Hvis du gaper opp foran et speil, kan du kanskje se de to klumpene av lymfevev bakerst i munnhulen – mandlene dine.
Legene fjerner ofte mandlene til sine pasienter fordi der betente. Men mandlene er faktisk en del av immunforsvaret og er med på å fange virus og bakterier før de sniker seg inn i kroppen gjennom svelget.
Mandlene beskytter oss blant annet ved å produsere hvite blodlegemer, som hjelper kroppen med å bekjempe sykdommer.
Slik virker mandlene og drøvelen:
Mandlene
Hvor: Bakerst i munnen på begge sider av svelget.
Hva: Lymfevev, som er en del av immunforsvaret. Hindrer invasjon av bakterier og andre mikroorganismer. Lager også T-celler.
Drøvelen
Hvor: Bakerst i munnen like over tungen.
Hva: Mykt vev som hjelper med uttalen og sørger for at mat og væske ikke havner opp i nesa.
Inngrep er mere enn 3000 år gammelt
Mandlene varierer i størrelse fra person til person og er størst i forhold til resten av kroppen hos tre år gamle barn. Det er også som regel barn som får fjernet mandlene hvis de ofte er betente eller gjør vondt.
Fjerning av mandlene ble første gang beskrevet for mer enn 3000 år siden, og i dag blir de typisk brent eller skåret av under full bedøvelse.
Leger og forskere har lenge vært uenige om personer uten mandler har et dårligere immunforsvar. Forskning indikerer at barn som har fått fjernet mandlene, har en større risiko for sykdommer som influensa eller astma..