Kroppens organer samarbeider tett

Kroppens spesialiserte funksjoner er fordelt på en rekke forskjellige organer. Hvert av dem utfører noen få bestemte oppgaver. Men ofte arbeider to eller flere organer tett sammen i såkalte organsystemer for å håndtere mer komplekse oppgaver.

Kroppens spesialiserte funksjoner er fordelt på en rekke forskjellige organer. Hvert av dem utfører noen få bestemte oppgaver. Men ofte arbeider to eller flere organer tett sammen i såkalte organsystemer for å håndtere mer komplekse oppgaver.

Det fins egentlig ingen entydig definisjon av hva et organ er. Normalt snakker leger om et vev som fyller en bestemt, spesialisert funksjon i kroppen. Etter denne definisjonen er spyttkjertler og blod også organer, mens folk flest som regel tenker på større og mer avgrensede vev som hjertet og nyrene når de tenker på organer.

Forvirringen blir bare større av at noen organer, som lungene, bare har en eneste funksjon, mens andre organer, som leveren, har en rekke forskjellige funksjoner. De fleste organer kan også bare løse en liten del av en større, overordnet oppgave.

Derfor må de samarbeide tett med andre organer for å løse hele oppgaven. Man snakker derfor om organsystemer – det kan for eksempel være fordøyelsessystemet, som blant annet består av de selvstendige organene magen og tarmene.

Menneskets organer: Overkropp

/ 4

Åndedrettssystemets oppgave er å utveksle oksygen og karbondioksid mellom kroppen og omgivelsene. Lungene spiller en sentral rolle. De kan fylles med luft og tømmes som en blåsebelg via mellomgulvets bevegelser. Når vi puster inn, trekkes luften gjennom nesen ned i luftrøret, som forgrener seg i bronkiene. Luften ledes herfra ut til lungenes alveoler, der oksygenutvekslingen med blodet foregår.

Hud, hår og negler oppfattes sjelden som organer. Men huden utgjør faktisk et av våre største organsystemer. Den dekker hele kroppens overflate, avgrenser den
i forhold til omgivelsene og beskytter den mot ytre farer. Den er også tilholdssted for mange av nerveendene som gjør oss i stand til å føle blant annet trykk og temperatur. Neglenes oppgave er blant annet å fungere som en motvekt som øker trykket på fingertuppenes følenerver og gjør dem mer følsomme. Hår gir en ekstra beskyttelse på fuktige steder ved kjønnsorganene og armhulene, pluss at det varmeregulerer hodet.

Hjerte-kar-systemets primære oppgave er å transportere blodet rundt i kroppen slik at alle cellene får oksygen og næringsstoffer og blir kvitt karbondioksid og avfallsstoffer. Andre viktige funksjoner er å gi cellene mulighet til å kommunisere med hverandre via hormoner og opprettholde en konstant kroppstemperatur. Hjertet sørger for å pumpe blodet rundt i kroppen via et fint forgreinet system av blodårer. Disse kan deles inn i arterier, som fører det oksygenerte blodet fra hjertet ut i kroppen, og vener, som fører det oksygenfattige blodet tilbake til hjertet.

Nervesystemet er et komplisert nettverk av spesialiserte celler som kan danne elektriske signaler og videreføre dem til hverandre. Nervesystemet deles inn i det sentrale nervesystemet, som omfatter hjernen og ryggmargen, samt det perifere nervesystemet, der perifere nerver forbinder sentralnervesystemet med kroppens muskler, sanseceller og organer.

©

Organer er avgjørende for flercellede organismer, fordi de tillater noen deler av kroppen å spesialisere seg uten å måtte håndtere helt grunnleggende oppgaver.

Selv på celleplan kan man finne paralleller til organer, idet bestemte funksjoner ofte blir ivaretatt i avgrensede enheter, såkalte organeller. Store deler av stoffskiftet skjer for eksempel i mitokondriene, mens arvestoffet oppbevares og bearbeides i cellekjernen.

Denne fordelingen av oppgaver på bestemte organer og organeller er avgjørende for at så kompliserte vesener som mennesket har kunnet utvikle seg. De fleste organer styres ubevisst av hjernen gjennom det autonome nervesystemet. Hjertet kan for eksempel ikke påvirkes med bevisstheten, selv om man kan få pulsen til å stige ved å løpe opp en trapp eller tenke på noe uhyggelig.

Lungene kan derimot styres bevisst, for eksempel ved å holde pusten. Men når oksygenmangelen blir kritisk, vil den ubevisste kontrollen alltid overstyre det bevisste forsøket på å la være å puste.

Muskler og visse andre organer styres imidlertid stort sett bevisst, og alt etter hvordan man definerer det, fins det også organer, som tennene, som verken kan kontrolleres bevisst eller ubevisst.

Menneskets organer: Underkropp

/ 4

Lymfesystemet beskytter mot mikroorganismer og andre fremmedlegemer. Det skjer ved å benytte immunsystemets mange ulike hvite blodlegemer, som transporteres rundt til alle celler av blodårene og lymfekarene. De hvite blodlegemene dannes i beinmargen, og noen av dem hoper seg opp i kroppens 500-600 lymfeknuter, hvor de spesialiserer seg på å gjenkjenne et bestemt fremmedlegeme. Milten spiller også en viktig rolle i immunforsvaret ved å produsere antistoffer og fjerne uskadeliggjorte mikroorganismer. Til slutt kan skjoldbruskkjertelen og mandlene nevnes, som også er involvert i kroppens immun- og lymfesystem.

Musklene deles anatomisk og funksjonelt inn i tre typer: skjelettmuskler, hjertemuskler og glatte muskler. Mennesker har 639 skjelettmuskler som er forbundet med knoklene. Siden de er under bevisst kontroll, kan vi bruke dem til å bevege oss med. Deres spesielle oppbygning av vekselvis aktin- og myosinfilamenter gir dem et tverrstripet utseende. Dette er også tilfellet for hjertemuskelen, som imidlertid ikke er under bevisst kontroll, men i stand til å trekke seg rytmisk sammen helt på egen hånd. De glatte musklene er heller ikke under bevisst kontroll. De er både fysiologisk og anatomisk svært forskjellige fra de to andre muskeltypene. De styrer bevegelser i organene, som når magesekken trekker seg sammen, eller når blodårene utvider seg.

Skjelettets oppgave er å støtte og beskytte kroppen og sørge for at den kan bevege seg. En menneskekropp har 206 knokler – et levende organ som også står for produksjonen av røde og hvite blodlegemer. Knoklenes beskyttende funksjon er spesielt tydelig i brystkassen og kraniet. På mindre utsatte steder, som nese og ører, er knoklene ofte erstattet av brusk, som også ligger som en glatt overflate på knoklene i leddene. Knoklene er forbundet med musklene via sener, som er sterke, seige bånd av bindevev.

Kjønnsorganenes funksjon er å sikre reproduksjonen. I motsetning til nesten alle andre organer er de markert forskjellige hos menn og kvinner. Mannens kjønnsorganer består først og fremst av testiklene, der sæden produseres, prostata, som produserer sædvæske, og penis, som trenger inn i kvinnens skjede under samleie. Kvinnens egg produseres i eggstokkene. Etter eggløsning føres de gjennom egglederne, der befruktningen med mannens sæd normalt finner sted. Det befruktede egget fortsetter deretter ned til livmoren, der det fester seg og utvikler seg til et foster.

©