Det er godt mulig å bære på sin ufødte tvilling i kroppen. Syndromet kalles på latin fetus in fetu, som direkte oversatt betyr «foster i fostret». Det er imidlertid uhyre sjeldent og forekommer antagelig bare i omkring ett av 500 000 tilfeller.
Syndromet oppstår når et befruktet egg deler seg i to, noe som vanligvis resulterer i eneggede tvillinger. Men i enkelte tilfeller omslutter det ene fostret av ukjente årsaker det andre og tar det opp i kroppen.
Det fostret som har blitt fanget inn, lever deretter en tilværelse som en parasitt som får næring fra blodet til sin vertstvilling. Men som regel bukker parasitten under i løpet av graviditetens første tre måneder.
Vanligvis befinner parasittvillingen seg i mageregionen hos verten, nærmere bestemt bak bukhinnen, men den kan også sette seg i for eksempel hjernen eller brystkassen.
Fostret stikker fram som en svulst
I ni av ti tilfeller blir det uutviklede fostret oppdaget før vertstvillingen er halvannet år gammel, for eksempel fordi det kan ses som en svulst, eller fordi røntgenbilder avslører det. I noen tilfeller kan ultralydsundersøkelser allerede i graviditeten vise parasitten.
En uutviklet tvilling i kroppen er som regel plassert i bukhulen. Den kan ha anlegg til lemmer (1) og organer (2), men har aldri noen hjerne.
En fetus in fetu kan veie fra noen få gram og opp til to kilo, og det måler som regel mellom 3 og 25 centimeter i lengden. Fostret kan ha skjelett, hud, indre organer og kanskje også ansats til armer eller bein, men det er alltid uten hjerne.
