Forskjellige blodtyper skyldes at mennesker har forskjellige molekyler på overflaten av de røde blodlegemene.
Hos menneskene finnes det mange blodtypesystemer, men et av de viktigste når man skal finne passende bloddonorer, er det såkalte AB0-systemet.
Det finnes i alt fire ulike blodtyper i AB0-systemet:
- Blodtype A
- Blodtype B
- Blodtype 0
- Blodtype AB
Sukkermolekyler bestemmer blodtypen din
Mennesker med blodtype 0 (null) har et karbohydrat på overflaten av de røde blodlegemene som heter H-antigen.
Hos folk med blodtype A er det knyttet et sukkermolekyl til H-antigenet; dette heter N-acetylgalaktosamin.
Hos dem av oss som har blodtype B, er det sukkermolekylet galaktose som sitter fast på H-antigenet.
Mennesker med blodtype AB har følgelig både N-acetylgalaktosamin og galaktose knyttet til H-antigenet.
Mennesker med forskjellige blodtyper har forskjellige gener for de enzymene som fester sukkermolekylet til H-antigenet.
Mutasjoner er skyld i ulike blodtyper
A-genet koder for et enzym som fester N-acetylgalaktosamin til H-antigenet, mens B-genet koder for et enzym som påfører galaktosen.
Det var A-genet som eksisterte først, og B-genet er på et tidspunkt oppstått av A-genet ved tilfeldige mutasjoner.
0-genet er også oppstått av A-genet av nøyaktig samme årsaker, men i dette tilfellet har mutasjonene ødelagt genet, slik at det ikke blir lagd noe enzym i det hele tatt.
DNA-mutasjoner finner kontinuerlig sted på grunn av UV-stråling, kjemisk påvirkning eller feil I DNA-kopieringen ved celledeling.
Som oftest blir mutasjonene ikke videreført til neste generasjon fordi mange gener er livsnødvendige. Derfor kan et befruktet, men mutert egg ikke utvikle seg til et barn.
De ulike blodtypene er kjennetegnet ved sine antigener eller mangel på det.
Din blodtype gir deg fordeler
Det finnes også en del gener som ikke er direkte livsnødvendige, men som det kan være kjekt å ha. For denne typen gener kan man finne mennesker med en defekt versjon av genet, men de er som regel sjeldne.
Blodtype 0, som skyldes et defekt gen, er merkelig nok ikke sjelden: 39 prosent av det norske folk har faktisk blodtype 0. Det må altså være en fordel ved å ha det defekte genet.
En mulig forklaring er at antistoffene mot A- og B-formene av H-antigenet, som finnes i blodet hos personer med blodtype 0, spiller en rolle i kampen mot infeksjoner av visse bakterier, og beskytter mot malaria.
Imidlertid er mennesker med blodtype 0 mer følsomme overfor andre bakterier og kolera. Det er altså både fordeler og ulemper ved de funksjonelle genene A og B og det defekte genet 0, og det er årsaken til at alle tre genene eksisterer.
AB0-systemet deles av mennesker, sjimpanser, gorillaer, orangutanger og bavianer. Det oppsto en gang i en felles stamfar og finnes derfor hos disse artene i ulike utgaver som følge av mutasjoner.
Hos menneskene finnes det flere andre blodtypesystemer, mens andre dyrearter på sin side har helt andre blodtypesystemer.
Det viktigste blodtypesystemet hos hunder er eksempelvis DEA-1 – dog erythrocyte antigen.