Legene erklærer krig mot svettelukt

Svette er en daglig plage for mange, men for noen er fuktigheten og lukten noe som ødelegger hverdagen. I kampen mot den luktende væsken skrur legene ned svetteproduksjonen med mikrobølger – og fjerner dårlig lukt ved å overføre svette fra en annen person.

Svette er en daglig plage for mange, men for noen er fuktigheten og lukten noe som ødelegger hverdagen. I kampen mot den luktende væsken skrur legene ned svetteproduksjonen med mikrobølger – og fjerner dårlig lukt ved å overføre svette fra en annen person.

Shutterstock

Mannen har ikke vasket seg under armene på flere dager. Den gamle svetten hans gir næring til millioner av bakterier som formerer seg uhemmet.

Legen skraper av en blanding av hudceller, bakterier og svette fra armhulen til mannen.

Deretter ber hun en annen person – pasienten – om å løfte armen og tørker av alt sammen i armhulen hans.

Det kan kanskje høres guffent ut, men allerede noen dager senere vil pasienten sikkert takke både legen og den svette mannen.

Bakteriene under donorens armer er av en godartet type som ikke får svetten til å lukte ubehagelig, og nå er de i full gang med å innta pasientens armhuler.

I løpet av kort tid har de utkonkurrert personens egne bakterier, som fikk svetten hans til å lukte, og så er det slutt på ydmykelsen ved å se folk rynke på nesa og trekke seg unna.

Den såkalte svettetransplantasjonen er én av metodene for å behandle svetteproblemer.

Mens den vonde lukten bekjempes med gode bakterier, kan mengden svette begrenses ved hjelp av nervegift og mikrobølger.

I 2016 fant kinesiske forskere et gen som kanskje åpner for svettens sluser og kan være nøkkelen til mer effektive behandlinger av svette.

Vi har to typer svettekjertler

Vi har omkring to–fire millioner svettekjertler av to typer.

De ekrine svettekjertlene sitter overalt på kroppen, men er spesielt tallrike på hender og føtter. De apokrine (røde) sitter blant annet under armene og rundt kjønnsorganer, brystvortene og anus.

Fordampet svette kjøler kroppen

Svette er avgjørende for at vi skal overleve, for det er den viktigste metoden vi har for å regulere kroppstemperaturen.

Hvis sola steker på en varm sommerdag, eller vi gir gass i treningsstudioet, blir kroppen varm, og da begynner vi å produsere svette.

Når svetten ligger på huden, blir den varmet opp av kroppen, slik at den fordamper. Dermed tar svetten varmen med seg opp i lufta, og kroppen blir avkjølt.

Hvis man derimot tørker av svetten med et håndkle, eller den bare drypper av deg, skjer det ingen fordamping og derfor ingen avkjøling.

Resultatet er at kroppen bare produserer mer svette for å holde kroppstemperaturen nede.

Produksjonen av svette kontrolleres blant annet av et lite område som kalles hypotalamus, som ligger i hjernens nederste del.

Området fungerer som en slags termostat som måler temperaturen av det blodet som flyter gjennom hjernen.

Hvis temperaturen er for høy, sender hypotalamus ut nervesignaler til de to–fire millioner svettekjertlene som ligger i huden stort sett overalt på kroppen – de mangler bare på leppene, forhuden og de små kjønnsleppene samt glansen på penis og klitoris.

Nervesignalet får svettekjertlene til å begynne å produsere svette.

2–4 millioner svettekjertler er fordelt ut over stort sett hele kroppen vår.

Men det er ikke bare høy kroppstemperatur som får oss til å svette.

Stress, angst, nervøsitet, smerte og andre sterke, negative følelser får en annen del av hjernen, det limbiske systemet, til å aktivere svettekjertlene.

Vi snakker for eksempel om «kaldsvette» eller om å «la noen svette», og de fleste har opplevd å få fuktige håndflater i stressede situasjoner, som for eksempel en første date.

Hjernen bestemmer når vi skal svette. Svetten kan enten utløses av varme eller av negative følelser som angst, nervøsitet og smerte.

