Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Kroppens organer samarbeider tett

Kroppens spesialiserte funksjoner er fordelt på en rekke forskjellige organer. Hvert av dem utfører noen få bestemte oppgaver. Men ofte arbeider to eller flere organer tett sammen i såkalte organsystemer for å håndtere mer komplekse oppgaver.

Det fins egentlig ingen entydig definisjon av hva et organ er. Normalt snakker leger om et vev som fyller en bestemt, spesialisert funksjon i kroppen. Etter denne definisjonen er spyttkjertler og blod også organer, mens folk flest som regel tenker på større og mer avgrensede vev som hjertet og nyrene når de tenker på organer.

Forvirringen blir bare større av at noen organer, som lungene, bare har en eneste funksjon, mens andre organer, som leveren, har en rekke forskjellige funksjoner. De fleste organer kan også bare løse en liten del av en større, overordnet oppgave.

Derfor må de samarbeide tett med andre organer for å løse hele oppgaven. Man snakker derfor om organsystemer – det kan for eksempel være fordøyelsessystemet, som blant annet består av de selvstendige organene magen og tarmene.

Menneskets organer: Overkropp

1 / 4

Uten en rekke forskjellige og svært spesialiserte organsystemer ville vi ikke kunne overleve. Hvert organ har sin rolle i en felles oppgave: å sørge for at kroppen overlever.

Organer er avgjørende for flercellede organismer, fordi de tillater noen deler av kroppen å spesialisere seg uten å måtte håndtere helt grunnleggende oppgaver.

Selv på celleplan kan man finne paralleller til organer, idet bestemte funksjoner ofte blir ivaretatt i avgrensede enheter, såkalte organeller. Store deler av stoffskiftet skjer for eksempel i mitokondriene, mens arvestoffet oppbevares og bearbeides i cellekjernen.

Denne fordelingen av oppgaver på bestemte organer og organeller er avgjørende for at så kompliserte vesener som mennesket har kunnet utvikle seg. De fleste organer styres ubevisst av hjernen gjennom det autonome nervesystemet. Hjertet kan for eksempel ikke påvirkes med bevisstheten, selv om man kan få pulsen til å stige ved å løpe opp en trapp eller tenke på noe uhyggelig.

Lungene kan derimot styres bevisst, for eksempel ved å holde pusten. Men når oksygenmangelen blir kritisk, vil den ubevisste kontrollen alltid overstyre det bevisste forsøket på å la være å puste.

Muskler og visse andre organer styres imidlertid stort sett bevisst, og alt etter hvordan man definerer det, fins det også organer, som tennene, som verken kan kontrolleres bevisst eller ubevisst.

Menneskets organer: Underkropp

1 / 4

Uten en rekke forskjellige og svært spesialiserte organsystemer ville vi ikke kunne overleve. Hvert organ har sin rolle i en felles oppgave: å sørge for at kroppen overlever.

Les også:

Kroppen

Sånn beskytter solkremen huden

3 minutter
Kroppen

Forskere: Vi har funnet et helt nytt organ

1 minutt
Mand holder om fedt på maven
Kroppen

6 grunner til å elske fettet ditt

3 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul