, vandrer stamcellene fra ryggen fram til forsiden av fostret.

Oliver Larsen

Signalstoffer fordeler arbeidet

Stamcellene koordinerer, ved hjelp av signalstoffer, hvem som skal danne hvilken del av ansiktet. Noen celler danner pannen og andre danner hakene. Noen blir til beinvev, andre til brusk eller kjertelvev. Genene styrer utskillelsen av signalstoffer og styrer dermed formen på ansiktet.

Oliver Larsen

Gener finpusser ansiktet

Cellene deler seg, og mengden av celledelinger i de ulike områdene avgjør formen på de enkelte delene av ansiktet. Forskerne mener for eksempel at genet KCTD15 kanskje er med på å styre hvor mye bruskcellene i neseskilleveggen deler seg, og dermed hvor stor nesen blir.

Oliver Larsen

I 2018 satte en gruppe amerikanske og belgiske forskere en ny standard på feltet.

De tok for seg DNA og 3D-bilder fra 2329 europeere og så på om det var noen DNA-sekvenser som var forbundet med bestemte ansiktstrekk.

De fant først 38 sekvenser som med høy sannsynlighet var knyttet til ett eller flere ansiktstrekk.

Deretter testet de resultatet på 1719 nye ansikter og reduserte tallet til 15 sekvenser.

© Claus Lunau

En endring nær genet TBX15 gir en spiss panne.

Rød: Mer framskutt enn gjennomsnittet
Blå: Mer trukket tilbake enn gjennomsnittet

© Claus Lunau

En endring nær HOXD1 gir store lepper.

Rød: Mer framskutt enn gjennomsnittet
Blå: Mer trukket tilbake enn gjennomsnittet

© Claus Lunau

En endring i KCTD15 gir en stor nese.

Rød: Mer framskutt enn gjennomsnittet
Blå: Mer trukket tilbake enn gjennomsnittet

© Claus Lunau

En endring nær DLX6 gir en spiss hake.

Rød: Mer framskutt enn gjennomsnittet
Blå: Mer trukket tilbake enn gjennomsnittet

© Claus Lunau

En endring nær RPS12 gir en flat panne.

Rød: Mer framskutt enn gjennomsnittet
Blå: Mer trukket tilbake enn gjennomsnittet

© Claus Lunau

En endring i CASC17 gir en flat nese.

Rød: Mer framskutt enn gjennomsnittet
Blå: Mer trukket tilbake enn gjennomsnittet

De oppdaget for eksempel at folk med DNA-basen guanin på et bestemt sted ved genet KCTD15 hadde en mer framskutt nesetipp enn folk som i stedet hadde basen adenin på det samme stedet i DNA-et.

I alt 7 av de 15 sekvensene var forbundet til nesens form, og det er forskerne godt fornøyd med.

Nesens form er vanskelig å utlede fra kraniet, og derfor vil den nye oppdagelsen være en stor hjelp i straffesaker, eller når vi vil rekonstruere fortidsmennesker.