© Henning Dalhoff

Hjernen måler temperaturen

Svetten styres av området hypotalamus og det limbiske systemet i hjernen. Hypotalamus måler temperaturen i blodet og setter i gang svetteproduksjonen når temperaturen blir for høy, mens det limbiske systemet får oss til å svette når vi føler angst eller nervøsitet.

© Henning Dalhoff

Nervesignal sendes ut

Signalene løper ut til svettekjertlene gjennom det autonome nervesystemets såkalt sympatiske del, som er utenfor vår bevisste kontroll. Vi har to typer svettekjertler, de ekrine (grønn) som munner ut rett i huden, og de apokrine (rød), som munner ut i en hårsekk.

© Henning Dalhoff

Nerver skiller ut signalstoff

Når signalet fra hjernen når fram til nerveenden (grønn), skilles signalstoffet acetylcholin (lyserød) ut like ved cellene i svettekjertelen (blå). Stoffet flyter den korte avstanden til en svetteproduserende celle og binder seg til overflaten, og dermed aktiveres cellen.

© Henning Dalhoff

Kjertler skiller ut svette

Svettekjertlene begynner å danne svette, som ledes gjennom den kanalformede kjertelen og ut til hudens overflate. Huden varmer opp svetten, som fordamper, og på den måten avgis kroppens overskuddsvarme til lufta. Hvis svetten tørkes av, dannes det ny svette.

Årsaken er omdiskutert, men litt fuktige håndflater skulle kanskje gi oss et litt bedre grep, og i et evolusjonært perspektiv kan det ha vært en fordel for forfedrene våre når de for eksempel jaktet på ville dyr eller klatret opp høye trær eller bratte knauser.

Men når svetten blir for voldsom, får de våte håndflatene stikk motsatt effekt.

Løgndetektorer måler svetten

De følelsesmessige svettetoktene skjer helt automatisk og kan ikke kontrolleres bevisst, og det har politiet i for eksempel USA lært å utnytte.

Myndighetene bruker noen ganger løgndetektorer som blant annet måler hvor mye den mistenkte svetter fra håndflater og fingertupper under avhøret.

Et løgnaktig svar på et spørsmål som «Skjøt du kjæresten din?» vil uunngåelig utløse en stressreaksjon som får svetten til å bryte fram.

I prinsippet er løgndetektorer veldig pålitelige fordi det er nærmest umulig å lyve uten at svetteproduksjonen øker.

Men problemet er at svetten også kan skyldes for eksempel angsten for å bli uskyldig dømt.

Når vi lyver, blir vi nervøse, og det får oss til å svette mer. En løgndetektor måler blant annet hvor mye folk svetter på fingrene.

© Shutterstock

Løper svetter tre liter i timen

Mange av oss kjenner til ubehagelig svettelukt og våte skjolder under armene, og studier har vist at mer enn hver femte oppfatter sin egen armsvette som et problem.

For de fleste er en deodorant nok til å begrense problemet, men for noen kan selv ikke den mest effektive deodorant holde lukten unna.

Andre svetter ekstremt mye – ikke bare fra armhulene, men for eksempel også fra håndflatene eller pannen – og blir gjennomvåte av sin egen svette slik at de må skifte klær flere ganger om dagen.

Hos omkring 3 prosent av befolkningen, eller opp mot 200 000 nordmenn, er problemet så alvorlig at legen stiller diagnosen hyperhidrose, det vil si abnormt høy svetteproduksjon.

Disse personene skiller ut fire–fem ganger så mye svette som normalt.

Et vanlig menneske avgir typisk 0,5-2 liter svette i løpet av et døgn, men ved hardt fysisk arbeid og høye temperaturer kan vi svette like mye på bare en time.

Den amerikanske maratonløperen Alberto Salazar er innehaver av den uoffisielle verdensrekorden i svette.

Under forberedelsene til OL i Los Angeles i 1984 trente han i et varmt rom for å forberede seg på den sterke varmen og brennende sola på løpsdagen.

Under treningen målte forskere en svetteproduksjon på 3,06 liter i timen, og under selve løpet produserte Salazar 5,43 kilo svette, noe som svarer til 8,1 prosent av kroppsvekten.

Sved består af 99 % vand.

© Shutterstock

99 % av svetten din er vann. Resten er...

