Vi må venne oss til en ny og kjøligere virkelighet.
Studier fra Stanford University i USA viser nemlig at menneskets gjennomsnittlige kroppstemperatur gradvis har falt siden 1800-tallet.
Derfor holder vi i dag ikke 37 grader – men bare 36,6.
En halv million målinger viser fall
Flere forskere har i årenes løp vært kritiske overfor de 37 gradene, siden teknologien innen temperaturmålinger har nådd langt siden 1851, da den tyske legen Carl Reinhold August Wunderlich satte normalverdien for menneskets sunne kjernetemperatur.
Derfor bestemte forskerne fra Stanford University seg for å undersøke ulike datasett med til sammen en halv million temperaturmålinger fra årene 1860–2017.
Resultatet viste klart og tydelig at menneskets kroppstemperatur har falt.
Menn som er født i år 2000, er i gjennomsnitt 0,59 grader kaldere enn de som ble født i begynnelsen av 1800-tallet. Og for kvinnene er det tallet 0,32 grader – her er imidlerti første måling registrert først i 1890.
Les også:
Årsak ligger i utviklingen vår
Det er nærliggende. Men årsaken til temperaturfallet er ikke feilaktige målinger fra Carl Reinhold August Wunderlich.
Vi skal derimot vende oss mot vår egen utvikling for å få et svar, mener forskerne. Det har nemlig skjedd mye med den måten vi lever på og den maten vi spiser, noe som påvirker kroppen.
Dessuten har vaksiner og antibiotika styrket forsvaret mot sykdommer, slik at kroppen ikke trenger å skru opp temperaturen.
Fremtiden kan bli enda kaldere
Alt tyder på at kroppstemperaturen vår nå er 36,6 grader, men det er kanskje ikke et tall vi skal venne oss for mye til.
Forskerne ser nemlig ingen tegn til at tendensen stopper. Og selv om det naturligvis er en begrensning for hvor kalde vi kan bli, er det fortsatt uvisst hvor den er.
Kjernetemperaturen beskytter kroppen
Alle fugler og pattedyr har en varm og stabil kjernetemperatur, siden vi er varmblodige organismer som ikke lar omgivelsene bestemme hvor varme vi er.
Muskelaktivitet og omsetning av matvarer blir til varme, og hjernen sørger for at temperaturen holdes på et stabilt nivå.
Hvis temperaturen begynte å svinge drastisk, ville organene våre bli skadet.
Hypothalamus er kroppens termostat
Det er hypothalamus, i mellomhjernen, som regulerer kjernetemperaturen vår.
Fra sensorer i alt fra hud til ryggmarg får hypothalamus beskjed om temperaturforandringer.
Beskjeden kan for eksempel lyde på en stigning på 1 grad, og i det tilfellet sender hypothalamus signal til kroppens minste blodkar, arteriolene, om å utvide seg. Det gjør huden lett rødlig og øker svetteproduksjonen. Når svetten når hudoverflaten, fordamper den og forårsaker et varmetap.
Hvis hypothalamus får nyss om angrep fra virus og bakterier, sender den ut signaler om å heve temperaturen. Det skjer i praksis ved at blodkarene trekker seg sammen, og noen ganger ved sammentrekninger i musklene.
Det er derfor det noen ganger kan føles som om vi fryser når vi har feber.
