Forskjellige blodtyper skyldes at mennesker har forskjellige molekyler på overflaten av de røde blodlegemene.
Hos menneskene finnes det mange blodtypesystemer, men et av de viktigste når man skal finne passende bloddonorer, er det såkalte AB0-systemet.
Det finnes i alt fire ulike blodtyper i AB0-systemet:
- Blodtype A
- Blodtype B
- Blodtype 0
- Blodtype AB
Sukkermolekyler bestemmer blodtypen din
Mennesker med blodtype 0 (null) har et karbohydrat på overflaten av de røde blodlegemene som heter H-antigen.
Hos folk med blodtype A er det knyttet et sukkermolekyl til H-antigenet; dette heter N-acetylgalaktosamin.
Hos dem av oss som har blodtype B, er det sukkermolekylet galaktose som sitter fast på H-antigenet.
Mennesker med blodtype AB har følgelig både N-acetylgalaktosamin og galaktose knyttet til H-antigenet.
Mennesker med forskjellige blodtyper har forskjellige gener for de enzymene som fester sukkermolekylet til H-antigenet.
Mutasjoner er skyld i ulike blodtyper
A-genet koder for et enzym som fester N-acetylgalaktosamin til H-antigenet, mens B-genet koder for et enzym som påfører galaktosen.
Det var A-genet som eksisterte først, og B-genet er på et tidspunkt oppstått av A-genet ved tilfeldige mutasjoner.
0-genet er også oppstått av A-genet av nøyaktig samme årsaker, men i dette tilfellet har mutasjonene ødelagt genet, slik at det ikke blir lagd noe enzym i det hele tatt.
DNA-mutasjoner finner kontinuerlig sted på grunn av UV-stråling, kjemisk påvirkning eller feil I DNA-kopieringen ved celledeling.
Som oftest blir mutasjonene ikke videreført til neste generasjon fordi mange gener er livsnødvendige. Derfor kan et befruktet, men mutert egg ikke utvikle seg til et barn.