Natrium: 900 mg/l
Urea: 300 mg/l
Kalium: 200 mg/l
Melkesyre: 90 mg/l
Kalsium: 15 mg/l
Magnesium: 1 mg/l
Ammoniakk: 0,5 mg/l

Hos personer som lider av hyperhidrose, skiller svettekjertlene ut mye mer svette enn normalt, uten noen naturlig grunn.

Tilstanden kan være svært plagsom. Det kan føre til dehydrering, og den våte huden kan føre til kroniske infeksjoner.

Dessuten er det for mange forbundet med skam at de hele tiden må tørke håndflatene eller skifte skjorte.

Problemet er dessuten selvforsterkende, for hvis man blir stresset over å svette, utløser det nervesignaler fra hjernen som får svetten til å bli enda verre.

Det kan føre til en ond sirkel som påvirker følelseslivet og hemmer personen sosialt.

Forskerne kjenner ikke den presise årsaken til lidelsen, som særlig rammer jenter. Lidelsen oppstår som regel i barndommen, men forverres i puberteten, og den kan vare hele livet.

Noen mener at en feil i nervesystemet overstimulerer svettekjertlene, mens andre heller til at tilstanden skyldes en ubalanse i hormonproduksjonen.

I 2016 fant kinesiske forskere fram til et gen som kanskje er den utløsende faktoren.

© Marizia Caproni/Università di Firenze

Kvinne svetter blod i ansiktet og på hendene

En dag i 2017 møter en 21 år gammel italiensk kvinne opp hos legen. Blodet renner nedover ansiktet hennes. Hun blør også fra håndflatene, men hun har ingen sår. Kvinnen forteller at blødningene har dukket opp i situasjoner der hun har følt seg stresset eller nervøs. Det har plaget henne gjennom tre år. I slike situasjoner er det normalt å svette, og legen stiller derfor diagnosen hematohidrose, blodsvette. Den mystiske sykdommen har bare blitt observert noen få ganger. Noen forskere mener at lidelsen kan skyldes at blod presses gjennom blodårene og ut i svettekjertlene og videre ut på huden, men årsaken er fortsatt ukjent.

Da forskerne sammenlignet antallet vannkanaler med aktiviteten til AQP5-genet hos 30 personer, der noen led av hyperhidrose mens andre var friske, viste teorien seg å holde stikk.

Hos pasientene med hyperhidrose var AQP5-genet tre ganger mer aktivt enn hos de friske personene, og pasientene hadde mer enn dobbelt så mange vannkanaler i svettekjertlene.

Nervegift gir tørre armhuler

Legene har allerede flere forskjellige behandlinger som på hver sin måte reduserer mengden av svette. Svette hender og føtter kan for eksempel behandles med vannbad med en svak elektrisk strøm.

Ifølge en teori erstatter det hudens salt-ioner, molekyler med elektrisk ladning, med aluminium-ioner som hemmer svetteproduksjonen. Virkningen holder i et par uker.

Bakterier vid en svettpor lever av näringsämnen i svetten. Vissa bakterietyper har avfallsprodukter som luktar illa.

© Shutterstock

En annen veldokumentert behandling er innsprøytinger med botox – som også brukes til å ut glatte rynker i for eksempel håndflatene eller under armene.

Botox er en nervegift som forhindrer hjernens nervesignaler i å aktivere svettekjertlene, og virkningen holder i opptil et halvt år.

En annen behandling steker svettekjertlene under armene ved å sende mikrobølger inn i huden.

Svettetransplantasjon fjerner lukt

Både de som svetter mye og de som svetter lite er utsatt for den dårlige lukten.

Paradoksalt nok lukter ikke svette noe i seg selv, og to betingelser må oppfylles for å framkalle den karakteristiske lukten.

For det første må svetten komme fra de svettekjertlene som kalles apokrine, og som primært sitter under armene og i skrittet.

De skiller ut en spesiell form for svette som i tillegg til de normale saltene også inneholder en del organiske molekyler som for eksempel melkesyre og urea.

Og for det andre må disse stoffene brytes ned av bakterier og gjøres om til illeluktende avfallsprodukter før svetten begynner å lukte.

Forskerne vet ikke hvorfor vi produserer en spesiell type svette i skrittet og under armene, men sannsynligvis er det en levning fra menneskets fortid, da dufter var en viktig del av de seksuelle signalene.

Sammensetningen av bakteriene under armene varierer fra person til person.

Av de bakteriene som trives i armhulene, er det særlig tre typer som får svetten til å lukte: Staphylococcus, Corynebacterium og Anaerococcus.

Hver har sin karakteristiske lukt, og jo større andel de utgjør av mengden bakterier, desto verre lukter svetten.

Corynebacterium får sved til at lugte

© Shutterstock

Tre bakterier får svetten til å lukte

Særlig tre bakterietyper produserer avfallsstoffer som får svetten vår til å lukte. Hver har sin egen karakteristiske lukt.

  • Corynebacterium: Lukter af geit.
  • Staphylococcus: Lukter af løk.
  • Anaerococcus: Lukter af karve.

Den belgiske legen Chris Callewaert fra University of California i San Diego i USA påviste i 2013 at bakteriefloraen i armhulene på ni forsøkspersoner var vidt forskjellig og hadde varierende kombinasjoner av de tre bakterietypene.

Det ga ham ideen om et forsøk som ble publisert i 2016.

Som forsøkspersoner brukte Callewaert 18 par nære slektninger, der den ene hadde alvorlige problemer med vond lukt under armene, mens den andre luktet mer nøytralt.

Han skrapet nå litt av bakteriefloraen av de velluktende personenes armhuler og smurte resultatet i armhulene på de illeluktende slektningene.

Et panel av eksperter med spesielt god luktesans fikk deretter i oppgave å snuse forsøkspersonene under armene med regelmessige mellomrom, og resultatene var svært overbevisende.

Hos 16 av de 18 parene oppnådde slektningen med de stinkende armhulene en markant forbedring av lukten allerede i løpet av et par dager.

Og virkningen holdt seg i minst tre måneder og noen ganger mer enn et år hos halvparten av forsøksdeltakerne.

Mye svette kan i de fleste tilfeller løses med deodorant. Hvis det ikke er nok, kan leger behandle kraftig armsvette med mikrobølger, mens fuktige håndflater i ekstreme tilfeller kureres ved å skjære over en nervebane.

© Henning Dalhoff

Mikrobølger brenner vekk svettekjertler

Med et håndholdt apparat sender legen mikrobølger inn i armhulen slik at underhuden varmes opp og svettekjertlene (blå) brennes vekk. Hudlegen Mark Lupin fra University of British Columbia i Canada undersøkte i 2012 31 personer som var plaget av svette. De ble behandlet to ganger med tre måneders mellomrom. Et år etter behandlingen svettet pasientene i gjennomsnitt 84 prosent mindre enn før.

© Henning Dalhoff

Deodorant bekjemper fukt og lukt

Noen deodoranter inneholder aluminiumssalter som lukker svetteporene, slik at svetteproduksjonen blir mindre. Deodoranter kan også inneholde stoffet nartriumhydroksid som gjør bakterienes avfallsstoffer om til salter, slik at den vonde lukten ikke kan fordampe. På billedet skaper spray fra en deodorant en propp i svetteporen.

© Henning Dahlhoff

Overskåret nerve gir tørre hender

Svette håndflater kan kureres effektivt med et snitt i siden av brystet. Det er nerveforbindelsen til hendenes svettekjertler som skjæres over. Inngrepet er komplisert og brukes bare i alvorlige tilfeller, fordi nervene passerer ryggraden, og det er risiko for å skade andre nerver.

Før du begynner å smøre deg inn i andre folks svette, kan det være en god idé å stikke en vattpinne i øret og se hva som blir med ut.

Hvis ørevoksen er hard og tørr, trenger du sannsynligvis ikke å bekymre deg for lukten fra armhulene.

Da har du nemlig en utgave av genet ABCC11, som har flere effekter enn å lage denne typen av ørevoks.

Den sørger også for at svetten fra de apokrine svettekjertlene har et lavt innhold av de stoffene som bakteriene gjør om til stinkende molekyler.

Denne genetiske varianten er vanlig i Asia, der problemer med svettelukt generelt er mindre enn i Vesten.

I Vesten er ørevoksen typisk myk og våt, og det er forbundet med svette armhuler.